Publisert: 20.10.09
Den nye fiskeriministeren, oppdrettsmillionæren Lisbeth Berg-Hansen, bedyrer i et intervju med NRK at hennes oppdrettsselskap Sinkaberg-Hansen ikke kan klandres for noe i forbindelse med at 90 000 laks rømte fra anlegget ved Kavløya i Vikna for fire uker siden og som er politianmeldt. Ifølge Norwegian Salmon lå hennes selskap på 10.plass blant verstingene over lakserømninger i 2006. - Nå ser det enda mørkere ut for villaksen, mener Fiskeguiden.
Bedyrer sin uskyld
Den nye fiskeriministeren, oppdrettsmillionæren Lisbeth Berg-Hansen, bedyrer i et intervju med NRK at hennes oppdrettsselskap Sinkaberg-Hansen ikke kan klandres for noe i forbindelse med at 90 000 laks rømte fra anlegget ved Kavløya i Vikna for fire uker siden. – To kjettinger brast, det skulle de ikke ha gjort, sier hun til sitt forsvar mens politiet fortsatt etterforsker lakserømingen. Den uavhengige organisasjonen Norwegian Salmon har tidligere laget en oversikt over verstinger i bransjen når det gjelder lakserømninger. På denne listen som tar utgangspunkt i rømninger i 2006 havnet Sinkaberg-Hansen på en 10. plass.
Men den 46 år gamle kvinnen har gjort langt mer enn å engasjere seg i egen bedrift. Hun er også er også styremedlem i Aker Seafoods AS, Fiskeribladet Fiskaren, Fosen ASA og Investinor (tidligere Statens investeringsselskap).
Lisbeth Berg-Hansen har også vært politisk aktiv i Arbeiderpartiet i mange år. Fra 1992 til 1996 var hun rådgiver for Fiskeriministeren, og i 2000 til 2001 var hun statssekretær ved Statsministerens kontor. Mellom 2004 og 2008 var hun visepresident i NHO.I 2005 trakk hun seg som styreleder i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) og i FHL Havbruk etter kritikk for hvordan hun styrte laksestriden med EU.
Med sitt næringspolitiske nettverk og som rådgiver for den tidligere fiskeriministeren, må man ha lov til å regne med at hun har vært en pådriver i den ukritiske tildelingen av de mange nye oppdrettskonsesjonene de siste årene. Oppdrettsmillionæren må etter Fiskeguidens oppfatning ha vært med å videreutvikle en næring som med sine røminger og luseplager er i ferd med å ta livet av villaksen.
Fiskeguidens håp er at hun med sine kunnskaper om oppdrettsnæringen kan være den som setter foten ned og sørger for at det heretter ikke blir gitt en eneste ny oppdrettskonsesjon før næringen har ryddet opp i sine miljøkriminelle saker .