Publisert: 13.02.11

Aldri har det vært gjenutsatt så mye laks i norske elver som i fjor sommer. Bare på den eksklusive fiskeretten til Harald Lervik under Osfossen i Gaula i Sunnfjord ble 66 prosent av fangsten på 362 villaks satt tilbake i elva, forteller Atle Frøysland ( bildet) i FabelAktiv til Fiskeguiden.no. På fiskeretten blir det kun fisket med flue og sluk med krok uten mothakere, noe som er tatt godt i mot av sportsfiskerne, sier han.

Mark,flue eller sluk?

Eivind Fossheim i Fiskeguiden.no understreker at forvaltningen av lakseelvene her i landet har vært kritisert av internasjonale sportsfiskere i mange år. Mens andre land for lenge siden har innført fang og slipp-prinsippet for å ta vare på villaksen, har norske elveeiere tviholdt på det tradisjonelle matauk-fisket, med liten evne og vilje til å tilpasse fiskemetodene etter elvenes beskaffenhet. Selv på de mest ettertraktede fluestrekninger tillates fremdeles redskap som mark, sluk og blytunge tubefluer for å tilfredsstille mataukfiskernes trang til å fylle fryseboksene sine.

Freder vi elva, kan den dø

Villaksen er i fare i svært mange elver. Noen plasser er den direkte utryddet. I andre elver er gytebestanden altfor liten. Skal vi kunne bygge opp igjen svake bestander og berge villaksen på lengre sikt, må fisketrykket ned. Fredning er ikke veien å gå. Da kan elvene dø. Med fredning forsvinner mesteparten av livskvaliteten til den lokale sportsfiskeren, samtidig som sportsfiskere utenfra mister interessen for elvene.

Den lokale sportsfiskeren bør delta i forvaltningen

Det var de lokale sportsfiskere og ihuga elveeiere som sammen sørget for kultiveringsarbeidet i ” gamle dager”. Det var de som drev klekkerier og sørget for å fylle opp elvene med yngel og settefisk for å opprettholde villaksbestanden. Alle parter var med i forvaltningen. De lokale sportsfiskerne og elveeierne var en effektiv drivkraft både i kultiveringsarbeidet og ved sitt salg av fiskekort og oppsyn med fisket. Det samarbeidet bør fortsatt styrkes. Flere av våre beste elver, som Gaula i Sør-Trøndelag og Orkla viser verdien av dette.


For de fleste lokalmiljøer er lakseelva en uhyre viktig trivselfaktor. Det er en del av livskvaliteten som ikke må undervurderes. Bygdefiskeren – den lokale sportsfiskeren – må fortsatt være sterkt med i forvaltningen og ha like god adgang til herlighetene som pengesterke folk og selskaper utenfra.

Glem fryseboksen

På den annen side må bygdefiskeren innse at mataukfisket er slutt. Villaksen og fiskegleden og det sosiale samværet i elva må komme i første rekke. Glem fryseboksen! Fisketrykket må ned. Fremfor å frede hele elva eller redusere fisketiden, bør man se på redskapsbruken og hvilke sårbare partier som bør forbeholdes lettere fiske eller kanskje fredes. Og ikke minst – innføre fang og slipp - med bruk av kroker uten mothake, slik som under Osfossen I Gaula i Sunnfjord, skriver Eivind Fossheim i Fiskeguiden.no.