Publisert: 26.05.11
Ingen slår markfiskeren Gunnar Indrebø fra Oslo. Første uka tok han en laks på 11,3 kilo i Bjøra. Det var hans 84. laks på over 10 kilo. Rekordfisken hans veide 23 kilo ferdig bløgga. Her forteller han Fiskeguiden.no om utstyret og fiskemetoden sin.
Storlaksfiske krever grovt utstyr
Du må ha skikkelig utstyr skal du jakte på kjempelaks, sier Gunnar Indrebø (59). Han benytter en 13 fot Vangen-stang, en Penn 7500 SS –snelle, 0.48 mm-sene og et blysøkke på mellom 30 og 40 gram, ved lettere fiske helt nede i 10 gram.
I de siste par årene har Indrebø også benyttet en 18 fot fluestang med haspelsnelle til markfiske. I elveløp med mye stein kan man lettere styre og bedre føle kontakten marken og søkket.
Til hovedlina fester han en oterhvirvel, med blysøkke festet på en 15 cm lang opphenger i det ene hvirveløyet og en tugge av 3-4 doggmark på en forsterket japansk 2.0- enkelkrok på en meterlang opphenger fra det andre hvirveløyet.
På fisketuren til Bjøra har han med seg 8 kilo doggmark. Tørt som det har vært i Oslo-omådet, fikk han hjelp av naboene til å vanne alt de har av plener slik at han nattetid kunne vandre rundt med lommelykt og plukke sine småkryp.
Doggmarken plasseres i bøtta med bjørnemose og blir godt behandlet før de ofres til storfisken. Indrebø forer den med melis, andre foretrekker kaffegrut.
Hva slags snelle du bruker, er ikke så viktig, mener mange. For Indrebø betyr den utrolig mye. Det gjør også stanga. Den måtte han kjøpe i USA for å føle seg trygg og fornøyd.
Oppdager han den minste skade eller svakheter på sena i eller knutene, kapper han snøret og monterer krok og søkke på nytt. -Ingen kapper så mye sene som jeg, sier han.
Dyktige fiskere har ingen hemmeligheter!
Gunnar er en altfor erfaren og dyktig sportsfisker til å holde hemmelighetene for seg selv. Det gjør bare de som ikke føler seg gode nok og frykter at andre og dyktigere fiskere skal overgå dem. Dette til tross for at de selv har fått sine tips fra andre fiskere eller har plukket dem opp i Fiskeguiden eller i bøker som blottlegger både fiskeplasser og fiskemåten. Mange fiskehistorier uten navngitte fiskeplasser er ofte oppdiktet, mener Fiskeguiden.

Rekordlaksen. Foto: Johan Danielsen
Skal du jakte på kjempelaks, må du fiske langs bunnen og helst nede i gytegropene der de store gubbene står, sier Gunnar. Det betyr at du må bli kjent med elva og fiske nettopp på disse standplassene.
Fisker med åpen haspel og uten tilslag!
Etter å ha kastet ut, slår ikke Gunnar over bøylen på haspelsnella. Han fisker med åpen bøyle og gir hele tiden ut snøre slik at marken slikker elvebunnen. Når marktugga går inn i gytegropene, der kjempelaksen står nå i den kalde forsommerelva, slipper Gunnar ut litt mer sene for å komme helt ned i lommene.
Enkelte ganger er det ikke lett å bestemme om det er laks eller moder jord du har på kroken, men med riktig utstyr og litt erfaring, tar man ikke feil.
Gunnar Indrebø gir ikke tilslag nå han kjenner laksen ta. Han teller til 20, - en øl, to øl, tre øl………tyve øl. Da strammer han opp snøret og laksen sitter. Laksen på 23 kilo hadde svelget marken. Kroken satt helt nede i magen, til tross for at biologer hevder at laksen ikke spiser når den er kommet inn i elva for å gyte.
Kjempelaksen brukte alle sine knep – det gjorde også Gunnar Indrebø
-Kjempelaksen dro rett inn i dypålen, kloss i land, nær meg. Det var umulig å presse den. Jeg ba noen fiskekamerater om å kaste stein for å få den til å flytte på seg ut, men istedenfor dro den oppover elva, fortsatt like kloss opp under land. Der sto den og stanget, bom fast. Med den tette vegetasjonen i land, hadde jeg ingen mulighet til å kjøre den på vanlig måte.
Laksen ville fortsatt ha stått der og stanget i elva, om vi ikke hadde kastet mer stein. Først da den ble truffet, dro den ut og nedover igjen slik at Indrebø fikk legge sidepress på storkaren for å trette den ut og deretter rygge og pumpe den inn.
Egentlig hadde jeg tenkt å lande den ved å ta tak i sporden, men dette lot seg ikke gjøre. Jeg måtte ha eksperthjelp. Den erfarne fiskeren Harry Ruben Lyder fra Ingøya i Troms kom meg til unnsetning. Han klargjorde kleppen,la den rolig ned ved bunnen og dro den så på land i det riktige øyeblikket, forteller Indrebø
Følte meg som å ha vunnet olympisk gull!
Hva følter så Indrebø etter denne opplevelsen? Jo, sier han på vårt tradisjonelle spørsmål,jeg føler meg som en idrettsmann som har vunnet olympisk gull etter å ha trent hardt i mange år for et øyeblikk som dette.
Viktig å bli kjent med elva
Indrebø kjenner Bjøra etter å ha fisket der i mange år, og er på plass på rett sted til rett tid. Altfor mange laksefiskere er opptatt med mat og drikke fremfor å være i elva i øyeblikket laksen biter, mener han.