Publisert: 21.01.05

Lakseparasitten i Batnfjordselva er fjernet. Ved en rask og effektiv aluminiumsbehandling har man kvittet seg med den fryktede krabaten uten å ha tatt livet av en eneste fisk eller annet liv i vassdraget! Nå står Lærdalselva for tur, og mye tyder på at den primitive og økofiendtlige rotenongiften raskt vil forsvinne dersom også al-behandlingen i denne elva lykkes, mener Fiskeguidens redaktør, som her kommenterer og oppsummerer sine inntrykk fra det store fagmøtet i Trondheim i går.

Prosjektleder Espen Lydersen i NIVA og forskeren Antonio Poleo (bildet) ved Universitetet i Oslo og resten av den tverrfaglige forskergruppen som har ført gyrokampen inn i et mer naturvennlig spor, fortjener en pris for sin innsats.




Politisk støtte.






Allerede for fire år siden presenterte Fiskeguiden på sin nyhetsside den alternative krigføringen mot gyroen i et intervju med en av initivtakerne, professor Bjørn Rosseland. På et folkemøte i Lærdal 18.mars 2001 ga statssekretær Stein Lier-Hansen klare signal om støtte til den tungt tverrfaglige gruppen med spisskompetanse på vannmiljø, vannkjemi og fiskeparasitter.

Professor Bjørn Rosseland fikk rett. Satsingen på 7,2 millioner over 3 ½ år på å utvikle en mer miljøvennlig krigføring mot lakseparasitten, har vært vel anvendte penger.




Uetisk krigføring!


Fiskeguiden har fått pepper for sin holdning mot rotenon, og jeg fastholder den som en uetisk økologisk måte å bekjempe lakseparasitten. Det er ikke riktig å drepe ned alt liv i en elv for å ta vare på den fiskearten som for øyeblikket gir størst økonomisk uttelling. Med en klarere holdning fra de sentrale forvaltere, ville vi kanskje ha funnet frem til en alternativ behandlingsmetode langt tidligere og brukt rotenonpengene på en mer effektiv måte.




Faglig matnyttig møte


Fagseminaret om gyro i Trondheim i går ble på alle måter en suksess, både for forvaltere av laks, elveeiere, forskere og sportsfiskere og andre som er opptatt av å ta vare på laksen og naturmiljøet. Det ble et matnyttig møte som Direktoratet for naturforvaltning har all ære av.




Effektiv i alle elver?


Det mest interessante foredraget hadde forskeren Antonio Poleos, som orienterte om suksessen Batnfjordselva.

Al-behandlingen virker utrolig effektiv, og forskerne har helt klart lykkes med å ha videreutviklet en doseringsteknologi som funker. Aluminiumsbehandlingen er effektiv uavhengig av vannkjemi og størrelsen på vannveiene.




Med de kunnskaper forskerne nå har, bør vi kunne stanse bruken av rotenon og heretter benytte denne plantegiften der det er strengt nødvendig.




Enighet kan utløse mer statstøtte i gyrokampen!




Dersom Norges Jeger- og Fiskerforbund og Direktoratet for naturforvaltning er villige til å fire litt på sine konservative holdninger og heller legge inn aluminiumsbehandling som en hovedstrategi fremover, vil dette være et løp som også Kurt Oddekalv i Norges Miljøforbund, Erik Solheim i Norges naturvernforbund og andre motstandere av rotenon kunne delta i. Med en slik enighet vil man kunne oppnå en langt mer politisk støtte og utløse mer penger for å ta knekken på lakseparasitten, mener jeg.




Men hva skjer med de gyrosmittede elvene hvis vi stanser bruken av rotenon? Jo, der var forskeren Antonio Poleo helt klar: Ved å tilføre de gyroinfiserte elvene aluminiumsoppløsning, vil man kunne redusere smittefaren i påvente av full behandling.




Norges naturvernforbund: - En naturvennlig metode!




Lederen av Norges Naturvernforbund, Erik Solheim, karakteriserer aluminiumsbehandling av lakselvene som en naturvennlig metode for å knekke lakseparasitten. Det gjør også Kurt Oddekalv, men i tillegg til aluminumsbehandling, krever han at man finner et vassdrag der man kan forske på lakseparasitten, som ved en eller annen misforståelse er kommet i den ulogiske situasjon å drepe verten, det dyret den lever av. Uten å finne årsaken
til dens helt misforståtte levesett, vil vi aldri bli kvitt den, mener Oddekalv.



Forsterket press mot bruk av rotenon!



Fiskeguidens konklusjon på møtet i Trondheim er at presset mot bruk av rotenon er forsterket og at Direktoratet for naturforvaltning helt sikkert vil møtes på kammerset og drøfte en revisjon av sin handlingsplanen, der man kjører opp al-behandling som en hovedmetode og kun bruker rotenon på plasser der man ikke kommer til med aluminiumsoppløsning.




Også Norges Jeger- og Fiskerforbund må følge med tiden og revidere sin konservative holdning. For NJFF-medlemmer og sportsfiskere flest er det etter Fiskeguidens mening en kjempefordel å gå over til aluminiumsbehandling som bare rammer gyroen og ikke laksen og sjøørreten.




Rømt oppdrettslaks farligere enn gyroen!


På møtet kunne ikke Kurt Oddekalv la være å undre seg over elveeierne passive holdning til oppdrettsnærings manglende ansvar for sine anlegg. Etter hans mening var rømlingene en langt større trussel mot norsk villaks enn lakseparasitten, men så langt har ikke elveeierne gjort en dritt for å ta oppdrettsnæringen,hevdet han.




Hybridisering i Driva


Driva har vært infisert av gyro i 25 år, og mange bekymrer seg over hva som nå skjer i denne elva.
Forskeren Kjetil Hindar fortalte i går at det her skjer en sterk økning i hybridisering mellom laks og sjøørret, og blant hybridene er neste alle sterile.




Han har ikke funnet noen resistente laksunger, bare blant hybridene. Han hadde ikke noen god forklaring på hvorfor det sist sommer ble tatt villaks i elva som skulle ha gått ut som smolt to år tidligere. Kanskje stammet smolten fra en annen elv, antydet han.




90 meters demninger i Driva!


En sportsfisker kan få bakoversveis når man blir presentert for hvilke planer for sperring av Driva som vurderes for å stoppe gyroen. Forskeren Leif Lia fra Sweco Grøner la på møtet i går frem sine ideer om 4 sperrer i form av høye rister og dammer på opptil 90 meters lengde på Flatvad, i Snøvassfossen, ved Øvre Gammelbruhølen og i Gråura. Hver av dem vil koste fra 25 til 48 millioner kroner og er tenkt bygget og brukt i kombinasjon med kjemisk behandling av elva.




Om Fiskeguiden er så flink med tall og økonomi, er det et tankekors at man seriøst drøfter bruk av 48 millioner kroner på en sperre i Driva når hele aluminiumsbehandlingen av Lærdalselva koster 25 millioner...