Publisert: 25.08.03

Ka slags hensikt har det å rotenonbehandle ei elv som er full av fesk? spør lederen av Røssåga Elveierlag, Asbjørn Nerleirmo. Her er tatt mye laks i år og en god del sjøørret også og enda har vi 25 dager igjen å fiske! Vi har hatt gyroen i elva i 20 år og må kunne vente et par år til med tiltak mot lakseparasitten til vi har fått alternative bekjempingsmidler, sier Nerleimo til Fiskeguiden i dag.

Vi gjengir her et leserbrev som elveierlaget har sendt Rana Blad og som vi har fått en kopi av fra elveierelaget:



Røssåga Elveierlag klager på rotenon-vedtak!




Røssåga Elveierlag beklager på det sterkeste at Miljøverndepartementet 5/8 2003 ga tillatelse til rotenonbehandling av vassdrag i kommunene Rana, Hemnes og Vefsn. Røssåga Elveierlag vil påklage avgjørelsen til Kongen i statsråd.



Som grunneiere i Røssåga har vi sterkt oppfordret miljømyndighetene om å utsette de planlagte rotenonbehandlingene av Røssåga-vassdraget. Vi mener det nå må avklares om det finnes alternativer til bruk av rotenon for å bekjempe gyrodactylus salaris (gyro) før flere vassdrag blir rotenonbehandlet. Dette begrunnes ut fra de skadevirkningene de planlagte behandlingene vil gi.




Total feilslått strategi!


Røssåga Elveierlag har i sin høringsuttalelse av 14.02.03 konkludert med at laget ikke aktivt vil motsette seg en rotenonbehandling av vassdraget. Denne konklusjonen ble nådd ut fra den klare forutsetning at det ikke eksisterer noen realistiske alternativer til bruk av rotenon for å bli kvitt lakseparasitten gyrodactylus salaris i norske laksevassdrag. Når vi nå stadig tydeligere ser at det finnes mulige alternativer, anser vi at det vil være en totalt feilslått strategi å gå for en rotenonbehandling av vassdragene rundt Sør- og Ranafjorden inneværende år.



Enig med Erik Solheim


Vi slutter oss til naturvernforbundets leder, Erik Solheim, når han i et innlegg i Nationen 06.05.03 skriver: «Det gjelder nå at myndighetene bevilger nok penger til å prøve metoden (bruk av metallioner; vår merknad) ut i hele vassdrag. Rotenonplanene bør legges til side og midlene i stedet brukes på fullskala forsøk med aluminium, for eksempel i Lærdalselva.»




Setter sin lit til aluminiums-prosjektet


Et fullskala forsøk med bruk av aluminiumssulfat (GYROMET-prosjektet ) er i disse dager i gang i Batnfjordselva. Resultatene av forsøket vil ikke foreligge på en god stund ennå, men metoden er svært lovende og har ingen av de negative konsekvensene som hefter ved bruk av rotenon. Den logiske konsekvensen av dette må være at ingen vassdrag rotenonbehandles før resultatene fra Batnfjordselva foreligger.




Vi vet at en behandling av Røssåga med alternative metoder vil få en massiv støtte i lokalbefolkningen. Eksempler på slike alternativer er bruk av aluminiussulfat og/eller kultivering med sikte på å framskynde utviklingen av naturlig resistens mot gyro hos laks. En slik metodikk vil ikke som en rotenonbehandling drepe fisken i vassdraget, og innbefatter heller ikke bruk av kjemiske bekjempningsmidler med uavklarte miljøvirkninger.




Miljøverndepartementet har i løpet av de siste dagene bevilget 4 «ekstra» millioner til forskning på alternativer til rotenon. Sett i forhold til at de planlagte rotenonbehandlingene i Nordland i 2003/2004 alene vil koste mellom 20-30 millioner, utgjør ikke dette noen imponerende satsing.




Det haster ikke!

Vi stiller oss uforstående til at det skulle være noe hastverk tilknyttet rotenonbehandlingene i vårt distrikt. Laksen i Røssåga har slitt med gyro i over 20 år, og så lenge Vefsna fortsatt er infisert av gyrodactylus salaris, er det bare et tidspørsmål før Røssåga blir gjeninfisert av parasitten.






Utfyllende argumenter for vårt syn




- Middelet som skal benyttes ved rotenonbehandlingene er i realiteten en blanding av flere kjemiske stoff hvor rotenon bare inngår som det aktive virkestoffet. Miljøvirkningene på lang sikt ved bruken av disse stoffene i naturen er ikke klarlagt. Rotenon mistenkes for å kunne utløse Parkinsons sykdom. Den mer eller mindre ukritiske bruken av rotenon-blanding i så stor skala som her er foreslått, utgjør et klart brudd på «føre var-prinsippet».




Flere undersøkelser nødvendig!


- Undersøkelser av faunaen i deltaområdet må gjennomføres. (Jamf. høringsuttalelser fra SFT, NTNU, Røssåga Elveierlag, Rana Zoologiske forening og NMF.)




Sjøørreten rammes ekstra hardt!



- Skal vassdraget behandles med rotenon, er det etter vårt syn langt mer akseptabelt med vårbehandlinger. Årsakene til dette er forhold knyttet til toksisiteten på stoffene i rotenonblandingen og nedbrytingstiden av disse. (Jamf. høringsuttalelse fra SFT) Vi er også bekymret for de praktiske vanskelighetene temperatur og lysforhold kan skape på behandlingstidspunktet (oktober). Vårbehandling vil gi langt mindre skadevirkninger for sjøørreten. Særlig behandlingen i august 2004 vil ramme ørreten svært hardt.




Hvor kommer all villfisken fra?


- Hvor kommer all villfisken i vassdraget fra? (Skjellprøver fra i alt 95 laks fanget sist sesong viste at bare 8 av dem var oppdrettslaks.) Gir ikke dette grunnlag for videre undersøkelser/forskning? Hvis laksen i Røssåga i likhet med laksen i Vefsna viser tegn til resistensutvikling mot parasitten, vil en rotenonbehandling ødelegge for dette. Den resistente fisken vil bli utryddet under behandlingen på lik linje med den syke fisken.




- Vi mener det er uriktig at det fra myndighetshold ikke ytes erstatning for innskrenkinger i fisket som følge av rotenonbehandlingene. Denne «ekspropriasjonen» av fiskeretten baserer seg på en holdning om at «grunneierne og rettighetshaverne burde være takknemlig for at de får en gyrofri elv!» Hvis grunneiere og rettighetshavere hadde innført parasitten til vassdraget, ville dette være en riktig framstilling. Men i og med at det er myndighetene som har ansvaret for at parasitten kom til landet i det hele tatt, er dette absurd.




- Slik vi forstår det vil en alternativ behandlingsmåte av gyro som ikke dreper all fisken i vassdraget medføre betydelige innsparinger i forhold til bruk av rotenon. Behovet for prosjektering og praktisk gjennomføring av dødfiskhåndtering og bevaringstiltak for sjøørreten vil bl.a. falle bort, heter det i leserbrevet fra styret i Røssåga Elveierlag, som er underskrevet av Asbjørn Nerleirmo (leder),Rune Anderssen, Jan Fordelsen,Jens Rydsaa og Frode Solbakken.