Norske media blander kortene. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er slett ingen lakselus (Lepeopththeirus salaris), skriver Rådgivende Biologer på sin hjemmeside.

Gyrodactylus lever hele sitt liv i ferskvann, mens lakselusen lever i sjøen. Ingen av dem overlever særlig lenge i den andres område. Gyrodactylus er bitte liten og tilhører gruppen haptomark. Tidligere ble de regnet å tilhøre de monogene iktene, men nyere forskning har vist at de er mer i slekt med bendelormene (Cestoda) enn iktene (Trematoda) Gyrodactylus er vanligvis mellom 0,3 og 0,7 mm store og de lever i elver. De kan imidlertid ikke svømme, noe de heller ikke trenger siden de bor på fiskeunger. Smitte skjer ved at de "hopper" fra en fisk til en annen ved berøring, eller at de slipper taket, synker til bunns og påny finner en fisk å gripe fatt i idet den passerer.


Gyrodactylus formerer seg ved at de føder levende unger. Inne i den nyfødte ungen ligger det en ny og enda mindre unge, og inne i denne er det enda en,- akkurat som russiske tredukker.


Dette gjør at formeringen kan være svært rask i slike bestander. Lakselus er og har sannsynligvis vært den største trusselen mot Vestlandslaksen de siste 10 årene.

Lakselus (Lepeopththeirus salaris) er en parasittisk hoppekreps som er naturlig forekommende i våre fjorder og kystfarvann. Tidligere ble det sett på som et kjekt at det var litt lus på fisken som ble fanget i elvene, fordi det var et sikkert tegn på at fisken var nylig kommet fra sjøen. Les mer om lakseparasitten og lakselusa:
www.radgivende-biologer.no/