Publisert: 19.04.05
Et hundretall overstøinger av laks og sjøørret strøk med under den innledende vårkrigen mot laksedreperen gyrodactylus salaris i Lærdalselva. Ellers var den første aluminiumsbehandlingen vellykket.
Det bekrefter forskeren Ruben Pettersen. Torkjell Grimelid opplyser til Fiskeguiden at han i dag, sammen med Tor Atle Mo, har fått bekreftet at såvel laksunger, som øyerogn i gytegropene, har overlevd behandlingen! (Foto: Ruben Pettersen).
Fra Fiskeguidens erfaringer fra Lærdalselva og andre lakselver er det vanlig at overstøingene slipper seg ut av vassdraget med den første vårflommen, og at man kanskje burde ha "sluppet" en flom og fått ut denne fisken før man startet aluminiumsbehandlingen.
Sårbare overstøinger/vinterstøinger!
Men forskerne var tydeligvis ikke klar over at de svake overstøingene var så sårbare mot aluminumsgiften. Derfor vil trolig disse overstøingene bli et slags parameter for sterk aluminumsoppløsningen bør være, eller man bør drøfte hvordan man på annen måte kan spare denne fisken. Uansett mener Fiskeguiden at man muligens må akseptere at det meste av disse overstøingene går dukken. Det meste av denne fisken overlever vanligvis ikke gytingen likevel, selv under normale vannforhold. Det viktigste er at elva blir gyrofri, og denne først del av jobben for å fjerne gyroen fra Lærdalselva, har Gøsta Hagenlund og resten av teamet klart utmerket. Som en bitter motstander mot rotenon, er selvsagt Fiskeguiden innstilt på at man kan aksepteres mye ved bruk av aluminium sett i relasjon til hvilke skader rotenon påfører miljøet.
Hovedvannveiene gyrofrie
Under den første fase av aluminiumsbehandlingen av Lærdalselva, som ble avsluttet 14.april, har man fjernet gyroen fra vassdragets hovedvannveier, sier forskeren Ruben Pettersen ved Vetrinærinstituttet i Oslo til Fiskeguiden. Det kan fortsatt være noen gyroinfisert fisk i småbekker og grøfter, men dette vil bli tatt hand om ved neste beghandling i oktober.
Metoden fortsatt under utvikling
Aluminiumsbeandlingen er fortsatt under utvikling, understreker Pettersen, og tenker da spesielt på doseringen under de ulike forhold. De har også fått fastslått at øyerogna i gytegropene overlever behandlingen. Det er viktig å vite. Når yngelen klekkes og kommer opp av grusen med nistepakka si, er den sikkert langt mer sårbar.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med NIVA, VESO og Universitetet i Oslo på oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning og Mattilsynet.
24 kilometers elvestrekning!
På Veterinærinstituttets nettside kan vi lesere at vårbehandlingen av Lærdalselva er første runde av en mer omfattende behandling, der hovedmålet er totalutryddelse av parasitten fra vassdraget. Denne gangen har det blitt dosert ut aluminiumsulfat (ALS) fra seks store doseringsanlegg, fordelt på 24 km lakseførende elvestrekning. Fordelen med bruk av aluminium som behandlingskjemikalium er at parasitten fjernes uten at fisken påvirkes vesentlig av behandlingen. Konsentrasjonen av aluminium og syre må være innenfor et gitt område for at behandlingen skal ha den ønskede effekten på G. salaris. Utdosering av ALS til elva skjer på en liknende måte som kalk tilføres sure vassdrag. Mengden løsning som doseres ut varierer i takt med endringer i vannføring.
De av leserne som ønsker mer info om prosjektet i Lærdal, kan kontakte Ruben Alexander Pettersen,
Seksjon for Parasittologi, E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., tel 23 21 61 56 / 900 86 574, eller Sigurd Hytterød, Seksjon for Parasittologi, E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., tel 23 21 61 25 / 920 57 318.
Svært kald elv!
På Fylkesmannens nettside skriv Gøsta Hagenlund 14.april 2005 at stasjonane har vore i drift i minst ei veke. Hovudstasjonen oppe ved Sjurhaugfossen vart opna allereie torsdag 31.mars, og har vore justert undervegs for å finne mest mogeleg gunstig mengd. Ut over i førre veke vart alle etablerte stasjonar opna, den siste i Erdalselva førre torsdag.
Elva har vore svært kald i heile behandlingsperioden. Ein visste på førehand at dei ulike aluminiumsmolekylane ville oppføre seg annleis i kald elv enn i varm elv. Konsetrasjon og surleik var difor halde lågare enn det som er planlagt til hausten. Likevel viste det seg førre helg at doseringa var i kraftigste laget for vinterstøingane av aure og laks. Doseringa vart difor slått av ein tid, for deretter å verke endå meir forsiktig denne veka.
Fordelen med metoden viste seg klart då støingane som sleit mykje ved doseringa tidleg laurdag, kom seg og oppførde seg normalt att på sundag.
250 000 liter aluminiumsoppløysing.
Totalt er det sleppt ut om lag 250 kubikkmeter (250 000 liter) med aluminiumløysing. Av dette er totalmengd aluminium som er nytta om lag 2,5 tonn, medan resten er syre og vatn. Det vart forsøkt å oppnå ein konsentrasjon av den giftige aluminiumtypen på mellom 30 og 50 mikrogram per liter, men med ein forsiktig start. Førebels resultat synest å vise at det kan vere god effekt i så kald elv allereie ved om lag 30 mikrogram. Konsetrasjonane vart difor heller ikkje høgare enn om lag 35 mikrogram per liter.