Publisert: 13.08.16

Flere kraftverk går så dårlig økonomisk at grunneierne tvinges til å selge, sier lederen av Småkraftforeninga Knut Olav Tveit til Adresseavisa.

- Ideen var å utnytte de norske naturressursene, og samtidig sørge for at grunneiere fikk en ekstra inntekt og sikre bosetting, sier Tveit, som det siste året har fulgt salgene av norske småkraftverk tett, og ser at stadig flere utenlandske investeringsselskap ser en verdi i å investere i norsk kraftbransje. At både grunneiere og etablerte kraftselskap selger småkraftverkene sine, mener han understreker hvor tøff bransjen har blitt.

- Noen går så dårlig at de må selge. Andre selger fordi de ser at det er mer lønnsomt enn å drive selv, sier Tveit.


- Med disse signalene fra Småkraftforeninga, vil trolig Olje- og energidepartementet avslå konsesjonssøknaden til Sunnfjord Energi til sine planer for en videre kraftutbygging av Jølstra, spesielt av hensyn til den unike naturen, reiselivsnæringa, den spesielle storørretstammen og livsmiljøet til folket som bor i den vakre Astrup-bygda. Det er direkte ulønnsomt å bygge Jølstra kraftverk, mener Fiskeguiden no.

Snudd på hodet

Forklaringen på at selskap fra andre land velger å kjøpe norske kraftverk som sliter økonomisk, tror han er enkel. Selv beskriver han situasjonen som en bransje som sliter med lave kraftpriser, og hvor den enkelte eier må prøve å tilpasse seg som best man kan.


- De utenlandske selskapene kjøper fordi de har et annet blikk på bransjen. De er hjulpet av en høy eurokurs og lavere avkastningskrav. Det gjør norsk vannkraft til en trygg investering. I tillegg har norske myndigheter økt tilbudet, men ikke etterspørselen etter grønn energi. At småkraftsatsingen i Norge har blitt noe helt annet enn det politikere og gründere trodde, det er det ingen tvil om, mener Tveit.

Marginale inntekter

Han understreker at de utenlandske oppkjøpene er fullt lovlig. I tillegg mener han at de norske selskapene og grunneierne som av ulike årsaker velger å selge, må få lov til å gjøre dette til dem som byr høyest.


- Det går så dårlig for mange økonomisk, at selv om de får sertifikater, så vil inntektene være så marginale at man likevel velger å selge. Vi er inne i en fase der det ser mørkt ut, og det er et spørsmål om å overleve for mange, sier lederen.