Når unge, moderne muslimer velger å gå med det religiøse
hodeplagget hijab, er det et signal til sine foreldre, sin familie og
venner om at de ikke har mistet seg selv i en stadig mer vestlig
orientert verden. Det er blitt et moteplagg i mer moderne design og
farger som understreker at de fortsatt vil beholde sin identitet, med
noen av sine tradisjoner og verdier og friheten til å være
selvstendige.

Iranske kvinner er blant de mest velutdannede i verden, og inntar stadig nye toppstillinger
i politikk og samfunnsliv. Det finnes endog presteseminar for kvinner, der de tilegner seg
ekspertise på tolkning av koranen. For kvinnene er det en større utfordring å påvirke
nødvendige endringer i urettferdige lover og regler enn å kaste skautet.
Jentene har god støtte i de sterke familiene sine, og interessant er det at deres fedre. og
ikke minst konseervative menn, er spesielt opptatt av å gi sine døtre en best mulig
utdannelse. Det er inntrykk vi får ved lese forskningsrapporter og hva vi selv fikk vite på
vårt første besøk i Iran - eller Persia som det het før 1935.

Vi var en gruppe på 29 forventningsfulle detakere som møtte vår norske reiseleder Anne
Elisabeth Bisgaard fra Escape Travel ved avreisen på Gardermoen. Dette var vår første tur til Iran for å oppleve det gamle
sagnomsuste Perserriket, som vi allerede som barn forbandt med fortellingene i 1001
natt.

Vi visste at den islamske republikken Iran, som før 1935 het Persia, er en stat i Midtøsten
som grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan og Armenia i
nord og Tyrkia og Irak i vest. Vi visste også at hovedstaden er Teheran og at den nye
presidenten Hassan Rouhani har fått aksept hos resten av presteskapet om å føre en mer
liberal politikk med ønske om et bedre forhold til USA og Europa. Av bilparken kan det se
ut som de allerede har et godt forholde til Frankrike, men de trenger å få fjernet de
amerikanske handelsboikotten så de kan få solgt oljen sin,


Àv befolkningen er 70 prosent under 30 år. Ca 90 prosent tilhører sjiaislam som er den
offisielle statsreligion, 8% hører til den sunniislamske delen. Resten er ikke-muslimske
religiøse minoriteter. Språket er farsi.


Vi fikk beskjed om å ha med oss amerikanske dollar og euro som ble vekslet inn ved
ankomsten på flyplassen i Teheran. Kursen endrer seg hele tiden med den høye
inflasjonen. Vi betalte 24 kroner for 100 000 rial. For 100 usdollar fikk vi en bunke med
sedler som ingen lommebok kunne romme, minst 5 cm tykk!
Kultur og skikker: Gjennomført deling av kjønnene; i busser med iranere sitter menn
foran, kvinner bak. Det er forskjellige innganger til de fleste bygninger, f.eks. i moskeer,
hvor kvinner/menn blir atskilt. Forskjellige tollkontroller på flyplass. Atskillelse også på
fotballkamper, møter osv. Denne deling av kjønnene preger også bybildet og kafeene.
Mange kvinner får imidlertid både universitetsutdannelse og jobb. Mange av landets guider
er kvinner.


Når man er i Iran er det spesielt viktig å være oppmerksom på at man ikke håndhilser på
det motsatte kjønn, med mindre den andre part oppfordrer til det. Det vil si at man aldri
rekker hånden frem for å hilse på en person av motsatt kjønn, men heller bukker lett med
hodet og smiler mens man introduserer seg selv og hilser på vedkommende.






Det er også
viktig å huske på at seksuelle forhold mellom ugifte er forbudt. Det er strengt forbudt for
utenlandske menn å innlede forhold til muslimske kvinner, og slike forhold kan medføre
strenge straffer.
Det er strengt forbudt å medbringe og innta alkohol i Iran. Det samme gjelder for
narkotiske stoffer, og straffene for overtredelser er meget strenge. Alt billedmateriale eller
litteratur som på noen måte kan betegnes som pornografi eller uanstendig (f. eks. med
bilder av lett påkledde mennesker) er på samme måte forbudt og straffebelagt. Det er alltid
mest fornuftig å være på den sikre siden. Iranere generelt er meget gjestfrie og stolte av
sin gjestfrihet og kultur.

Kleskoden for kvinner i Iran er streng, fremgår det av tilgjengelig reiseinformasjon.
Kvinner må bære hijab (skaut) og chador (svart fotsid kappe). De skal ha sjal eller skjerf
som dekker hår, ører og hals og klærne skal være løse og ledige slik at konturene av
kroppen ikke vises. Vide bukser eller vide, lange skjørt er bra sammen med en lang-ermet
skjorte eller tunika. Man må ikke benytte lyse farger eller rødt. Jeans er ok og kombinert
med en tunika eller kappe som skjuler det meste av kroppen. Joggesko eller sandaler er
ok, men bruk mørke sokker som dekker anklene og legger.
MEN; vi opplevde at det var nesten bare de eldre kvinnene som blant annet brukte chador.
Chador brukes av de Iranske kvinnene og er egentlig et stor svart skjal som de slynger
rundt seg og som også dekker hodet.





Alle kvinner dekket til hodet enten med tørkle,
skaut eller som det også kalles en hijab. De yngre
kvinnene brukte en mer vestlig kleskode med
lysere farger, og gikk stor sett med trange jeans
eller tights og med en lett kappe/ jakke/ tunika
som ikke gikk over knærne en gang. Vi så aldri
noen kvinner ute på gaten som brukte kjole. I
tillegg brukte de flestenlukkede sko, men mange
gikk også i sandaler og noen med høyhelte sko
og uten strømper.





Anna Marie saumfarte flere innvandrerbutikker i Oslo øst og fant en svart hijab og noen
mørke tørkler, men droppet chadoren og kjøpte istedenfor en mørke tunika og halvlange
bluser med lukket hals hos Hennes & Mauritz, men var fremdeles frustrert over om hun
hadde gjort det rette valget.
Ta med deg et korrekt antrekk i en bag om bord på flyet, og bytt om før flyet lander i
Teheran. Du må være korrekt kledd før du går gjennom passkontrollen.
Ta med klær i naturfiber som bomull, ikke kunststoffer. Det er det mest behagelige i
Midtøsten. Men man får kjøpt anvendelig klær i butikker og bazarer utrn problem. Husk at
temperaturen er lavere om kvelden, så en varm jakke er bra å ha med.
Det blir mange vandringer, så joggesko eller andre gode sko er helt nødvendig.


Svekkede opptakskrav som følge
av den økte utbyggingen av
universiteter i Iran, kan føre til et
lavere kunnskapsnivå, mente
den mannlige guiden vår, som la
til at stadig flere iranske unge
velger å studere i utlandet.
Denne unge mannen som vi traff i en
park i Zhiraz studerte i Sverige. Han var
på besøk hjemme hos familien. Her er
han sammen sin tante og kusine.
Både for turister og den iranske befolkningen kan de islamske lover, regler og
bestemmelser virke svært strenge, moraliserende og unødvendige i et moderne samfunn.
Spesielt for ungdommen som elsker illegal utenlandsk musikk og bruk av websider og
blokkerte utenlandske mediakanaler. Fra vår datamaskin kunne vi lese Aftenposten.
Bergens Tidende og Firda, men VG, NRK og Dagbladet var lukket.


Iranske tv-nyheter er som en lek. De skal alltid være positive så folk er happy, sa vår
iranske guide. Og slle regler og bestemmelser om ikke å fjøre ditt eller gjøre datt, er
forbudene frukt som vi elsker fordi den er søtest, la han til,
Har du vær utsatt for en ulykke, spurte vi et par iranere med
plaster på nesen. I så fall var det mange som hadde vært det.
Iranske kirurger skal nemlig være verdensmestre i plastiske
operasjoner, og spesielt å fikse på nesene sine, som de
tydeligvis ikke er fornøyd med.
Ja, de er så opptatt av dette, og det hevdes å ha blitt et
statussymbol å gå med plaster på nesen uten å ha tatt noen
operasjon som skal koste mellom 6000 og 24000 kroner!

Dette er utrolig, for neppe noe annet sted i verden finnes kvinner med vakrere fjes og mer
naturlige og vennlige smil enn i Iran.

Reiserute

25. september: Oslo –Teheran
Avreisen fra Gardermoen kl. 12.35 med Turkish Airlines til Istanbul kl.17.15. Vi fløy videre
med Turkish Airlines kl. 20.15 og ankom Teheran ved midnatt. Der møtte vi vår lokale,
engelsktalende guide som fulgte oss til vår hotel - kjøretiden til hotellet var ca 45 minutter.


26. september Teheran
Teheran ( ca 12 mill. innbyggere) er en av verdens mest forurensete by, og det merket vi
så absolutt. Det var stor trafikk og mye kaos i våre øyne.
Grovt sett kan Teheran deles inn i nord og sør, og det er store ulikheter mellom de to
bydelene. Sør-Teheran er fattigere enn sin striglede, velstående søster i nord, og det er
her du finner billighotellene og de viktigste museene. Her ligger også basaren, hvor du kan
kjøpe alt fra persiske tepper til lekre lakkstøvletter.
Etter en sen, men deilig frokost var det
bysighseeing og vi besøkte flere
serverdighter, men høydepunktet var nok det
imponerende og vel bevarte Golestanpalasset
komplexet som består av totalt 8
palasser som alle er rikt utsmykket og med
en fantastisk arkitektur. Her var det mye
glitter og stas, men vakker mosaikk.


Et annet høydepunkt var besøket i det fantastiske teppemuseet hvor vi fikk se det ypperste
av persisk teppekunst, tepper av ull, bomull og silke.


27. september: Teheran–Shiraz
Før avreisen med fly til Shiraz besøkte vi Sa’d Abad Palace, et kompleks av bygninger
som tidligere var kongepalass, før det ble Sjahens sommerpalass. Vi besøkte kun den
bygningen hvor Sjahen og Farah Diba hadde bodd.
Flytiden til Shiraz var halvannen time, og byen ligger sørvest i Iran og har Ca 1.2 mill
innbyggere


28. september: Shiraz - Persepolis










Her brukte vi størstedelen av den første dagen til å oppleve Persepolis, som ligger ca. 50
km nord for Shiraz. Persepolis er den sagnomspunne oldtidsby, som en gang var sentrum
i hele det persiske rike. Den ble grunnlagt av perserkongen Darius den store i år 521 f.Kr.
og lagt i ruiner av Alexander den store 330 f.Kr. De imponerende ruinene dekker et stort
område, hvor søylehaller av forskjellige størrelser dominerer. En bred trapp leder opp til
palasset hvor to syv meter høye steinokser vokter inngangen.
Trappen er flankert av 300 meter med relieffer av høy kvalitet. Persepolis regnes for å
være en av verdens viktigste historiske og arkeologiske
minnesmerker, og står selvfølgelig på UNESCOs verdensarvliste.
Navnet betyr «Persernes by», og byen var residensby for de
største persiske kongene.


Søndag 29. september: Shiraz - dikterens og studentenes by.


Tradisjonelt er Shiraz kjent som Rosenes og nattergalenes by, og som arnested for den
persiske kulturen. Shiraz var fødeby og hjemsted for de berømte persiske dikterne Saadi
og Hafez. I de siste åreneener by blitt mer kjent som Irans fremste kunnskaps- og
universitetsby.
Universitetet her er blant de beste i Iran, så her møtte vi mange studenter
som var veldig nysgjerrige og som elsket å snakke engelsk med oss.




Senere på dagen besøkte vi også gravplassene til de berømte dikterne Hafez og Saadi
samt De falne soldaters kirkegård, som fortalte oss mye om krigen mellom Irak og Iran. De
ble hedret som martyrer og det hang bilder av disse overalt.


30. september: Shiraz–Zeinoddin








Bussturen på 30 mil var både lang og interessant fordi vi fakke anledning til å se hvordan
mennesker på landsbygden levde og bodde. Tidlig kveld og i mørket ankom vi Zeinoddin,
som er et kara-vaneserai, et tidligere vertshus og herberge for
kjøpmennenes karavaner, bygget under Safavid (år 1501–
1721). Stedet er restaurert så nydelig at man to år på rad
fått utmerkelse av UNESCO. På dette meget spesielle
stedet skal vi overnatte og innta vår middag ute i ørkenen
under stjernene.


1. oktober: Zeinoddin–Yazd-Isfahan


Vi reiste videre mot Yazd, som ligger 65 kilometer unna. Beliggende sentralt i Iran,
mellom ørkenene Kavir og Lut, var Yazd et viktig stopp på den internasjonale ruten til
Sentral-Asia og India. Marco Polo besøkte Yazd på sin reise tid.
Vi besøkte Stillhetens tårn (begravelsestårn på toppen av to fjell). Religionen Zoroastism
sier at de skal ikke forurense vann, ild, luft og jord og derfor la de sine døde i Stillhetens
tårn for at gribbene skulle spise dem opp (ikke vanlig i dag)
Vi var på oppdagelses- tur i den sjarmerende og unike byen sammen med reiseledere
som tok oss med på en vandretur gjennom de smale trange gatene med sine adobehus
(leirehus) og besøkte blant annet Alexanderfengselet og Jahehmoskeen.


2. - 3. oktober: Isfaha


Isfahan, Midtøstens vakreste by med en fargerik historie, gamle broer over elven, flotte
avenyer og parker, spennende basarer, stor- slåtte moskeer og praktfulle palasser. Dette
er en gammel by, en oase på Silkeveien, men dens storhetstid var på 1500- og 1600-tallet
da landets herskere holdt til her – og særlig Sjah Abbass, som er ansvarlig for mesteparten
av den gamle arkitekturen i byen. Den gangen var Isfahan regnet som «halve verden
» og var en by av hager, palasser og travel handel.





Den mest berømte severdighetene i byen er den enormt store Imam- plassen, der det er
beplantninger og bassen- ger, men hvor det i gammel tid ble spilt polo og arrangert
hesteveddeløp. Der finner vi Sheikh Lotfollah- og Imam-moskeene (med en 54 meter høy
kuppel) og Aliqapu-palasset.


4. oktober: Isfahan–Abyaneh– Kashan–Teheran

Landsbyen Abyaneh, en kjøretur på cirka to timer. Abyaneh er en av de mest interessante
landsbyene i landet, og står på UNESCOs verdensarvliste. Den ligger ved foten av Karkas-
fjellet og her er det svært varmt om sommeren og kaldt om vinteren. Det kunne bli
opptil 2 m med snø her.
Beboerne her var opprinnelig
tilhengere av Zoroaster/Zarathustra,
og mange gamle tradisjoner blir
fremdeles holdt i hevd.





Turen fortsatte videre til Teheran med stopp i Kashan.
En veldig hyggelig avskjedsmiddag i Teheran

5. oktober: Teheran–Oslo
Avreise til flyplassen kl 0425 og vårt fly hadde en avgang kl. 07.25 og med ankomst
ankommer Istanbul kl. 10.20.




Flyet videre til Oslo har avreise kl. 14.25 med ankomst kl. 17.15.

Irannese.jpg

Hamid R. Modanlou har ikke vært ut for noen ulykke. Har bare fått fiksa nesa si. Kirurgene i Iran skal være verdensmestere i plastiske operasjoner.