Publisert: 19.06.07

På en fisketur i Kilselva i Volda i kveld fikk Fiskeguidens Eivind Fossheim en sjøørret på 250 gram som var dekket med over 200 små lakselus over hele kroppen. Det spratt fisk overalt, som om den ville kvitte seg med parasitten. Fiskere sier at det også i Eidselva nå går opp massevis av lusebefengt sjøørret, som om den rømmer fra sjøen for å kvitte seg med plagene. Samtidig spår fiskehelseprofessor Frank Nilsen overfor Bergens Tidende at oppdrettsnæringen om tre år vil slite med lakselus som da er blitt immun mot kjemikaliene som i dag brukes for å bekjempe den!

I Bergens Tidende i går åtvara oppdrettar Johan Andreassen i Villa Salmon om at kjemikaliebruken i norsk oppdrettsnæring kan føre til at lakselusa blir motstandsdyktig, slik den er blitt i Chile.Frank Nilsen, professor ved Universitetet i Bergen og forskingssjef II ved Havforskningsinstituttet, er samd.



Nilsen trur motstandsdyktig lus er eit stort problem allereie før det er gått tre år. Det kan koste oppdrettarane dyrt.


- Viss du har legemiddel som verkar dårleg, så må du ha færre fisk i sjøen for å halde lusemengda nede, seier Nilsen til BT.



Går det som Nilsen spår vil oppdrettsnæringa snart stå att med berre eitt kjemisk våpen i kampen mot lakselusa.



Det er virkestoffa i dei kjemiske bada lakselusa først vil bli motstandsdyktige mot. Dei første funna av motstandsdyktig lus vart gjort i fjor.



Nilsen meiner oppdrettarane vil kome i ein vond sirkel, ved at dei gradvis må auke dosane av kjemiske bad etter kvart som lusa blir motstandsdyktig. Men gjer dei det går utviklinga av motstandsdyktig lus berre enda raskare.



Når kjemiske bad har mista effekten er det berre antilusemiddel i laksefôret som står att, noko som i sin tur aukar sjansane for at lakselusa skal blir motstandsdyktig også mot det middelet.



Sidan 2000 har Nilsen forska på å utvikle ein vaksine mot lakselus. Lukkast han kan lakselusproblemet vere løyst.



Men Nilsen åtvarar mot å stole på eit raskt gjennombrot, sjølv om han meiner vaksineforsking må satsast meir på enn i dag.



Utviklinga at ein flåttvaksine som blir brukt på australske og argentinske kyr tok 13 år. Kuflåttvaksinen vart utvikla ved hjelp av genteknologi og tek livet at flått som syg blod av vaksinerte dyr.



Det er eit liknande gjennombrot Nilsen jobbar for på lakselusa.



Målet er å finne genet som er lakselusa sitt svake punkt. Problemet er at det er kring 15.000 gen å leite blant, seier han til Bergens Tidendes nettsted.