Publisert: 01.12.16
Fastboende finnmarkinger har alltid ønsket å ha laksefisket i elvene for seg sjøl. Andre tilreisende norske sportsfiskere kommer i annen rekke og kan av og til føle seg diskriminert, og nå vil de lokale politikerne hindre at finske hytteeiere med selveiertomt ved Tanavassdraget får fiske på bekostning av lokale fiskere, slik de mener den nye avtalen mellom den norske og finske regjeringen vil fungere når den iverksettes i 2017.
Lokalbefolkningen må være med å bestemme
Stortingsrepresentantene Kåre Simensen (Ap), Marit Arnstad (Sp), Kirsti Bergstø (SV) og Torgeir Knag Fylkesnes ber nå om at den nye ny norsk-finske avtalen blir reforhandlet og at dette skjer i samarbeid med den lokale lakseforvaltningen.
Fastboende finnmarkinger har alltid ønsket å ha laksefisket i elvene for seg sjøl. Andre tilreisende norske sportsfiskere kommer i annen rekke og kan av og til føle seg diskriminert, og nå vil de lokale politikerne hindre at finske hytteeiere med selveiertomt ved Tanavassdraget får fiske på bekostning av lokale fiskere, slik de mener den nye avtalen mellom den norske og finske regjeringen vil fungere når den iverksettes i 2017.
Lokalbefolkningen må være med å bestemme
Stortingsrepresentantene Kåre Simensen (Ap), Marit Arnstad (Sp), Kirsti Bergstø (SV) og Torgeir Knag Fylkesnes ber nå om at den nye ny norsk-finske avtalen blir reforhandlet og at dette skjer i samarbeid med den lokale lakseforvaltningen.
- Hele lokalbefolkningen er i mot!
Stortingsrepresentantene viser til at det i høringsrunden er framkommet unison motstand mot avtalen blant dem som berøres av den. Regjeringen mener imidlertid at den nye avtalen bør gjøres gjeldende fra 2017.
– Det tyder på at regjeringen ikke har tatt høringsinstansene på alvor, og det er derfor behov for at Stortinget behandler saken, sier de fire stortingspolitikerne.
Den nåværende avtalen er fra 1990. Ifølge Klima- og miljødepartementet har den over tid lagt grunnlaget for et høyt fiskepress på laksebestandene.
– Den har også resultert i en omfattende fisketurisme som er til hinder for lokalbefolkningens tilgang til fiske. Den nåværende forvaltningen er dermed svært problematisk, skriver departementet 29. September, mens Fiskeguiden.no presiserer at de ikke med et ord nevner hvilke store lokale økonomiske næringsinntekter de har av fisketurismen.
Stortingsrepresentantene fra Ap, Sp og SV mener at utviklingen i lokalbefolkningens disfavør begynte allerede på 1970-tallet.
Siden da har følgende skjedd, mener de:
¥ Det er solgt mer enn én million døgnfiskekort på finsk side. De finske turistene har i den samme perioden tatt minimum en million kilo laks.
¥ Lokalbefolkningens tradisjonelle garnfiske er blitt kuttet med 25 prosent, og på norsk side har den samme gruppen i tillegg frivillig redusert sitt fiske med om lag 70 prosent.
¥ Sjølaksefisket er systematiske blitt utsatt for sterke kutt.
¥
Hevder at avtalen er lovstridig
Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) og Sametinget hevder at de har vært utelukket fra sluttforhandlingene om ny overenskomst, og disse er blitt gjennomført i hemmelighet av embetsmenn fra Norge og Finland.
– Et blindspor
– Det er ingen realisme å få med lokalbefolkningen på nye reguleringer, samtidig som man slipper til et betydelig antall nye fiskere som ikke er bosatt her, mener stortingspolitikerne.
-Det vil være et prinsipielt blindspor å gå med på at finsk eiendomslovgivning skal bidra til å øke fiskepresset i vassdraget gjennom at gruppen finske hytteeiere også gis rett til å drive fiske på norsk side av grenselinjen.
Fiskeguiden.no:
Diskriminering av søringer!
-Det er nå på tide at myndighetene rydder opp i de mange diskriminerende fiskekortordninger og forvaltningsregler som rammer tilreisende norske sportsfiskere som oppsøker fiskemulighetene i Finnmark og som tilfører fylket store næringsinntekter. Mange tilreisende sportsfiskere får av og til følelsen av å komme til et fremmed land når de skal løse fiskekort, mener Fiskeguiden.no.