Fluesnyhet
Fjærmyggen – tørrfluefiskerens redning
Mang en fluefisker har blitt overrasket over hvor tidlig ørreten egentlig begynner å vake etter insekter i eller på vannskorpen. "Hm.. Merkelig, det er da ingenting å spise på i vannskorpen nå?" tenker de fleste som ser vak allerede i februar og mars, og så lar de fluestanga ligge uten engang å sjekke opp hva det egentlig er som foregår nede i vannkanten.
Myggvak er stort sett svært forsiktige og røper sjelden om fisken er stor eller liten. Grunnen er at myggen ikke reagerer på at den blir angrepet, så ørreten har sjeldent hastverk når den tar.
Fjærmyggen er en av svært mange myggarter som finnes i Norge. Den klekker nesten så fort isen forsvinner fra vannet og gjør at selv forfrosne ørreter kan finne på å gå inn for å spise dem. Man finner mengder av fjærmygg på vannskorpa allerede i mars og april nesten over hele landet, så lenge sola står på og vannet er grunt og helt blikk stille. Det er nesten umulig å se andre mygg enn dem som befinner seg helt inne ved land, da disse er bitte små og ofte ligger svært stille på vannet. Ta med en kikkert, så ser du fort om ørreten spiser på klekkere (i vannfilmen) eller tørt. I tillegg vil du kunne få et inntrykk av hvor mange mygg som stjeler oppmerksomheten fra din egen imitasjon.
Tørrfluefiske etter litt større ørret med fjærmygg regnes for å være noe av det mest krevende en kan komme borti innen fluefiske og det er derfor viktig å sette seg inn i utstyrsbiten så vel som entomologibiten (insektslære)
Utstyret som brukes bør være beregnet på myke og presise presentasjoner. Dette fordi myggfiske oftest er mest aktuelt på stille dager med lite vind som kan kamuflere fortommer og dårlige kast.
Fluestenger fra klasse 3 til 5 er førstevalget for de fleste, og det er kun personlige ønsker som avgjør hva som er best her. Snøret bør være flytende og fortommen må være lang (helst 1,5 stanglengde eller lenger) og ikke tykkere enn 5x (ca 0,15mm) i spissen. Gjør alt som er mulig for at fortommen skal ligge under vannfilmen slik at det kun er flue og fluesnøre som ligger over. Tips for å få dette til er å tilsette vekt (mud) eller andre kunstige væsker (f.eks Zalo) som tar bort vannfilmen. Man kan også bruke fluorcarbon fortommer som er tyngre enn vanlig monofilament og som i tillegg er vanskeligere å se for fisken.
Fluen er en svært viktig ingrediens for å få fisken til å ta, men ikke like viktig som de fleste tror. Presentasjon og fortomsoppførsel er enda viktigere. Men for all del - velg rett flue slik at oddsen er på din side.
Man kan fiske med mygg på tre måter: flytende oppå vannfilmen, hengende i vannfilmen og helt under vann. Den siste metoden er akkurat som å fiske med nymfe, men da mygg beveger seg svært sent under vann må man også dra rolig inn.
Et av de største problemene med myggfiske er å oppdage når fisken tar fluen din. Fisken tar oftest myggen svært rolig men spytter den fort ut dersom den ikke liker det den har fått i munnen. Derfor nytter det ikke å være ukonsentrert når en skal fiske. Ofte er fluen så lang borte og så liten at det ikke er mulig å se den, så da er det bare å bruke fortom og fluesnøre som nappindikator. Når fortommen eller fluesnøret viser den minste antydning til å trekke seg utover har du fisk. Krok jevnt og forsiktig og så er det bare å håpe at krokfestet holder.
Presentasjonen er som nevnt enormt viktig, og tålmodighet er en ren nødvendighet. Ikke kast etter fisk hele tiden, dette skremmer fisken og du minsker sjansene for fisk. Finn ut hvor det ofte er fisk oppe og vaker, legg ut fluen dit, få fortommen under vannfilmen og vent til flua blir tatt. Verre er det ikke, men som sagt det er MANGE mygg på vannet og det er ikke alltid at din blir tatt først...