Publisert: 16.08.10

Gyro-frie lommer i de øvre deler av Driva kan være årsaken til at en god del villaks gyter og at deres avkom vokser opp og vandrer til havs rene for lakseparasitter. Dessuten kan man ikke se bort fra at en del laksunger kan være mer eller mindre resistente mot gyroen. Det er lakseforskeren og genetikeren Kjetil Hindars forklaring overfor Fiskeguiden.no om hvorfor det fortsatt blir tatt så mye villaks i Driva. Les mer om det spennende prosjektet og Fiskeguidens møte med Håkan Backman (b ildet), en av de mange som forguder denne elva mellom trolske Romsdalsfjell. Foto: Eivind Fossheim.

Gyrofrie lommer

Når det kan være slike gyrofrie lommer i den øvre delen av vassdraget, kan det bero på at gyroen her har drept all yngelen og selv har gått til grunne som følge at de har utryddet vertsdyret sitt i slike lokale områder. Ny villaks har dermed kunnet gyte og få frem laksunger og smolt før lakseparasitten igjen har etablert seg her.

Laksesperre er en klok løsning med dagens kunnskaper

Med de kunnskaper vi har om villaksen og dens forhold til gyrodactylus salaris i dag, mener Hindar at det dristige prosjektet med en laksesperre 24 kilometer oppe i Driva for først å bli kvitt gyroen på oversiden og deretter fjerne den ved kjemiske virkemidler i resten av elva, er den beste måten å fjerne parasitten for godt.

Forsøkene med å utvikle en resistent villaks som kan leve med gyroen, som tidligere en beskrevet i Fiskeguiden.no, anser Hindar for interessant forskning, men han mener at en slik løsning er aktuell kun for Drammenselva og andre vassdrag der det er umulig å fjerne lakseparasitten på annen måte.

Normalt laksefiske også neste sommer

Seniorrådgiver Trond Haukebø ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal sier til Fiskeguiden.no at man er i full gang med å føre frem anleggsveier og prosjektere den planlagte fiskesperra som er vedtatt bygget 24 kilometer oppe i Driva. Siden anleggsvirksomheten vil skje vinterstid, får den ingen konsekvenser for laksefisket i Driva neste år, og heller ikke for laksefisket nedenfor sperra før vassdraget ovenfor er fritt for gyro om 5-7 år. Først når området ovenfor sperra er gyrofritt, kan den kjemiske behandlingen av vassdraget nedenfor sperra bli behandlet, sier Haukebø.

Genene til de tre sjøørret-variantene må sikres

Haukebø understreker at den gode, gamle Driva-laksen ligger godt lagret i genbanken til bruk når elva er gyrofri. Derimot har man ennå ikke i tilstrekkelig grad sikret genmaterialet av de tre variantene av sjøørret som finnes i vassdraget. Uansett om det gjelder villaks eller sjøørret, må vi være usedvanlig kritiske til alt materiale vi samler, sier Haukebø.
Han legger ikke skjul på at prosjektet med å rense Driva for gyro er en kjempeutfordring både teknisk og biologisk, men mener elva er verdt innsatsen, unik som den er.
Og forvaltningen trenger all mulig støtte for å lykkes, både fra elveeiere og sportsfiskere.

Den store og sterke Driva-laksen

Fiskeguidens redaktør er en av de mange som opplevde gullalderen i Driva:
- Dagene og nettene og spennende dueller med den store og sterke Driva- laksen for 50 år siden ligger gjemt i mitt hjerte.

Ved Leirhølen og Brohølen møter jeg Håkan Backman fra Upsala. Han er i Driva for femte gang. Kameratgjengen har fisket her hver bidige uke 32 i de siste 20 år. Etter sin fangst i fjor, med tre lakser på 6 kilo, 4,6 og 3,7 kilo, er også han Driva-frelst for livet. Alt så ut som villaks, og alle tre tatt på en 28 grams Toby-sluk i kobber og rødt, forteller nan Fiskeguiden.no, og setter kursen mot hytta og en ny kjempekveld med gjengen. Det blir ikke noe nattfiske. Fra midnatt til klokka 06 er det fiskeforbud for å spare sjøørreten.
Sola går ned bak fjella. Kveldsmørket faller inn over Leirhølen. I det mørket speilet ser jeg konturene av meg selv som i en drøm , her jeg sto med storlaksen min i gode, gamle dager.
Måtte flere få oppleve Driva på sitt beste. Om 15 år kanskje, om Haukebø lykkes med prosjektet sitt..