Publisert: 20.10.17

Sammen med mine gode fiskekamerater, tegneren Sven Sønsteby og revyforfatteren Alfred Næss , som begge er borte, opplevde jeg fine øyeblikk på jakt etter ørreten på Hardangervidda. Her vil jeg dele deres tanker fra et gjennomblåst telt klokk 4 på morran på Vi Menn-turen for pensjonister for mange år siden. Mange fjelltravere kjenner sikkert igjen opplevelser som dette.

DYPT I KROKAVATN

Tekst: Alfred Næss. Tegning: Sven Sønsteby



Dypt i Krokavatn,

bak en knudret sten på bunn´,

står en gammel ørret -

stor og fet og rund.

Så en dag ved morgengry

farer skyggen av et fly

over bunnens lyse sand

i et vidde-vann.



Opp fra byens skodde

kommer fiskesultne menn.

På en lyngvokst odde

reises telt igjen.

Ut ifjellet kalde vind,

med et ørret-sug i sjel og sinn,

streifer de langs viddas vann -

6 forblåste mann.



Med den gamle ørret

ser det hele fra sin sten:

fiskestang og snelle,

vinterkledde ben.

Han er listig og erfar´n,

kjenner krok og bondens garn.

Han er sikker i sin sak;

gjør på ert et vak!



Skjelvende av iver

står de tapre fiskermenn.

De kaster og de hiver

om og om igjen:

flue, spinner mark og sluk

med trippelkrok og sølvblank buk .

Fisken smiler til sin viv:

Jøsses, for et liv!



Og han kan forklare:

Der er "Droppen", følg nå med -

den der vesle rare

er en "Åsen-skje"!

Under stenens pukkelrygg

står han der så stor og trygg,

ser at kast på kast på kast

bare sitter fast.



Og mot kveld er stenen

pyntet som et juletre;

metervis av senen

vifter lystig med.

Sakte går de fiskermenn

hjem til teltene igjen,

med nesa kald og blek som voks -

til fiskeboll´på boks!



Kan ved passende anledbinger synges på melodien: "Dypt i bondens aker - ".
Takk for turene, Sven og Alfred!

Eivind Fossheim.