Vi har tillatt os å sakse forskeren Eva B. Thorstad sitt facbook-innlegg.
LAKSENS GRAND OLD LADIES
Forresten, det er noen hanner blant dem også. De første er snart på vei opp i elvene. Flergangsgyterne. Disse gamlingene som kan gyte både fem og seks ganger. Både gode gener og flaks må til for at laksen skal overleve og komme tilbake til elva for å gyte flere ganger. Laks som har gytt før er vanskeligere å få til å bite på krok enn andre. Kanskje har noen laks en personlighet som gjør dem mer skeptiske til å bite på fiskeredskap enn andre, og dermed har de større sjanse for å overleve og gyte igjen?KAN FORVEKSLES MED RØMT OPPDRETTSLAKS
Laks som har gytt før kan ligne rømt oppdrettslaks. De kan se slitne ut etter et langt liv. De kan ha slitte finner og skader fra tidligere gyting - hannene etter å ha slåss seg til noen damer på dansegulvet, og hunnene etter å ha gravd reir til eggene i grusen. De har ofte flere svarte flekker på kroppen, som rømt oppdrettslaks.
TIDLIG OPP I ELVA
Laks som har gytt før kommer fra havet til elva tidligere om sommeren enn de som skal gyte første gang. Vi vet ikke hvorfor. Forskere skal ikke spekulere, så ssccshhhh, ikke si til noen at jeg spekulerer over hvorfor flergangsgyterne kommer så tidlig fra havet...??Jeg tror noe av svaret er at elva er et tryggere sted enn havet. Det er få farer som truer en voksen laks som står i elva. I sjøen er det mange store dyr som gjerne spiser laksesushi til lunsj. En laks som har gytt behøver bare en viss mengde mat for å komme seg til hektene til ny gyting. Kanskje behøver den ikke spise hele vinteren og våren til å være klar for å gyte igjen. Så når de har fått nok mat og energi til gytingen, så kan det være like greit å vandre tilbake til elva og vente på neste gytemoro der i stedet for å bli noens lunsj i havet, selv om det er litt tidlig. De som gyter første gang har kanskje mer å tjene på å bli i sjøen litt lengre og spise så lenge de kan.
TIDLIGERE GYTING SETTER SPOR
De fleste laks gyter bare én gang, men noen kan overleve til gyte en andre gang, og noen veldig få flere. Mellom hver gyting er de en ny runde i havet for å spise seg opp igjen. De eldste laksene blir 10-15 år gamle. I en gytebestand kan det være fra mindre enn 5 % til mer enn 30 % av laksen som har gytt tidligere. Tidligere gytinger setter spor i lakseskjellene. Siden laks som har gytt før i mindre grad blir tatt i sportsfisket enn andre, så undervurderes andelen flergangsgytere ut fra lesing av skjell samlet inn under sportsfisket. HVEM ER OVERLEVERERNE?
Små laks har større sjanse til å gyte flere ganger enn store laks. Dette er fordi de bruker en mindre andel av energireservene på gytingen enn stor laks, og dermed overlever flere. Flere hunner enn hanner overlever gytingen og gyter flere ganger. Hunnene bruker stort sett energien ved gytingen på å lage egg. Hannene bruker den på å slåss og jage hverandre, og det tærer på reservene på en annen måte, og fører til at flere hanner dør.
DISSE GRAND OLD LAKS ER VIKTIGE FOR BESTANDENE
Mange av flergangsgyterne er hunner, som bidrar til flere egg, og dermed flere laksunger i elva. En større del av flergangsgyterne overlever turen i havet enn de førstereisende. Flergangsgyterne er særlig viktige når laksebestander er i nedgang og den generelle dødeligheten i sjøen er høy. De bidrar til å holde størrelsene på bestandene mer stabile fra år til år. At det er flere årganger laks i elva samtidig øker diversiteten, som bidrar til mer robuste laksebestander. Andelen flergangsgytere i bestandene kan ha økt de senere årene, blant annet fordi fisket er redusert både i sjøen og elvene. Dermed er det flere som overlever den første turen til elva for å gyte. Av og til glemmes disse fiskene litt av forvaltningen. For eksempel kan de skades og dø om de går gjennom kraftverksturbiner på vei ned elvene etter gytingen. Siden de går ned mer spredt i tid enn laksesmolten er det vanskeligere å sørge for tiltak til rett tid så de ikke blir turbinmat. Siden de er større enn smolt har de også større sjanse for å skades av turbinblader hvis de går gjennom turbinen.
STAY TUNED
Ny forskning om hva laksen gjør når de kommer ut i havet etter gyting har gitt mange overraskelser. De kan dykke mye, ned til mange hundre meters dyp (rekorden så langt er 909 m!). De kan gå veldig langt nord, helt til Svalbard.Et nytt prosjekt om laksen i havet vil avsløre mye mer om hva disse fiskene holder på med i havet (www.SeaSalar.no, #SeaSalar). Mye av forskningen er gjort på laksebestander i Finnmark av forskere ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. Nå skal det også merkes laks med satellittsendere i Sør-Norge i samarbeid mellom UiT, NINA, Havforskningsinstituttet og NIVA. Så følg med, det kommer mer????