Publisert: 24.09.03

Siden gyro første gang ble oppdaget i et norsk vassdrag (Lakselva i Misvær i 1975), er det ingen tegn på at laksen i noe vassdrag har utviklet resistens (motstandskraft) mot parasitten, skriver fiskeforvalter Lars Sæter.

Mengden med voksen laks som kommer tilbake til «barndomselva» for å gyte er primært avhengig av to faktorer: produksjonen av laksunger som vandrer ut av elva (smolt) og dødeligheten i havet. Når en ser bort ifra spesielle forhold, som f.eks sykdom, er produksjonen av smolt avhengig av tilgjengelig elveareal og produksjonsevnen til dette arealet.




10-20 laksunger pr. 100 m2 elvebunn


Ved hjelp av elektrisk fiske får vi et inntrykk av tettheten av laksunger i ei elv. I middels produktive elver fanger vi vanligvis 10-20 laksunger pr 100 m2 elvebunn, mens det i svært gode elver kan være mye høyere tettheter (over 50). Årsyngelen tas ikke med i tetthetsberegningene, fordi det er svært usikkert hvor stor del av denne som lar seg fange.




Forholdene i Ranaelva og Røssåga


Ved elektrofiske på 7 lokaliteter både i Ranelva og i Røssåga høsten 2002, ble det registrert normale tettheter av ørretunger. På samtlige 7 lokaliteter i Ranelva og på 6 av de 7 lokalitetene i Røssåga ble det kun fanget 0-2 laksunger pr 100 m2 elveareal. På en av lokalitetene i Røssåga var det en brukbar tetthet av laksunger (12 pr 100 m2). Tilsvarende bilde ble funnet under et elektrofiske i Røssåga i august i år da det på et potensielt meget godt gyte- og oppvekstområde for laks ved Korgen camping ble fanget 50 ørretunger og 6 laksunger. Antallet årsyngel av ørret og laks var henholdsvis 20 og 41. De 6 laksungene, som trolig var 1 eller 2 år gamle, bar med unntak av en fisk preg av å være sterkt infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro). Undersøkelsene i 2002 og 2003 viser at det både i Ranelva og Røssåga gyter laks hvert år. Det er derfor en god del årsyngel, men fordi dødeligheten er stor pga. gyro finner vi kun enkelte eldre laksunger på de beste lokalitetene.




Noen laksunger overlever til vanlig smolt


Resultatene fra Ranelva og Røssåga stemmer med det en finner i andre vassdrag med gyro. Det er svært lave tettheter av laksunger, og ingen tegn til forbedring. De lave tetthetene av laksunger fører imidlertid til at det i sum blir produsert færre parasitter enn før, og enkelte fisk kan derfor unngå smitte. Noen få laksunger vil derfor trolig kunne overleve fram til vanlig smoltalder på 4 år. Den totale lakseproduksjonen i Ranelva og Røssåga blir likevel svært lav sammenliknet med potensialet når elvene blir kvitt parasitten. Beiarelva er et utmerket eksempel på dette.




Men det fiskes fortsatt godt


Til tross for at det er ingenting som tyder på økt overlevelse hos laksunger verken i Ranaelva eller Røssåga, fiskes det fortsatt brukbart med laks i begge vassdragene. Spesielt gjaldt dette i sesongen 2002 da det ble rapportert om en fangst på 1297 laks (4269 kg) i Ranelva og 351 laks (1214 kg) i Røssåga.


For Ranelvas kan den relativt store laksefangsten i 2002 i hovedsak forklares med et stort antall rømt oppdrettslaks. Skjellanalyser av 152 laks viste at hele 59 % hadde oppdrettsbakgrunn. For Røssåga var imidlertid resultatet et annet, av 97 laks ble kun 8 % vurdert som oppdrettslaks. Dette betyr at det i 2002 var betydelig oppgang av villaks både i Ranelva og Røssåga.




Betydelig feilvandring


Ut fra resultatet av ungfiskundersøkelsene i 2003, 2002 og tidligere år kan dette i svært liten grad skyldes egenproduksjon av smolt. En mulig forklaring kan være betydelig feilvandring av laks pga av den varme og tørre sommeren som medførte at oppgangsforholdene i mange av de mindre vassdragene langs kysten var svært ugunstige med mer eller mindre tørre elver og høy vanntemperatur. Forholdene for lakseoppgang i Ranelva og Røssåga var imidlertid svært gode med jevnt bra vannføring og gunstig vanntemperatur. Dette skyldes pålagt minstevannføring gjennom kraftverkene og høytliggende nedslagsfelt med betydelig snø- og isavsmelting gjennom store deler av sesongen.




Reddes av brakkvannet?


For Røssåga sin del som har en svært lang tidevannspåvirka sone (15 km), kan det heller ikke utelukkes at eventuelle laksunger som oppholder seg her, i perioder kan bli eksponert for saltholdig vann. Dette vil kunne holde infeksjonen på et lavere nivå slik at flere laksunger vil kunne overleve fram til smolt.




Ingen tegn til resistens!


Siden gyro første gang ble oppdaget i et norsk vassdrag (Lakselva i Misvær i 1975), er det ingen tegn på at laksen i noe vassdrag har utviklet resistens (motstandskraft) mot parasitten. Det samme gjelder for Vefsna der det er spredt feilaktige opplysninger om at det er i ferd med å utvikle seg resistens. De norske laksestammene har ikke utviklet naturlig resistens mot gyro, siden parasitten opprinnelig ikke hører hjemme i norsk fauna. Med det store innslaget av oppdrettslaks og feilvandrere vi i dag har i bl.a. Ranaelva og Røssåga, ligger forholdene spesielt dårlig til rette for at resistens skal kunne oppstå, da en eventuell utvikling av resistens i de stedegne stammene vil motvirkes av en massiv genflyt fra laks som aldri har vært eksponert for parasitten, skriver fiskeforvalter Lars Sæter hos Fylkesmannnen i Nordland.



Får Østsiden Jeger- og Fisakerforening lov å sette i gang forsøk på å gjøre laksen i Drammmens elva motstandsdyktig mot lakseparasitten?




Mens fiskeforvalteren i Nordland ikke har sett tegn til at norsk laks kan bli gyro-resistent, har Østsiden Jeger - og Fiskerforening planer om forsøk å avle frem en gyroresistent Drammens-laks som ikke lakseparasitten klarer å drepe. Men det gjenstår å se at de får lov av fylkesmannen og fylkesveterinæren til et sånt forsøk.


Tanken går ut på å smitte en gruppe fisk med parasitten og så avle videre på de som overlever. Blant medlemmene i Østsiden jeger- og fiskerforening er det stor entusiasmen for forsøket.


Det er altså jungelens lov, den sterkaste overlever, som her skal utnyttes. Det er ingen gen-manipulering, sier Ragnar Salte i Aqua-forsk til NRK.


Drammenselva er spesielt godt egnet til forsøket sier Ragnar Salte, kultiveringsarbeidet skal halde fram og det er ikke aktuelt å bruke rotenon.


Det er ennå ikke helt avgjort at forsøket blir satt i gang, fylkesmann og fylkesveterinær skal fyrst godkjenne det.