Publisert: 04.11.03
Fylkeslaget til Norges Jeger- og Fiskerforbund i Møre og Romsdal går inn for å få en mer lokal forvaltning av laksefisket i sjøen. Saken kommer opp på landsmøtet til NJFF i Loen til helgen.
I forslaget heter det at NJFF må arbeide for at lovverket og forskrifter for fiske etter anadrome laksefisk i sjø må oppdateres for å bedre ivareta dagens laksebestand. Det må i denne sammenheng spesielt legges vekt på å begrense hvem som skal ha fiskeretter etter laks i sjøen gjennom konsesjonslovgivning. Det må videre arbeides mot en sterk lokaltilpasset forvaltning av sjølaksefisket, der forvaltningsspørsmål kan avgjøres på kommunalt nivå på samme måte som i viltforvaltningen.
Luke ut hobbyfisket?
Med en presset villaksbestand er det tiden inne for en gjennomgang av forbundets policy og strategier mht laksefiske i sjø, som innbefatter innføring av konsesjonsordninger som luker ut rent hobbyfiske, og en tilrettelegging av en mer lokal forvaltning av også dette fisket.
Ingen begrensninger i dag
Forskrift om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (1992-11-27 nr 877), hjemler bl.a. fiske med faststående redskap i sjøen. Det er Direktoratet for naturforvaltning (DN) som regulerer fisketrykket i sjøen gjennom begrensinger i fisketidene. Det er i dag ikke mulig å begrense antall redskap i sjø eller pålegge kvoter. Fiske i sjøen med faststående redskap i sjøen etter anadrom laksefisk kan utøves på eller i direkte tilknytning til grunn som eies eller leies av fiskeren.
I forbindelse med DNs høring av fisketider i sjø for 2003-2007 ba NJFF i sitt brev av 31.01.03 om at DN må begynne et arbeide med å innføre konsesjonskrav til fiske i sjø etter anadrom laksefisk for fiske med faststående redskap. Forbundet begrunner forslaget slik: "Dette rammer en del fiskere som har kilenotfisket som en tilleggsnæring. Det er dog allikevel slik at flertallet av de som fisker med garn i sjø etter anadrom laksefisk er rene hobbyfiskere som ikke har dette som tilleggsnæring. Følgelig burde en konsesjonsordning tatt sikte på å luke ut disse fiskerne og la de som har fiske i sjø med kilenot som del av sitt inntektsgrunnlag kunne fortsette et begrenset fiske.
I forbindelse med ny forskrift om sjøfiske 2003-2007, ba fylkeslaget og NJFF sentralt om begrensinger i fisket i Sykkylvsfjorden. Begrunnelsen var situasjoner som sommeren 2002 med liten vannføring. Laksen, som naturlig nok ikke vandrer opp i vassdraget når vannføringen er nærmest null, blir gående ute i fjordsystemet med det resultat at laksenøter fangster på den samme stimen av laks, hele den tiden den ikke kommer opp i vassdraget.
De ekstreme værforholdene sommeren 2002 forsterket denne situasjonen i mange elver. Spesielt er det laksenøtene som står på Aursneset og Fauske som står sentralt i vandringsmønsteret til laksen inn Sykkylvfjorden. I denne fjorden og en rekke andre vil et fiske med faststående redskap fortone seg som fiske ved oppgangshindrende høler i vassdrag. En burde derfor ta spesielle hensyn til dette når fisketidene settes. Eventuelt i større grad gå inn med begrensninger i år der laksen er forhindret i å gå på elva.
I den endelige forskriften ble ikke dette tatt hensyn til. Heller kan vi ikke se at DN gjennom forskriften har gode verktøy for å gripe inn i uheldige situasjoner for enkeltbestander av laks, ved å regulere sjøfisket. I tråd med reformen med lokal forvaltning av vilt og fiske, er det naturlig å vurdere en lokal forvaltning av laksefisket som foregår i fjordområdene. I dag foregår reguleringene som nevnt direkte fra DN.
Saken har vært drøftet med NJFF sentralt som støtter en grundig organisasjonsmessig behandling av temaet, med sikte på en policy-utforming, heter det i begrunnelsen fra fylkeslaget.
Tre forslag
Forslaget fra NJFF - Møre og Romsdal inneholder tre delforslag, sier forbundsstyret i sin innstilling til landsmøtet.
De to første (tilpassing av forskrifter til bestandssituasjon og konsesjonsordning) ligger innenfor de oppgaver NJFF arbeider for i dag. Forbundsstyret har i sine kommentarer vurdert disse hver for seg.
Konsesjonsordning
NJFF har, som NJFF - Møre og Romsdal siterer i sitt brev, i forbindelse med DNs høring av fisketider i sjø for 2003-2007 bedt om at DN må begynne et arbeide med å innføre konsesjonskrav til fiske i sjø etter anadrom laksefisk for fiske med faststående redskap. Fra grunneierhold blir dette sett på som en inngripen i grunneierretten. Det åpnes uansett for å innføre konsesjonsplikt i ”lakseloven”:
§ 38. Særlige bestemmelser om konsesjon.
Kongen kan bestemme at det skal være konsesjonsplikt for bestemte fangstmetoder for anadrome laksefisk. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om adgangen til å få konsesjon og om vilkår som kan knyttes til den enkelte konsesjon.
Dette vil høyst sannsynlig ramme en del fiskere som ikke har fiske etter anadrome laksefisk med faststående redskap som tilleggsnæring. Flertallet av de som fisker med garn i sjø etter anadrome laksefisk uten egne retter er etter all sannsynlighet rene hobbyfiskere som ikke har dette som tilleggsnæring. Følgelig burde en konsesjonsordning tatt sikte på å luke ut disse fiskerne og la de som har fiske i sjø med faststående redskap på egen grunn som del av sitt inntektsgrunnlag kunne fortsette et begrenset fiske.
Det finnes imidlertid en del aktive sjølaksefiskere som i tillegg til sin egen grunn leier grunn fra naboer og andre for å utvide inntektsgrunnlaget.
Fangstbøker
Å definere hva som er andel av inntektsgrunnlag er selvfølgelig vanskelig, men den fisk som selges videre lovlig og gir reell inntekt vil rimelig nok være en av flere bidrag inn i en husholdning og i såmåte være del av inntektsgrunnlaget.
De undersøkelser som er gjort de seneste årene etter at rutinene for rapportering av fangst via fangstbøker tilsier at fangstregistreringen er relativt god i dette fisket, og i mange tilfeller langt bedre enn tilsvarende rapportering i elvefisket. Rapportering fra sjølaksefiskere fra båt med stang/håndsnøre er for øvrig nærmest fraværende.
Fordelingen av sjø- og elvefangst
Det ble i 2002 fanget i alt 1019 tonn laks (unntatt laksefiske med sportsfiskeredskap i sjøen). Av dette ble 423 tonn fanget i ferskvann og 596 tonn i sjøfisket med faststående redskap.
Fordelingen mellom elvefangst og sjøfangst basert på vekt og uavhengig av innslag av oppdrettslaks er om lag 42:58. Tar en utgangspunkt i antallet laks fanget blir fordelingen om lag 46:54. Dersom en tar innslag av oppdrettslaks med i regnestykket, blir fordelingen på vekt om lag 49:51 og antall laks fanget 53:47. Det blir m.a.o. fanget marginalt flere villaks i elvene enn i saltvann, mens de laksene som fanges i faststående redskap i snitt er 6-7 hekto større enn den laksen som fanges i elvene.
Fangstbegrensninger
I dag reguleres fangsten ved å regulere tillatte fisketider og tillatte redskaper. I de seneste årene har dette medført at antallet fiskere med faststående redskap i sjøen har falt fra ca 4000 til vel 1800. Hovedårsaken til denne reduksjonen var bortfallet av krokgarn i det meste av landet. ”Lakseloven” åpner imidlertid for å innføre bl.a. kvoter:
§ 33. Åpning av fiske etter anadrome laksefisk, nærmere bestemmelser om redskapsbruk, fisketider m.m.
I samsvar med lovens formål kan Kongen tillate fiske etter anadrome laksefisk. Tillatelsen kan gis for nærmere angitt tidsrom og gjelde bestemte områder, redskaper, fangstmåter, arter eller fangstkvantum.
Departementet kan gi utfyllende bestemmelser. Det kan fastsettes ulike bestemmelser for de enkelte områder og vassdrag.
NJFF deltar
NJFF deltar i en arbeidsgruppe som i perioden 2001-2004 skal utrede og prøve ut ulike problemstillinger med hensyn til å benytte kvoteordninger både i sjø og i vassdrag. Inntil denne gruppen arbeide er ferdigstilt ligge kvotespørsmålet i sjø relativt dødt mht reguleringene.
Blandet bestand
Kommunal forvaltning av sjølaksefisket Laksen langs kysten og inne i fjordene er en blandet bestand bestående av mange ulike stammer. Graden av blanding varierer mye bl.a. avhengig av nærhet til enkelte vassdrag. Dette medfører at laksefisket i sjøen i de fleste tilfellene må reguleres på tvers av kommune- og fylkesgrenser. I dag reguleres fisket nasjonalt, etter innspill fra kommuner, fylkesmenn, tredje sektor med mer. Detaljeringsnivået i reguleringene er stort sett ned på fjordsystem/del av fjord. Forbundsstyret tror dette er en hensiktsmessig ordning.
Interkommunalt råd?
En kunne tenkt seg interkommunale råd som vurderte laksefisket i sjøen løpende, men ved en delegering ned til kommunene er det ikke anledning til å pålegge samordning. En er altså avhengig av at kommunene pålegger seg et slikt ansvar selv. Forbundsstyret tror dette vil være svært uforutsigbart.
Eksempelvis kan det nevnes at det langs Trondheimsfjorden med 42 lakseelver er 24 kommuner, der noen har egne elver andre bare kyststrekninger med attraktive lakseretter. Dette er etter all sannsynlighet også kommuner med ganske store meningsforskjeller mht hvordan laksen best forvaltes og beskattes.
Forbundsstyret mener det er sannsynlig at en fragmentering av reguleringene ned på kommunalt nivå vil medføre svært ulike regler for fisket i sjøen kommunene imellom.
Finnes ingen kompetanse i kommunene
Det opplagt at det i dag ikke finnes kompetanse til dette arbeidet i kommunene generelt. I og med at Norge har påtatt seg et internasjonalt ansvar mht å bevare villaksen ser Forbundsstyret en sentral regulering av fisket på blandede bestander som det mest hensiktsmessige. Lakseloven gir uansett Direktoratet for naturforvaltning muligheter til å gå inn med ekstraordinære fredning innen sesongen dersom forholdene tilsier det. I vassdrag, der stammerettet forvaltning er mulig, er det kommunen som har fått delegert denne myndigheten.
Nei til kommunal forvaltning!
Forbundsstyrets anbefaler overfor landsmøtet å tiltre forslaget om innføring av konsesjonsordning for fiske med faststående redskap i sjø og utvikling av hensiktsmessige fangstbegrensninger. Fylkeslagets forslag om å arbeide for en kommunal forvaltning for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen, er forbundsstyret derimot ikke enige i.