Publisert: 01.06.11
Gunnar Olsmo fra Leikanger er glad som en guttunge der han lander laksen sin på 15,5 kilo på Skipenes nederst i Eidselva. Han viser oss flua har han komponert og bundet selv på en aluminiumstube med hår fra ekorn, bucktail og geit.
- Den har jeg tatt mye fisk på, i tillegg til rekordlaksen min på 19 kilo, sier han, og legger fra seg stanga etter å ha tatt kvoten sin. Gunnar er en dreven fluefisker. Kaster langt også. 40,6 meter var snittlengden da han ble nordisk mester i casting med enhåndsstang. Foto/reportasje: Eivind Fossheim
Ideelle forhold
Vi står ved Vereidehølen på Langeland sammen med lederen av Eid Sportsfiskelag, Svenn Morten Eikeset, Øyvind Bjørlo og Henning Langeland. Det er klarnet opp etter uker med ruskevær. Eidselva går stor og har 6 grader. Forholdene er ideelle.
De tunge skyene er borte. Lyset fra restene av kveldsola henger fremdeles i de snøkledde fjelltoppene . Marka og naturen rundt oss pruter av frodighet. Vi pigges opp av eimen fra heggen som blomstrer. Vasser i det duggvåte gresset i den friske nattelufta. Vi har det like kaldt som laksen i elva.
f. v. Øyvind Bjørlo, Henning Langeland, Svenn Morten Eikeset
Kleppesluk eller mark?
Svenn velger Kleppesluken, Øyvind og Henning rigger markstengene. I fjor hugg laksen på tredje kastet. Spente og forventningsfulle etter måneders oppladning står de med blikket spikret mot snøret, stangtuppen og elva der de saumfarer hvert bidige lasketak bak storstein, i strømkanten, de dype rennene og på bakstryken. Med følsomme hender er de klare til å gi ut snøre og deretter gi et kontant tilslag i det riktige øyeblikk.
Nattfiske med flue, sluk eller mark
Tidligere var det ikke vanlig å fiske laks om natta. Da hvilte elva. Dessuten mener mange at laks, ørret og harr er mest fokusert på insekter og andre ting de har over seg og kan se mot den lyse himmelen når det er mørkt. Mark må fisken lukte seg frem til. Sluk var det heller ikke mange som brukte nattetid tidligere.
. Så kan man spørre. Hvorfor skal man fiske om natta når man kan gjøre det om dagen? For de fleste er det vanskelig å fiske effektivt døgnet rundt.
Vakker laks
Godt samarbeid
Jeg har fisket i mange vassdrag og Eidselva er en av mine favoritter. Elva forvaltes godt takket være et glimrende samarbeid mellom elveeierne og sportsfiskelaget. Her er plass til både lokale fiskere og tilreisende. Miljøet er godt, både naturen rundt elva og det sosiale samværet blant fiskere flest . Viktig er det også at laksebestanden er bærekraftig. Det betyr gode fangstmuligheter.
Da laksen sto opp fra det døde
Jeg minnes mange fine fisketurer i Eidselva. Både rekordlaksen på 20,5 kilo. Den fikk jeg på et siste kast t før jeg skulle gå fra elva.
Jeg minnes godt da jeg som Dagsrevyens mann skulle markere lakseåpningen sammen med Kåre Knævelsrud. Innslaget må lages kvikt. Derfor måtte vi ta Kåres laks fra dagen i forveien opp av fryseren, tine den opp og henge på kroken. Med god skuespillerkunst laget Kåre det reneste lakseshow. Den stokk døde laksen virket mer levende enn i virkeligheten. Aldri har jeg fått så gode tilbakemeldinger på noen reportasje. Aldri har Eidselva fått bedre markedsføring.
Kjempelaks på egen flue
Mens jeg står der ved Vereidehølen og mimrer, blir jeg vekket av Svenn. Fra Skipenes meldes det om storfisk. Jeg kaster meg i bilen, men da ligger laksen allerede i fryseren til elveeieren Arild Andersen. Storfiskeren Gunnar Olsmo fra Leikanger har lagt vekk fluestanga og feirer fangsten sammen med resten av kameratgjengen.
Historien gjentar seg. Laksen må opp av fryseren, fiskeren triver fiskestanga og jeg knipser i vei. Jeg har sikret meg årets første storlaks. Føler den nesten som min. Som sportsfiskere flest gleder jeg meg like mye som Gunnar over storfangsten. Han må fortelle hele fiskehistorien enda en gang. Detaljert.
Hans selvkomponerte flue, som han selv har bundet, blir selvsagt studert nøye. Jeg kjennner sportsfiskere som kapper fortommen og gjemmer flua så snart storfisken er landet. Det gjør ikke Gunnar.
-På en 1,5 toms aluminiumstube starter jeg med myke ekornhår, deretter tar jeg litt bucktail for så å avslutte med noen lange, svarte geitehår. Ferdig blir flua 12 cm lang, forteller Gunnar.
Fest
For mange er laksepremiere en fest som starter lenge før midnatt. I Enningdalselva har de et rent underholdningshow på elvebredden. I Eidselva er det langt mellom fiskeplassene. De har ikke tid til å samles. Det gjelder å være klar på fiskeplassen når klokka slår 12. De fleste nøyer seg med å tenne et bål, gjør klart utstyret og legge opp strategien over en kaffetår.
Kjell-Tore Humborstad med laksen sin på 7 kilo. Foto: Eivind
Det er kjæresten min,det!
Under brua nedenfor Skipenes er Kjell-Tore Humborstad fra Kjølsdalen i ferd å lande sin første laks i år. Den er vrien. Nekter å gå ut av en sterke midtstrømmen. Men Kjell-Tore vinner duellen. En fin blanklaks på rundt 7 kilo.
Da jeg spør om navnet hans, kommer det kjapt fra jenta oppe på brua før han rekker å svare: - Det er kjæresten min, det !
En premiere-natt kan vel neppe avsluttes bedre enn med en vakker sølvblank laks og ei like vakker jente som er stolt over å ha en mann som opplever fiskelykke, verdens beste hobby...