Publisert: 07.04.05
- De av laksungene i Driva og Vefsna som vi trodde kunne være et resultat av en naturlig tilpasning mellom villaks og gyrodactylus salaris, viser seg å være hybrider mellom laks og sjøørret, sier seniorforsker Bjørn Ove Johnsen (bildet) i NINA til Fiskeguiden.
Men de 2,5 tonn laks som ble tatt av sportsfiskere i Driva sist sommer, er neppe hybrider. Forskerne har nemlig ikke funnet eldre enn ett år gamle hybrider i elva! Det meste av hybridene dør som yngel, men Johnsen ser ikke bort fra at livskraftige individer kan ha overlevd og kommet seg ut i sjøen som smolt etter to år, til tross for at de har vært gyrosmittet.
Feilvandring?
Seniorforsker Bjørn Ove Johnsen kan ikke overfor Fiskeguiden forklare hvorfor det fortsatt blir tatt nærmere 2,5 tonn villaks i en gyrosmittet elv som Driva. Den eneste forklaringen hans er at dette kan være feilvandring, men for å være sikker, er det behov for å foreta en DNA-test, en genetisk analyse, av skjellprøver på dagens laks og sammenligne resultatene med skjellprøver fra laks som er tatt fra tidligere generasjoner Driva-laks. Han oppfordrer sportsfiskere til fortsatt å ta skjellprøver av laksen de får i Vefsna og Driva, for å få et best mulige materiale til den videre forskning av laksen i disse to vassdragene.
Opptil 60 prosent av fiskeungene var hybrider!
Laksebestandene i Vefsna og Driva har vært infisert av lakse-parasitten Gyrodactylus salaris siden 1970 – tallet. Undersøkelser av ungfiskbestandene de siste årene har antydet at tettheten har økt. Dette viser seg imidlertid ikke å være laks som er blitt tolerant overfor Gyro, men snarere et resultat at det foregår hybridisering (krysning) mellom laks og sjøaure i de to vassdragene. Hybridene er mer tolerante overfor Gyro enn lakseungene. Hybridiseringen har sannsynligvis sammenheng med de sterkt reduserte laksebestandene og et relativt høyt innslag av ikke-stedegen laks, heter det i en fersk rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Formålet med dette prosjektet er å øke kunnskapen om effekter av lakseparasitten G. salaris i vassdrag som har vært infisert i lang tid, særlig med hensyn til forekomsten av langtidsverter og mulige endringer i vert/parasittforholdet.
Ungfiskundersøkelser i Vefsna i 1998, 2001 og 2003 og i Driva i 2004 viste at aure dominerte ungfiskbestandene i begge vassdragene. Dette er som forventet i et laksevassdrag med G. salaris hvor det normalt er svært lav forekomst av laksunger. Laksunger forekom i svært lave tettheter og med høye infeksjoner av G. salaris. Kun en laksunge eldre enn ett år ble funnet i Vefsna og ingen i Driva. Dette tyder på høy dødelighet hos laksunger i begge vassdrag. Infeksjonen ser også ut til å være like kraftig i Driva som i Vefsna. Resultatene tyder på at det ikke har skjedd vesentlige endringer i forholdet mellom laks og G. salaris i de to vassdragene.
Lakselignende individer med lav infeksjonsgrad av parasitter viste seg ved genetisk analyse å være hybrider mellom laks og aure. Det ble påvist hybrider i hele den undersøkte delen av lakseførende strekning i begge vassdragene. I Vefsna har forekomst og tetthet av hybrider økt de senere årene. Hybridene ser ut til å ha god overlevelse på ungfiskstadiet. I Vefsna har det foregått hybridisering mellom laks og sjøaure i alle år i perioden 1993 – 2002. Det ble funnet årsyngel, ettårige, toårige og treårige hybrider både i 1998, 2001 og 2003. I tillegg ble det funnet en fireårig hybrid i 1998