Publisert: 29.03.10

Elveeiere og andre forvaltere av vassdrag som går med tanker eller planer om å anlegge fisketrapper eller fiskepassasjer for å forsterke svake bestander av laks, sjøørret og ferksvannsfisk, bør skaffe seg den nye håndboken til Reidar Grande. Siden den første laksetrappen ble bygget i 1872, finnes det i dag ialt 500 ulike typer av trapper og andre former for fiskepassasjer, hvorav flere mange av dem har vært en gedigen suksess. Reidar Grande har vært knyttet til DN i over 30 år, og i boken sin gir han oss et godt innblikk i planlegging, virkemåte og drift av fiskepassasjer. Foto fra fisketrappen i Aseggfossen i Steinsdalselva i Osen: Reidar Grande.

De fleste vet at en fisketrapp er en kunstig bygget oppgangsvei for fisk forbi en dam eller en naturlig hindring i et vassdrag. Det er kunnskaper og erfaringer fra bygging av fisketrapper som nå er samlet i en ny håndbok, gitt ut med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (DN).


Konstruksjon av fisketrapper krever god biologisk og teknisk kunnskap, og hver fisketrapp må tilpasses forholdene på stedet. Landets første fisketrapp ble ferdigstilt i 1872, og etter den tid er det bygget om lag 500 fisketrapper for anadrom laksefisk og innlandsfisk. Anadrom laksefisk gyter og har ynglestadiet i ferskvann, og lever vanligvis sitt voksne liv i saltvann.


I håndboka, som er gitt ut på Tapir Akademisk Forlag, gir forfatter Reidar Grande en oversikt over de mest brukte typene av fiskepassasjer og deres virkemåte, samt en innføring i sentrale faktorer for planlegging og drift av fisketrapper. Grande har vært tilknyttet DN i mer enn 30 år, og han har bred erfaring med spørsmål knyttet til etablering av fisketrapper.