Publisert: 23.11.04

Årsfangsten av villaks er økt fra 2 tonn til 33-41 tonn siden 2000 i 20 elver som er kalket. Dagens fangst tilsvarer litt i underkant av 10 % av det totale oppfiskede kvantumet av laks i norske elver.

I løpet av ti år er det forventet at fangstene av laks i disse vassdragene vil øke til minst 70 tonn. Da vil hver sjuende villaks som blir tatt i norske elver komme fra et kalket vassdrag.

Den nye fagrapporten om laks i kalkede vassdrag beskriver bestandsutviklingen hos laks i 14 av de kalkede vassdragene i perioden 1991-2003. Laksen var utdødd i sju av vassdragene, mens det var restbestander i de sju andre vassdragene.



Vellykket gyting



Sur nedbør har medført at laksen har gått tapt eller blitt redusert i over 50 elver i Sør-Norge. I perioden 1985-99 satte Direktoratet for naturforvaltning (DN) i gang kalking i 20 av disse vassdragene.

DN har fulgt opp disse elveprosjektene med en effektkontroll. Dette omfatter bl.a. overvåking av ungfisk og fangstregistrering av voksen fisk i sportsfisket. Det er nå vellykket gyting hos laks i alle de kalkede vassdragene hvor bestandene tidligere var tapt. Både i disse elvene og i vassdrag med restbestander før kalking, er det nå laksyngel på nesten hele den lakseførende strekningen.
Antall laksyngel har femdoblet seg i løpet av det første tiåret etter kalking, til en gjennomsnittlig tetthet på 45 individ pr. 100 m² elveareal. I samme periode har antall eldre laksunger nesten firedoblet seg, til ca. 15 individ pr. 100 m². Ut fra resultater og trendlinjer i NINAs rapport forventer man en økning til ca 75 laksyngel pr. 100 m² i de kalkede elvene. Dette oppnås først etter 18 år, som er den tiden det tar før reetableringen av laks er fullstendig. Bestandene har da en normal aldersfordeling, tetthet og utbredelse.




Fortsatt kalking


Tilstanden for laksen i de kalkede elvene er fortsatt sårbar, og dette krever at kalkingen videreføres på et nivå som tilfredsstiller laksens krav til vannkvalitet. En stopp i kalkingen vil føre til en reforsuring av elvene og en negativ utvikling for laksen. Laksen som produseres i de kalkede vassdragene i dag gir et viktig bidrag til bevaring av den norske villaksen.




Lønnsomt å kalke


Gjenoppbyggingen av laksebestandene på Sørlandet og Sørvestlandet har økt tilbudet av fiskebasert friluftsliv i regionen, og i de siste årene har elvene hatt besøk av mange tusen fritidsfiskere. Kalkingen av laksevassdrag har også vist seg å være svært samfunnsøkonomisk lønnsomt. Undersøkelser i Audna har vist at man allerede fem år etter kalking fikk igjen i størrelsesorden 4-5 kroner for hver investert krone. Det årlige lokale pengeforbruket knyttet til laksefiske i Mandalselva er over tre ganger større enn de årlige kalkingsutgiftene. Få andre miljøtiltak kan vise til så stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet som kalking av lakseelver.