Publisert: 16.10.03
Drammenselva har vært fantastisk i år. Over 10 tonn laks er tatt på stang nedenfor Hellefossen, mer enn 2500 laks – eller over 12 tonn laks - er gått opp laksetrappa i Hellefossen.Bim Elisabet Jobsen (bildet) var en av de heldige fiskerne, med sin laks på 12,1 kilo.
Av fangstmeldingene til Åmot Jeger- og Fiskerforening, blir mye laks også tatt der,men hva med resten, etter at de har gytt, og skal komme seg ut av elva igjen – til beiteplassene ute i havet? Har vassdragsregulanten, kraftstasjonen og fabrikken i fossen tatt hensyn til all vinterstøingen som skal ut igjen i sjøen? Nei, sier en sportsfisker i Drammen som har fulgt med og gjerne vil ha en debatt om det han kaller for masseslakt av vinterstøing på tur ut igjen fra Drammenselva. Tonnevis av død og halvdød fisk blir raket opp fra rista foran turbininntaket og det er ikke uvanlig å finne død fisk med store skader som er blitt maltraktert etter sin ferd gjennom turbinene under tidlig vårfiske, hevder han overfor Fiskeguiden.
Vår leser i Drammen mener vi må gjøre noe med dette. Lage en form for hindring slik at fisk på nedtur blir ledet med vannet som går over dammen, utenom ristene og turbininntaket. NINA driver forsøk med sperrer for smolt – der fisken ledes i overflatevannet ut over dammen – vekk fra turbininntakene. Teknikken er der.
Hvorfor skal vi så ta vare på vinterstøinger. Mesteparten stryker jo med likevel. Lakseforskeren Lars Petter Hansen sier at merking viser at 1- 3 prosent av laks kommer tilbake som annengangsgytere i Drammenselva. Vanligvis antar man at 5 prosent kommer tilbake, og at tallet i Drammenselva er lavere, kan skyldes nettopp at mye av vinterstøinger omkommer på turen ned Hellefossen, selv om noe av laksen også her går med vann over dammen. Altså kan det være noe å hente her.
Opptil 20 prosent kan være annnegangsgytere!
Mens annengangsgytere av laks vanligvis utgjør 5 av 100 laks som kommer tilbake til elva si, bekrefter fiskeribiolog Harald Sægrov at annengangsgyterne i enkelte tilfeller kan utgjøre så mye som 20 prosent av oppgangsfisken. I elver med veldig variasjon i smoltproduksjonen kan disse veteranene faktisk ha en viss positiv betydning for rekrutteringen og den genetiske stabiliteten.
En av 1000 laks kommer tilbake og gyter for tredje gang!
I tillegg til den betydning annengangsgyterne har for elvebestanden, har de en enda større verdi for sportsfiskere. Blant annengangsgyterne finnes nemlig den kjempestore laksen som mange av oss jakter på. Min aller største laks i Eidselva ( 20,5 kilo) var en annnegangsgyter, min vakreste kjempelaks i Vosso ( 18 kilo) var en tredjegangsgyter. Den er sjelden å få, og spesielt som hannlaks - som lettere omkommer etter gyting -. Bare en av 1000 laks klarer seg gjennom alle farer og kommer opp i elvene for å gyte for tredje gang.
Kom an med synspunkter! Hvordan skjermes vinterstøingene i din elv? Debattsiden ligger åpen for innlegg!