Publisert: 07.10.04

I riktig gamle dager hentet folk frem almanakken, fattigfolks leksikon som den ble kalt enkelte steder, når de skulle ut å fiske, forteller Jarle Elvemo i sin bok Folketro og fiskelykke, som nå er utgitt på forlaget Saeculum.

Også i dag studerer mange fiskere flo og fjære-tabellene og kikker mot månen før de skyver båten fra land og drar ut til fiskeplassene sine. Når sjøen begynner å flø på voksende nymåne, og det duskregner fra skyer som kommer inn fra vest,var du skråsikker på fangst.




Men du må aldri si høyt at du vil fylle båten med fisk. Og det er mange andre ting vi ikke må si og gjøre på sjøen hvis hvis fisken skal bite. Ord som kirke og prest er strengt forbudt. Si heller høghus og svartkjole. Det er også skadelig å snakke om dyr med klør med deres rette navn. Katt, hund, ulv og bjørn må slett ikke nevnes, ellers kan det gå riktig galt. Og husk endelig at man ikke skal plystre i båten. Da blir det uvær.

Men uansett gode forhold. Med vind fra nord får du ikke en eneste fisk selv om månen vokser og sjøen flør, fremgår det av boka til Jarle Elvemo.



Vindpust fra nord

vet hvor fisken bor.

ingen napp man får,

for fisken ned i dypet går.




Vi tillater oss å sakse et lite utdrag om Nøkken og Fossegrimen, som viser tonen i Jarle Elvemos bok om Overtro og fiskelykke, om historier han har hørt og lest om da han som gutt vokste opp ved sjøen nordpå:



-Har du hørt om nøkken da, bestefar? spurte jeg stolt.

-Ja, men den er ikke i havet. Den holder til i innsjøer, tjern og elver og tåler slett ikke salt vann. Best liker den seg i stille kulper. Der ligger denne vakre mannen og spiller på fiolin og synger så skjønt at alle og enhver får lyst til å hoppe ned i dypet til den. Det gjorde Nils på småbruket i nabobygda en gang for lenge siden. Etter den tid har ingen sett ham.

Nøkken tok ham til odel og eie, sa folk i bygda i ettertid.


«Nøkk, nøkk, fiolinspiller,

far din spiste stålfiller,

bli borte, bli borte,

ellers blir du en stygg vorte!»



Hvis dere sier disse ordene, vil den straks
forsvinne. Husk nå endelig på denne reglen,» sa bestefar, og Erik og jeg gjentok den flere ganger for å være sikre på at vi husket alle ordene. Det ville jo være ille å bli tatt av nøkken bare fordi at vi hadde glemt denne reglen. Det måtte nemlig aldri skje.




-Fossegrimen, forsatte bestefar, han har mange av de samme egenskapene som nøkken. Mens fossegrimen som navnet tilsier, elsker fosser, liker nøkken best stille vann. Andre forskjeller på de to er at nøkken er mye vakrere enn fossegrimen, og så spiller den førstnevnte mer rolig og bløt musikk enn den andre. De største likhetene er imidlertid at begge to ikke tåler saltvann, og så er de veldig farlige. Får de først taket på deg, er det gjort. Da er du fullstendig fortapt.




I bildet som er hentet fra boka til Jarle Elvemo, har han søkt å hente inn stemingen nettopp ved et tjern der Nøkken kan holde til. Hvem av oss har ikke kjent huldra puste seg i nakken når du står slik ved fiskeplassen om natta og opplever fiskelykka og nærheten til naturen?




Jarle Elemo mener mange vil ha glede av å lese denne boka, aller mest de unge som ofte har liten innsikt i gammel folketro. Ikke minst er det hyggelig å sitte ved bålet ved et fiskevann eller på bergknausene ved havet og snakke om fortidens tro og overtro mens solen i rødt og oransje går ned over fjellene i vest. Akkurat slike situasjoner gir en særegen stemning, spesielt når varm kaffe fra en sotete kjele samtidig lesker strupen. Det er nettopp i slike stunder at livet føles virkelig verdt å leve. Da er det at alle og enhver med hånden på hjertet fastholder at livet er utrolig godt og harmonisk, skriver Jarle Elvemo.