Publisert: 12.01.12

Statens vegvesen har undersøkt 63 innsjøer for skader av vegsalt og fant i 28 av disse negative miljøkonsekvenser i form av tungt saltholdig bunnvann som kan påvirke fisk og andre vannlevende organismer.

– Vi tar disse funnene på alvor. Saltforbruket skal gå ned der det er saltet mer enn naturen tåler, sier direktør Lars Erik Hauer i Statens vegvesen.


Det er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som har gjennomført undersøkelsen "Vegsalt og tungmetaller i innsjøer langs veger i Sør-Norge" for Statens vegvesen. I 2010 ble det tatt vannprøver fra overflate og bunnvann i innsjøene. Disse er blitt undersøkt for salt, oksygeninnhold og metaller fra vegtrafikken. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2005.

Svakt økende

Undersøkelsen viser at miljøproblemene med sjikt av saltholdig og oksygenfritt bunnvann er svakt økende. Problemet er funnet i 28 av 63 innsjøer. Tilsvarende undersøkelser i 2005 viste problemer i 18 av 59 innsjøer. Av de 26 innsjøene som ble undersøkt i både 2005 og 2010, hadde 15 innsjøer sjikt av vegsalt begge årene. I tre av innsjøene fra 2005 er saltsjiktet nå borte.

Tar affære

Statens vegvesen har stort fokus på vannforurensning. Nå skal kunnskap fra forskningsprosjektet SaltSMART – som har forsket på hvordan man kan redusere bruken av salt på vegnettet – tas i bruk i den løpende driften av vegnettet.


– Vi gjør tiltak for å begrense saltbruken og vil se på hvilke strakstiltak vi kan iverksette der miljøbelastningene er store. Målet er å gjøre miljøskadene fra vegtrafikken så små som mulig, sier Lars Erik Hauer.

Kobberkonsentrasjoner
Målingene av metaller viser at de fleste ikke utgjør noe problem i sjøene. Nikkel, kadmium, krom, sink og bly finnes i svakt forhøyede konsentrasjoner i mange sjøer. Det er derimot funnet markert forhøyede konsentrasjoner av kobber i mange sjøer, og problemet er økende.

– Kobberkonsentrasjonene er høye nok til å kunne gi skader på noen vannlevende organismer, som enkelte vannloppearter og vannplanter, men ligger langt under kravene i drikkevannsforskriften, forklarer sjefingeniør Jørn Ingar Arntsen i Statens vegvesen. Det er funnet direkte sammenheng mellom kobberkonsentrasjonene i innsjøene og trafikkmengden på vegen. Kobberet kommer i hovedsak fra bilenes bremser.

NORWAT
I januar 2012 startet Statens vegvesen et nytt forskningsprosjekt – NORWAT – knyttet til avrenning av metaller og organiske miljøgifter fra biltrafikken. Prosjektet har som mål å frembringe ny kunnskap og nye metoder slik at Statens vegvesen planlegger, bygger og drifter vegnettet uten å gi uakseptabel skade på vannmiljøet. NORWAT skal fokusere på hvilke kjemiske og biologiske effekter forurenset avrenningsvann har på vannmiljøet, og hvilke tiltak som er best egnet til å redusere risikoen for skader på miljøet.
Last ned

Vegsalt og tungmetaller i innsjøer langs veger i Sør-Norge 2010.pdf

twitterlogo Del på Twitter
facebooklogo Del på Facebook