Publisert: 23.08.05
Til tross for at Jølstravatnet er ett av landets mest produktive ørretvann, og det til tider har vært omsatt oppimot 30 tonn ørret årlig, settes det nå i drift et landbasert oppdrettsanlegg for produksjon av ørret fra Jølster basert på vanlig fiskefor. Målet er å produsere en ørret som er større enn den ville ørreten (bildet). Oppdrettsfisken får en sterkere og jevnere attraktiv kjøttfarge, som både som ferskfisk og som rakfisk kan oppnå en langt høyere pris enn den villfisken blir betalt med i dag.
Det som blir utfordringen for det nye selskapet er å produsere en tilstrekkelig mengde av ørret som både er sunn og frisk, som har en god nok pris og kan markedsføres på en skikkelig måte som et nytt attraktivt tilbud i norske butikker.
I tillegg har selskapet tenkt å selge yngel og større ørret-unger av oppdrettsfisk for utsetting i Jølstravassdraget. Landets fremste genforsker på fisk, seniorforsker Kjetil Hindar i NINA sier til Fiskeguiden at det ville være meningsløst å drive noen form for kunstig oppdrett av ørret for å sette den ut i vassdrag der det allerede er en naturlig produksjon av fisk. Det har vi mange eksempler på går dårlig, sier Hindar.
Å drive oppdrett av ørret for salg som ferskfisk eller til rakfisk, er greit, men å sette ut slik fisk, for eksempel i Jølstervassdraget, der det er en høy produksjon av vill ørret, er forkastelig, mener han.
Dersom man ønsker å øke bestanden i fjellvann der gytemulighetene er dårlige, bør man isteden sette ut villfisk som er fanget i vassdraget. Det er en viktig oppgave, mener han.
Minst tre forskjellige ørret-stammer i Jølstravatnet!
.
Kjetil Hindar minner for øvrig om at det i Jølstravatnet finnes minst tre forskjellige ørret-stammer. Kjøsnesfjorden har sin spesielle ørret med sine unike gener og utenfor en av innløpselvene i Jølstravatnet finnes det ørret med andre gener eller arvestoffer, enn ørret som finnes i utløpet av innsjøen. Viktig er det å bestemme seg for hvilke av disse av disse stammene oppdretterne vil satse på, og som vil bli den beste oppdrettsfisken.
Hvilke problemer har oppdrettsfisk som slippes løs i elver og vann?
Det er ingen forsker som kan fortelle Fiskeguiden i hvilken grad oppdrettsfisk av laks, sjøørret eller vanlig ferskvannsørret, som har levd på pellets fra de ble klekket, kan ha av problemer med å ta til seg mat når de rømmer eller settes ut i naturlige vassdrag. Vi har eksempler på at rømt regnbueørret er fisket opp igjen i Jølstra med magen full av pellets-stor småstein og som har mistet sin naturlige rødfarge.
Ei heller er det mulig å få noe svar på om fisk oppdrettet på fiskefor av fiskemel vil føre til at den vil gå over til å spise annen småfisk når den slippes løs i elver og vann. I et vassdrag som Jølstravatnet må den i så fall gå over til å spise sin egen art, til å forbli kannibal, eller få redusert vekst i den perioden den trenger for å lære seg å ta til seg annen mat.
Fiskeforet ørret klarer seg dårlig?
Pelets
Etter at Pasvikelva ble bygget ut med to norske og fem russiske kraftverk, er regulantene pliktig til å sette årlig ut 5000 oppdrettsørret på 25 cm, produsert på storørret fra den opprinnelige stammen i elva. Alt sammen er foret opp på pellets og overlevelsen synes her å være greit fordi det i vassdraget finnes massevis av små laue og harr som den kan leve av.
Daglig leder Bjørn Danielsen (bildet) ved Skogfoss Kraftstasjon, som har ansvaret for produksjonen og utsettingen av fisken, kan ikke gi noe svar på i hvilken grad fisken som er foret opp på pellets, har problemer med å tilpasse seg det nye matfatet ute i det fri. Det han har erfart er at villfisk fra vassdraget har store vansker med å venne seg til pellets-for. Noen store ørreter som ble fanget og satt på kunstig pelletsfor, ble fullstendig avmagret i løpet av kort tid, sier Bjørn Danielsen til Fiskeguiden.