Publisert: 06.05.11
Millioner av lakserogn ble kunstig befruktet og gjemt i grusen i elver på Sørlandet. Det har vært et viktig tiltak i redningsaksjonen som har ført til at laksen nå er tilbake i flere Sørlandsvassdrag, heter det i en melding fra Direktoratet for naturforvaltning i dag. Kan slik rognplanting berge flere sårbare lakse-stammer? spør Fiskeguiden.no. Foto: Tore Wiers/LFI Uni MIljø.
– Omfattende kalking gjorde elvene mindre sure så forholdene igjen ble levelige for laks, men laksestammene i 18 vassdrag var allerede regnet som utdødd. Utsetting av lakserogn, men også settefisk og smolt, har vært viktige tiltak for å få laksen tilbake, sier seksjonssjef Øyvind Walsø i Direktoratet for naturforvaltning (DN) i et intervju med Roy Langåker.
Millioner av rogn
I arbeidet med å få tilbake laksen til Sørlandet, har forskerne studert utviklingen spesielt nøye i Tovdalselva og Mandalselva som renner gjennom Agderfylkene. Dette er to av elvene som mistet de opprinnelige laksestammene sine. Elvene har vært kalket siden 1996 og 1997. Samtidig startet arbeidet med å etablere nye laksestammer i vassdragene. Strategien var utsetting av fisk og rogn fra laksestammene i to nabovassdrag; Storelva i Vegårvassdraget i Aust-Agder og Bjerkreimselva i Rogaland.
I prosjektet har man spesielt satset på rognplanting, og har hentet rogn fra laksen i nabovassdragene. Lakserogna ble grunnlaget for oppbygging av stamfiskbestander i settefiskanleggene på Finså i Vest-Agder og Ims i Rogaland. I anleggene ble rogna kunstig befruktet og fikk utvikle seg til såkalt øyerogn. Om vinteren ble øyerognen ”plantet” i rognkasser i elvene. Rognkassene ble fylt med grus i samme størrelse som på gode naturlige gyteplasser, – verken for finkornet eller for grov. Rogna ble plassert i grusen ved hjelp av et plastrør, og plantingen ble gjort slik at rogna ble liggende i lommer i grusen som i en naturlig gytegrop.
– De siste ti årene er det plantet 4,3 millioner rogn i de to elvene. I dag har begge laksestammene sine tilbake. Prosjektet har vist at rognplanting er en effektiv metode for å reetablere laks i fisketomme vassdrag, sier Walsø.
Viktig lærdom
Det har vært et mål at prosjektet skal øke kunnskapen om rognplanting som metode. Derfor har det vært viktig å følge med på hvor mye av den utplasserte øyerognen som overlevde til yngel som kunne forlate elvegrusen. Overvåkningen har vist at overlevelsen stort sett har vært høy. De fleste årene har over 80 prosent av rogna overlevd. Unntakene var 2007 og 2008, da overlevelsen i Tovdalselva falt til kun 53 og 5 prosent. Forskerne forklarer den lave overlevelsen med dårlig kvalitet på rogna som ble brukt disse to årene.
– Prosjektet har lært oss at kvaliteten på rogna kan være langt viktigere enn mengden rogn som blir lagt ut. Det er nyttig lærdom som kan brukes i andre reetableringsprosjekter, forteller seksjonssjefen.
Forskjeller mellom elvene
Sørlandets største laksefangster ble tatt i Tovdalselva og Mandalselva før forsuringen tok knekken på villaksen i vassdragene. I dag er laksen altså tilbake i begge elvene. Kalking holder forsuringen i sjakk slik at laksen igjen kan leve der. Reetableringsprosjektet har bidratt til å bygge opp nye laksestammer. Likevel er det forskjeller i suksess mellom de to elvene.
I Mandalselva startet kalkingen i 1997. Tre år senere ble det tatt nær fem tonn laks her. Siden har fangstene variert fra seks til tolv tonn årlig. I Tovdalselva har utviklingen gått saktere. Kalkingen kom i gang i 1996, men først i 2005 ble det funnet yngel i hele vassdraget. Fram til 2004 lå fangstene under 350 kilo årlig. I årene etter har de variert mellom 1,1 og 1,6 tonn.
Må handle raskt
Forskerne som har fulgt utviklingen i de to elvene, har også forsøkt å forklare hvorfor gjenoppbyggingen av laksestammene har gått i så ulikt tempo. I Mandalselva er en viktig årsak at det i disse årene gikk et uventet stort antall gytelaks opp i elva. Dette var laks som man ikke kjenner opprinnelsen til. Avkommet fra denne gytefisken er i stor grad opphavet til dagens laks i elva. I utgangspunktet var planen å bruke laks av bjerkreimstammen i etableringen av ny laks i Mandal. En del av forklaringen på at dette ikke lot seg gjennomføre, var at det tok seks år før man fikk i gang produksjonen av rogn fra stamlaks hentet i Bjerkreimselva. I løpet av denne perioden var Mandalselva fylt opp med laksunger fra naturlig gyting av den ukjente laksestammen.
Forskerne konkluderer med at det er viktig å komme i gang med utlegging av rogn eller utsetting av fisk straks vannkvaliteten er god nok for laks, dersom man ønsker at en spesielt utvalgt laksestamme skal etablere seg i ei elv.
Kalkingen må fortsette
– I Mandalselva er laksestammen nå så sterk at vi kan slutte med rognplanting, mens Tovdalselva vil følge etter om få år. Kalkingen må vi derimot fortsette med for å holde forsuringen i sjakk, sier Øyvind Walsø.
For selv om 1990-tallet ga mindre sur nedbør enn tidligere, har den positive utviklingen i stor grad stoppet opp etter tusenårsskiftet. Derfor må det fortsatt kalkes for å opprettholde livskraftige og høstbare bestander av laks i Mandalselva og Tovdalselva, skriver Direktoratet for naturforvaltning.