Etter å ha brukt over 200 millioner kroner på å redde den sagnomsuste Vosso-laksen, er det full strid om hva som er galt, skriver Dagens Næringsliv.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.  Følg meg

30 år og over 200 millioner i hovedsak offentlige kroner er brukt for å finne årsaken til at bestanden av den sagnomsuste storlaksen fra elven Vosso i Hordaland kollapset på 1980-og 90-tallet. Til tross for utallige forsøk, har det ikke vært mulig å gjenetablere en bærekraftig bestand. 

Hvem har skylden?

I et innlegg i DN legger Nils Inge Hitland i det oppdrettsfinansierte Vossolauget og Ole Kristian Skorve, talsperson for Voss Jegar- og Fiskarlag skylden på det BKK-eide Evanger kraftverk.

Beskyldningene blir tilbakevist av forskningsselskapet Norce. Det får Hitland og Skorve til å stille spørsmål ved habiliteten til Norce, fordi deler av forskningen blir finansiert av BKK.

Forskningsleder Bjørn Barlaup i Norce tar sterkt avstand fra beskyldningene. «I instituttsektoren er det vanlig praksis at ulik industri bidrar til å finansiere forskning og tiltak knyttet til sin miljøpåvirkning etter forurenser betaler-prinsippet). Som utøvende forskningsinstitusjon er det vår oppgave og plikt å gi best mulig faglige råd, uavhengig av hvem som finansierer undersøkelsene. Vi stiller oss derfor undrende til påstanden om at vi som seriøst forskningsinstitutt går på akkord med vår egen forskning for å tilrettelegge for et kraftselskap,» skriver han i en epost. 

Kraftverket henter vann gjennom en 34 kilometer lang tunnel fra Teigdalen og Eksingedalen; vann med både en annen vannkjemi og lavere temperatur enn i Vosso. Påstanden er at laksesmoltens dødelighet blir påvirket av dette. 

Dypt uenig

Ifølge Barlaup i Norce vil det til våre bli gjennomført ytterligere forskning, men sier at det så langt ikke er forhold som tilsier at kraftverksutløpet til Evanger-kraftverket påvirker smoltens overlevelse.

Vossolaksen

• Vossolaksen har i hundrevis av år vært en viktig ressurs for folk bosatt langs vassdraget og fjordene utenfor og i Hordaland. 
• Men utover på 1980-tallet sank fangstene til bunns. I 1992 var situasjonen så dramatisk at daværende Direktoratet for naturforvaltning stanset alt fiske og fredet Vossolaksen.
• Kollapsen i bestanden av Vossolaks falt sammen med både kraftig økning i oppdrett i fjordene og omfattende kraftutbygging samt betydelig fiske i sjøen med drivgarn og kilenøter, sur nedbør, senking av Vangsvatnet ved Voss og veibygging.

Mer 

Les også: Har brukt 200 mill. på å redde sagnomsust laks – gir opp

Professor Thrond Oddvar Haugen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er dypt uenig. Han har i et forskningsprosjekt delvis finansiert av oppdrettsnæringen (Vossolauget) dokumentert det han mener er særlig høy dødelighet nettopp i Evangervannet og har foreslått at kraftverket stenges i noen dager når villakssmolten drar til havs om våren.

– Jeg er ikke i tvil om at kraftverket spiller en rolle og er skuffet over at forslaget om å stenge kraftverket ikke er fulgt opp, sier han.

Vil ikke stenge

Sissel H. Mykletun er fagansvarlig for vassdragsmiljø i BKK Produksjon.

– Vi er opptatt av at vår påvirkning er så liten som mulig på våre omgivelser. Vossolaksen er viktig for oss, og tiltak som gjøres må være tuftet på kunnskap. Per nå er det ikke noe som tilsier at Evanger kraftverk er en vesentlig trussel for smoltutvandring, men vi ønsker å skaffe ytterligere kunnskap for å kartlegge påvirkning, sier hun.

Les også: Ny rapport: Åtte år siden det rømte så mange laks fra oppdrettsanleggene

– Forskerne fra NMBU har foreslått å stenge kraftverket under smoltutvandringen for å avklare om det er en viktig flaskehals?

– Å stenge kraftverket er ikke aktuelt med den kunnskapen som foreligger per i dag. Jeg støtter meg til forskningen som blir gjort. Først må kunnskapen på plass, og deretter må vi finne de rette tiltakene, sier hun.