Publisert: 20.09.07
Vegard Heggem, Jon Kjelden og Torstein Rognes (bildet) i lakseforvaltningen i Gaula har mottatt anonyme brev med grove trusler etter at de innskrenket fisket på slutten av sesongen. Heggem er endog truet på livet, skriver Adresseavisen i dag.Lokal forvaltning skaper frustrasjon.
Ordlyden i de tre brevene er ikke identisk, men felles for brevene er at de inneholder grove trusler. Det er ikke oppgitt noen begrunnelse for truslene, skriver Adresseavisen i dag.
De tre tror den samme personen står bak alle brevene, og at de kan være skrevet i frustrasjon over at fisket ble innskrenket mot slutten av sesongen.
– Vi vet at det som har med laksefisket å gjøre setter sterke følelser i sving hos enkelte. For noen er fisket selve livet. Men det er betenkelig når voksne mennesker setter seg ned og skriver slikt, sier Heggem.
I et av brevene trues det med at «alt bare blir svart» en dag når bilen til vedkommende starter opp. På en annen av de tre er det innført skuddpremie, mens én trues med kvelning og «mafiametoder».
I tillegg til Heggem har Jon Kjelden og Torstein Rognes mottatt drapstrusler. Kjelden er elveeier, leder for Gaula fiskeforvaltning og organisasjonen Elvene rundt Trondheimsfjorden. Rognes er daglig leder ved Støren Natursenter og sekretær for fiskeforvaltningen. Heggem sitter i styret for Elvene rundt Trondheimsfjorden og er elveeier i Orkla.
– Tilknytning til lakseforvaltningen er det som er felles for alle tre som har fått disse utrivelige brevene. De som leder forvaltningen har fått veldig mye «pepper» for restriksjonene som ble innført i år, men å komme med anonyme trusler er et skikkelig lavmål. Og det er langt over streken å true en innleid sekretær, sier Kjelden.
Alle tre har orientert politiet om brevene, men ingen av truslene er anmeldt foreløpig. Rognes sier han vil anmelde saken med det første. Heggem og Kjelden vil avvente situasjonen.
– Jeg har hatt en lang samtale med politiet om saken og vil gå til anmeldelse dersom vi utsettes for flere trusler eller andre ubehageligheter. Selv går jeg ikke rundt og er redd for mitt eget liv, men andre i min nærmeste krets synes dette er veldig utrivelig. Man blir litt utrygg, sier Heggem.
Heller ikke Kjelden føler seg direkte truet på livet av brevet. Han synes det er trist at personer som påtar seg å stå i spissen for den private forvaltningen, skal bli truet.
– Det øker ikke lysten til å gjøre en ekstra innsats når man får slike brev i posten. Men vi kan ikke la oss stanse av slike brev, sier Kjelden.
Han mener det er et stort behov for å spre mer kunnskap om situasjonen for laksestammene. Mange er heller ikke klar over at elveeierne nå er pålagt oppgaver som tidligere ble ivaretatt av fylkesmennene.
– Dette gjelder blant annet innføring av nye fiskeregler. For oss er det en oppgave å informere om bakgrunnen for at man må innføre nye tiltak for å ta vare på laksen, sier Kjelden.
– Jeg har ingen tro på at dette er uttrykk for et skjerpet klima i elvelaksefisket i Trøndelag, sier fylkessekretær Helge Dyrendhal i Norges Jeger- og Fiskerforbund, Sør-Trøndelag.
– Laksefiskerne er en rolig rase, og jeg har på ingen måte merket at det koker blant dem. Endringene i forvaltningen av elvefisket har hatt liten betydning for den vanlige fisker, slik at jeg kan vanskelig tenke meg at det er fra fiskerhold slike trusler kommer, sier Dyrendahl.
I stedet trekker han frem den pågående jordskiftesaken som en mulig årsak til konflikten. Etter at forvaltningen av lakseelvene gikk over til grunneierne og kommunene, er det fra grunneiersiden tatt initiativ til et omfattende jordskifte langs elvene. Bakgrunnen for dette er at elveeierne er pålagt en ny avgift for å finansiere den nye forvaltningen. Denne avgiften er i Orkla og Gaula slått sammen med den avgiften grunneierne en tid allerede har betalt for å unngå laksefiske med kilenøter på kysten. Det har vært misnøye blant en del grunneiere langs de to elvene med at innbetalingen av avgiftene ikke har vært effektiv.
Politiet er orientert om den anonyme drapstrusselen mot Vegard Heggem, bekrefter lensmann Asbjørn Liberg i Rennebu. En kopi av trusselbrevet ligger hos politiet. Saken er ikke anmeldt, derfor kommer politiet ikke til å sette i gang etterforskning. Liberg ser på truslene som svært alvorlige, men kan ikke uttale seg om intensjonen til den personen som har sendt brevet.
Også lensmannskontoret i Midtre Gauldal er orientert av to personer i kommunen har mottatt anonyme trusselbrev, sier politibetjent Svein Erik Halvorsen til Adresseavisen i dag..
Lokal forvaltning skaper frustrasjon
Lederne i elveeierlagene i de største Trondheimsfjordelvene redegjør
for situasjonen i en kronikk i dagens Adresseavis:
Lokalt samarbeid er nøkkelen i villaksforvaltningen
Laksefisket i Trondheimsfjordelvene lokker hver sommer til seg
titusener av fiskere fra hele verden. Laksen lokker like mye på
fiskere fra Japan og USA som på lokale fiskere. Alle håper på sitt
livs fiskeopplevelse. Laksefisket gir grunnlag for omfattende
næringsvirksomhet, til beste for grunneiere, turisme og annet
næringsliv i elvedalene – laksen er motoren i reiselivet sommerstid i
en rekke av Trøndelagskommunene.
Antallet laks som kommer tilbake til elvene fra vinterbeite på havet
har gått i sykluser i uminnelige tider. Årets laksesesong ble en
nedtur stort sett over hele landet og har skapt både bekymring og
diskusjon, men vi har sett verre år tidligere. Kanskje vil gode år
komme tilbake, men dette er det likevel ingen som kan si med absolutt
sikkerhet.
Bestanden av atlantisk villaks er redusert med 82 % de siste 30
årene. Situasjonen for villaksen er alvorlig, og villaksforvaltningen
står foran svært store oppgaver. Som følge av en prosess som ble
igangsatt av miljøvernmyndighetene i 1996 har nå et større ansvar for
forvaltningen av villaksen i elvene blitt flyttet over til
fiskerettshaverne. Den pågående revisjonen av Lakseloven vil med stor
sannsynlighet gjøre det obligatorisk for alle rettighetshavere å
organisere seg i juridisk og økonomisk forpliktende enheter, noe som
er en grunnleggende forutsetning for å kunne ivareta det økte
forvaltningsansvaret som grunneierne pålegges.
Villaksen er gull verdt for grunneierne langs lakseelvene. Med dagens
trusselbilde er det vårt syn at vi som gis forvaltningsansvaret må
gjøre konkrete tiltak for å redde villaksen og legge et best mulig
grunnlag for at den fortsatt kan glede sportsfiskere og
næringsdrivende. Vi er nødt til å ta innover oss at dersom vi skal
kunne høste av den unike villaksresursen også i fremtiden må det
nødvendigvis investeres en del penger i aktiv drift og forvaltning av
laksevassdragene.
Rettighetshaverorganisasjonen Elvene rundt Trondheimsfjorden betalte
i sommer for tredje året på rad 4,3 millioner kroner for at
kilenotfiskerne skulle holde nøtene på land, slik at mere gytelaks
går opp i elvene. Dette tiltaket omtales av Norsk Institutt for
Naturforskning (NINA) som det beste som har skjedd laksen i
trønderske elver på over 25 år, og framstilles av en lang rekke
organisasjoner og myndigheter som et vellykket eksempel på aktiv,
lokal forvaltning.
Å finne rettferdige modeller for finansiering av felles forvaltning
er en utfordring. I Orkla og Gaula har man nå overlatt til
Jordskifteretten å fastsette andeler for hver enkelt rettighetshaver.
Bønder med lakserett i elvene opplever nå at både organisatoriske og
økonomiske forpliktelser krever mer enn det en har vært vant til.
Situasjonen for villaksen har blitt såpass alvorlig og kravene til
rettighetshaverne såpass store at det begynner å kjennes på kroppen
Stortingsproposisjon nr. 32 (2006-2007) fastslår at en føre-var-
tilnærming må legges til grunn for reguleringene i laksefisket i
årene fremover, bl.a. gjennom oppnåelse av gytebestandsmål. Dette er
i tråd med retningslinjer fra Den nordatlantiske organisasjonen for
bevaring av villaksen, NASCO, som omfatter alle land som har
atlantisk laks. Gytebestandsmålet er det antall gytefisk en trenger
for at elvas produksjonskapasitet utnyttes.
Det er en viktig oppgave for den lokale forvaltningen å fastsette
reguleringer av fisket som legger til rette for at disse
gytebestandsmålene oppnås. Kvoter (per døgn, evt. uke og sesong) og
gjenutsetting av særskilt viktige avls-fisk (eks. hunnlaks eller laks
over 80 cm) er reguleringer som kan vise til svært positive resultat
andre steder. En føre-var-tilnærming i form av slike
beskatningsreguleringer vil imidlertid kunne komme i konflikt med
lokal høstingskultur og fisketradisjon, og slikt kan sette sterke
følelser i sving både blant grunneiere og sportsfiskere.
Villaksen er råstoffet i sportsfisketurismens betydelige verdiskaping
i Trondheimsfjordregionen, og ingen har mer å tape på at villaksen
forsvinner enn fiskerettshaverne. Derfor tar vi det økte ansvaret som
myndighetene har tildelt oss med stort alvor. Alternativet til en
aktiv grunneierforvaltning er en sjablongmessig statlig forvaltning
som fort kan medføre at sjølaksefisket i Trondheimsfjorden øker
igjen. Konsekvensen av dette kan bli et ytterligere svekket elvefiske
og kortere fisketid.
For oss som tillitsvalgte i elveeierorganisasjonene er det en
krevende balansegang å være handlekraftig og benytte den myndighet
som er gitt oss, samtidig som de vedtak og tiltak som vi iverksetter
møter forståelse blant den jevne grunneier og de ulike grupper av
fiskere som besøker våre elver. Alle har sterke oppfatninger om laks,
laksefiske og lakseforvaltning. Endringene i forvaltningen med økt
grunneieransvar er fortsatt ukjent for mange. Vi håper våre
grunneierkolleger og våre fiskende gjester har forståelse for dette,
og ser at splittelse og uenighet lett kan sette både grunneiernes
arbeid og lakseressursen mange år tilbake.
At vi som grunneiere gjennom praktisk handling viser at vi tar hensyn
til laksen og ikke bare tar kortsiktige hensyn, gjør at vi kan stille
krav både til oppdrettsaktører, kraftbransje og miljømyndigheter med
en helt annen legitimitet enn før. Vi oppfordrer grunneiere,
sportsfiskere og næringsdrivende i Trondheimsfjordsregionen til å
støtte oss videre i dette arbeidet.
Jon Kjelden,
leder Gaula fiskeforvaltning
Arne Nielsen,
leder Orkla fellesforvaltning
Hågen Einang,
leder Stjørdalsvassdragets elveeierlag
Jon Olav Oldren
leder Verdal elveeierlag
Audun Alseth,
leder Skauga elveeierlag