Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Laks og temperatur

laks og temperaturLAKS OG TEMPERATUR
I sjøen er laksen svært aktiv, konditionen er på topp og forbrenningen er god.
I elven er laksens kondisjon varierende, forbrenningen kan være lav, og sjansen for at laksen tar flua er mindre.
Faktorer som f.eks: Oksygen- Strøm- Temperatur- Energibruk og irritasjon er viktige for å finne ut om laksen har et høyt stoffskifte og derfor har en tendens til å fange fluer.
Selvfølgelig har en lakseteori sine begrensninger, og denne teorien kan ikke forutsi hvorfor laksen vil ta flua, men vil hjelpe fluefiskeren på vei til og forstå laksens vaner og atferd.

ENERGI OG OKSYGEN
Laksen har en svært viktig oppgave når den er på vei opp i elvene våre, og det er å reprodusere seg slik at arten lever videre. Ja, dette er så viktig at laksen gjerne ofrer livet for denne oppgaven.
Energien som laksen har opparbeidet seg når den svømte rundt i havet, brukes til å svømme opp i elven, fange, grave, ta opp mat når den faster, gyte (legge egg eller melk) for å nevne noe.
Laksen kan ha et problem når den faster, den kan bruke opp energien før målet er nådd. Derfor må laksen kjenne sitt energi- og oksygenforbruk slik at gytingen kan gjennomføres. Tenk bare på hvor mye energi laksen bruker når det er mye laks i elven og kamp om gyteplassene, mange inntrengere og bortjaging.
Oksygenmengden varierer med temperaturen i vannet og i luften. Oksygen produseres om dagen av vegetasjonen i elva og brukes om natten av vegetasjonen.
Med mye vann i elven veksler det med oksygen mellom luft og vann, oksygenet som er i vannet er bare 1/3 av det som er i luften, vann er tyngre og inneholder mindre oksygen.

Pusting utgjør en stor del av laksens energiforbruk, og forsøk har vist at laksen reagerer på 0,1 °C temperaturendring. For at laksen skal få nok oksygen, må den få vann gjennom gjellene, noe som kan gjøres på to måter. Fisken kan pumpe vann gjennom gjellene, eller den kan stå i bekken slik at vannet passerer gjennom gjellene av seg selv. Begge måtene krever energi, så laksen kan bruke en kombinasjon av disse to måtene for å få nok oksygen. Hvis den bruker pumpeoksygenmetoden, bruker den mye energi, men den kan minimere dette ved å finne et sted som gir beskyttelse og bytte til den nåværende oksygenmetoden, slik at forbrenningen blir lavere.
Når vannet er rundt 9 grader, er muligheten størst for at laksen bytter fra pumpe- til strømmetoden og beveger seg fra rolig strøm til den strømførende delen av elva.
Under 16 grader er laksens hastighet begrenset, men hvis temperaturen er høyere, er laksens hastighet også begrenset fordi oksygentilgangen er mindre.
Dette deles inn i tre temperaturgrupper:

1) Kaldt vann, mindre enn 9 grader. Laksen foretrekker å hvile og pumpe oksygen fordi det er nok oksygen i rolig vann. Hastigheten til laksen er begrenset fordi vannet er kaldt.
2) Varmt vann, 9 til 16 grader. Laksen foretrekker og minimerer energibehovet for å finne riktig oksygentilførsel. Hastigheten er fortsatt litt begrenset, men når temperaturen nærmer seg 12-14 grader er den mer aktiv, men så avtar den når temperaturen er 16 grader.
3) Varmt vann, mer enn 16 grader. Laksen prøver å unngå oksygenmangel med den nåværende oksygenmetoden, men hvis laksen trenger det, vil den bruke mer energi på å få nok oksygen når vannet er varmt. Hastigheten er begrenset når vannet er varmt fordi det er lite oksygen.


TEMPERATURSVINGNINGER
Stigende temperaturer er bra i kaldt og lunkent vann, men dårlig i varmt vann.
Temperaturer som synker i varmt vann er bra, men dårlig i kaldt og lunkent vann.

Stigende lufttrykk gir likegyldige resultater i kaldt og lunkent vann, men kan gi positive resultater i varmt vann. Vegetasjonens oksygenopptak om natten er godt når vannet er lunkent, men dårlig når vannet er varmt og ubetydelig når vannet er kaldt. Laksen kan redusere oksygenopptaket eller søke etter mer oksygen, spesielt når det finnes dype og kalde pytter (hull). Sjansen for at laksen tar flua vil være liten fordi den sparer energi.
Det er gjennom gjellene, blodet, at laksen registrerer temperaturen i vannet. Når vannet blir kaldere, reduseres forbrenningen. Når vannet er kaldt, kan laksen redusere vannmengden som strømmer gjennom gjellene, fordi kaldt vann inneholder mer oksygen, og laksen kan redusere forbrenningen raskere. Når vannet er varmt, reduseres oksygenet i vannet, og laksen må få vannet til å strømme gjennom gjellene for å få mer oksygen.


STØRRELSE/IRRITASJON
En laks som er irritert har høyere forbrenning enn en som holder seg i ro, så da er muligheten for at laksen tar flua større. En stor laks har et lavere hvilestoffskifte, men kan ha samme stoffskifte når laksen når maksimal hastighet som en mindre laks.

Det betyr at en laks på 10 kg har 25 % lavere hvileforbrenning og 20 % lavere oksygenopptak i hvilefasen enn en laks på 3 kg. En stor laks kan selvsagt svømme raskere, men den får også mer motstand i vannet fordi kroppen er større, og forbrenningen øker sammenlignet med en mindre laks. Det betyr at en laks på 10 kg øker forbrenningen 3,3 ganger raskere hvis den svømmer 1,9 ganger raskere enn en laks på 3 kg.


TEMPERATUR
Temperaturen er en viktig faktor for laksefisket, for hvem har vel ikke opplevd at fisket er veldig bra den ene dagen og dårlig den neste. Dette kan skyldes temperatursvingninger på land og i vannet. Når temperaturen går ned, går også laksens forbrenning ned, og den vil hvile og ha samme posisjon i elva, den beveger seg ikke. Da er sjansen mindre for at laksen tar flua når vannet er kaldt, men hvis vannet er varmt og det blir kaldere, er sjansen mye større for at laksen tar flua. Hvis temperaturen stiger under 16 grader, øker sjansen for å finne fisk. Storlaksen skifter mellom pumpe- og strømningsoksygen ved en temperatur mellom 6-7 grader. Mellomlaks skifter når temperaturen er 8 grader og smålaks ved 9 grader.

Når temperaturen stiger over 16 grader, blir laksen fiksert på å få nok oksygen. Stiger temperaturen til 25-30 grader, dør laksen.
Hvis temperaturen er stabil, endres vegetasjonen i elva fra produksjon til opptak av oksygen, noe som er mest utpreget på ettermiddagen og kan ha en positiv effekt på laksefisket.
Fisket på ettermiddagen kan også ødelegges fordi ulike faktorer kan inntreffe.
Her er noen enkle regler:
Hvis det blåser kald vind når solen går ned, bør du prøve å fiske om morgenen.
Er det fortsatt varmt når solen går ned, fisk hvis det er varmt.
Er det en varmfront når solen går ned, fisk så lenge du kan.
Dette jeg har skrevet om laks er ikke en konklusjon, men kanskje dette kan hjelpe deg og forstå laksens oppførsel i elva.

Harald Larsen

 

Kategori: