Publisert: 13.09.07

Tana bør ha en gytebestand på 55 tonn eller 1200 hunnlaks for å være en livskraftig lakseelv. I Gaula, Orkla og Namsen bør det årlig gyte mellom 3200 og 4700 hunnlaks, heter det i en ny forskningsrapport som vil bety mye i den videre forvaltning av den norske villaksen. Bergninger er foretatt for 80 av våre viktigste lakseelver.

Et nytt godt forvaltningsverktøy.

NINA og medarbeidere fra Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske ved NTNU og Universitetet i Oslo, Rådgivende Biologer og Fylkesmannen i Møre og Romsdal har utarbeidet forslag til gytebestandsmål for laks i 80 viktige laksevassdrag i Norge. Vassdragene er valgt ut på bakgrunn av arbeidet med nasjonale laksevassdrag. Gytebestandsmål vil kunne bli et viktig verktøy i den daglige forvaltningen av laksebestandene og i internasjonale fora som regulerer laksefisket i internasjonale farvann.

Rogntetthet fra 1,5 til 5 egg pr. kvadratmeter.

Det er tatt utgangspunkt i ni laksebestander der det finnes data som er egnet til modellering av forholdet mellom størrelsen på gytebestanden og mengden rekrutter produsert. Basert på kunnskap om disse to faktorene i vassdragene, finner vi at gytebestandsmålene for norske laksebestander kan grupperes i fire intervaller av eggtettheter; fra mindre enn 1,5 egg pr. m2 lakseførende elveareal til mer enn 5 egg/m2.

Begrenset informasjon

Gytebestandsmål for det store flertallet av laksebestandene må bestemmes ut fra begrenset informasjon om den enkelte elv. Vi har søkt å overføre kunnskap om gytebestandsmål mellom elver via en betraktning av lakseførende areal og en betraktning av bestandens populasjonsdynamikk og produktivitet. Fra gytebestandsmålet (egg/m2) har vi så utledet hvor mange egg som bør gytes totalt i vassdraget, og antallet hunnfisk som bør gyte for å møte gytebestandsmålet for vassdraget som helhet.

Tana bør ha 12500 gytende hunnlaks årlig.

De fleste av de 80 vassdragene vi har undersøkt er gitt gytebestandsmål på 2 egg/m2 eller 4 egg/m2. Vassdraget med det største gytebestandsmålet er Tana, der det bør gyte om lag 12 500 hunnlaks pr. år. Andre vassdrag med høye mål for gytebestanden er Gaula, Orkla og Namsen der vi mener det bør gyte mellom 3200 og 4700 hunnlaks pr år.


Dette er første gangen at det er utarbeidet gytebestandsmål for de viktigste laksebestandene i Norge.


Oppdragsgiver for rapporten er Direktoratet for naturforvaltning som finansierer arbeidet med å utarbeide gytebestandsmål for laksebestander i Norge. Arbeidet bygger også på prosjektet ”Modelling stock-recruitment relationships in Atlantic salmon” som er finansiert av Norges forskningsråd.

Fiskeguiden spør:

Hvordan kan elveeierne finne ut hvor mye gytefisk det er på elva?


Det er nevnt hvor mange egg det bør være pr m2 meter, men hva om vi isteden setter ut yngel eller toåringer. Hvor mange kan du av dem sette ut i elva istedenfor egg?


Finnes det en liste over de 80 elvene og hva de bør ha av gytefisk?

Kjetil Hindar svarer:

Tabell 3 i rapporten skal ha et mål for gytebestanden i kolonnen "Antall hunnlaks for å møte GBM" for hver av de 80 elvene. Dvs hvor mange hunner som må gyte der for å "så" elva med nok egg/m2. Et NB! her -- vi angir svært "presise" tall i kolonnene, men understreker at de tallene må forstås ut fra usikkerheten til eggtettheten -- med "4 egg/m2" mener vi "3-5 egg/m2" og tilsvarende intervall for en ønsket gytebestand på 400 hunnfisk blir da 300-500 hunnfisk.



Vi jobber med å beregne hvor mange hunnfisk det har gytt i de samme elvene de siste årene. Som utgangspunkt for beregningene bruker vi antagelser om fangstrate i elv. Fangstraten er kjent fra noen elver i Sogn, der Rosseland og senere Sættem har funnet fangstrater på ca 50 % (dvs de telte like mange gytefisk på elva som det som ble registrert fanget i sesongen). I andre elver, som for eksempel Numedalslågen, tyder merkestudier på at rundt 30 % av fisken på vei opp i elva blir fanget -- og da står det mer enn to ganger så mange gytefisk igjen som det fangststatistikken rapporterer.



Beregningene våre av gytebestand blir kvalitetssikret før vi rapporterer tallene. Bl.a. må vi ha hjelp til å blinke ut de elvene hvor fangsten sier svært lite -- eksempler er elver med spesielle fangstrestriksjoner og elver som år om annet kan være tørre om sommeren slik at fisken går opp først etter fiskesesongen.



Til ditt spørsmål om antall yngel eller antall toåringer som må settes ut for å matche eggantallet, så har vi ikke jobbet med det her -, vi har kun tenkt naturlig rekruttering.

Her kan du lese hele rapporten!

Kontaktperson i NINA:

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.