Publisert: 17.01.05

De engelske «fiskelordene» ga tidligere store inntekter til grunneierne langs Lygna . Nå håper deltakerne i «Ta hele Lyngdal i bruk» at vår tids fisketurister skal legge igjen like mye penger, skriver Farsunds Avis i dag.

Mens nabovassdrag som Mandalselva og Otra har bygget opp tilbud hvor laksefiskere kan legge fra seg penger i distriktet er det foreløpig få grunneiere som har gjort noe lignende langs Lygna.



Laks til 1000 kroner kiloen!





I Bjerkreimsvassdraget er det gjort beregninger som viser at ett kilo laks tilsvarer en samfunnsøkonomisk verdi i lokalmiljøet på oppimot 1000 kroner. Andre kalkyler i landet varierer fra mellom 500 kroner til et par tusenlapper. Det var utgangspunktet for en diskusjon om næringsutvikling i tilknytning til de voksende fangsttallene av laks og sjøørret i Lygna for aksjonen «Ta hele Lyngdal i bruk» denne uken, skriver avisen.



Leder for aksjonen og nestleder i bondelaget Karsten Fidjeland ønsker å oppfordre grunneiere til å tenke i nye baner for å bygge opp en næring langs elva.

– Grunneierne må ha noe mer som faller tilbake til dem enn salg av fiskekort gjennom elveeierlaget. Den største verdiskapningen ligger hos den enkelte grunneieren som er interessert i å gjøre det selv. Hvis ikke de vil, får vi ikke til noe som helst, presiserer Fidjeland.

Han mener det er viktig å se på hva grunneiere i andre vassdrag har fått til.




Nye arbeidsplasser.




– Vi må få inn en representant fra et vassdrag hvor de er kommet mye lenger og høre hva de har gjort. Jeg er sikker på at laksefisket og næringvirksomhet rundt elva kan skape 10 til 20 arbeidsplasser i Lyngdal. Det er ikke et urealistisk tall, mener Fidjeland.