Min danske venn og fiskekamerat Ole Palsbøll elsket Jølstra så høyt at hans siste ønske var at asken hans måtte bli spredd over elva den dagen han gikk bort. Dette var elva han var glad i. Dette var elva han nøt sine beste dager og hadde sitt livs største naturopplevelser. Hva var mer naturlig for ham og oss å ta avskjed på denne måten? Våre minner om Ole vil alltid være knyttet til Jølstra, der han løp som en glad gutt langs bredden i duellen med storlaksen på flua. Det var her han fant fiskelykken og meningen med livet...

Egentlig kan man ikke uten videre få spredd sin aske hvor man måtte ønske uten å ha innhentet tillatelse hos. Det formelle kravet for å få godkjent en slik askespredning er at den må spres minst 500 meter fra drikkevann, vei eller bebyggelse, som det heter det i gravferdsloven. Den vanlige form for askespredning ute i naturen skjer ved at man holder en kort seremoni til ære for den avdøde før asken blir spredt med vinden.. På bildet ser vi Ole Palsbøll med storlaks blant venner i Jølstra.