Publisert: 19.03.05

- Store deler av laksefangstene som blir tatt i not i Trondheimsfjorden blir ikke oppgitt til forvaltningen, sier fiskeriforvalter Ingvar Korsen hos Fylkesmannen til avisen Sør-Trøndelag i dag. Korsen mener dette er et meget alvorlig problem. En så grov underraportering kan bety, etter det Fiskeguiden får opplyst, at forvaltningen må vurdere en reduksjon av sjølaksefisket.Det kan bety mer fisk opp i elvene, som f.ks. Forra (bildet)

Fiskerikonsulent Ingvar Korsen har vært engasjert i forvaltningen av laksen i en mannsalder. Han peker på at det mest alvorlige i omfattende underrapportering ligger i at Direktoratet for Naturforvaltning ikke får pålitelige bestandstall å forvalte ut i fra. I dag opererer direktoratet med en underrapportering på rundt 30 prosent. Fjorårets fangsttall har oppgitt rundt 80 tonn laks tatt i Trondheimsfjorden. Det innebærer en underrapportering av minst 24 tonn laks. Korsen sier at dette er tallet han går ut fra, og som innebærer en betydelig fangstmengde. Det kan i ytterste konsekvens føre til at forvaltningen som så ofte ellers bruker føre var-prinsippet, og vurderer ytterligere begrensninger i sjølaksefisket.




Mange signaler



- Signalene om underrapportering har vi fra en rekke hold. Vi har hele tida vært klar over at de oppgitte fangsttallene ikke har vært korrekte. Tidligere anslo vi en underrapportering fra lakseelvene på mellom 30 og 40 prosent. Den rapporteringa er blitt betydelig bedre, takket være bedre organisering og rapporteringssystem, sier Ingvar Korsen til avisen.




På årsmøtet nylig kom Noregs Grunneigar og Sjølaksefiskarlag selv med erkjennelse av at medlemmene bør bli flinkere til å oppgi fangst av laks og sjøørret. Laget vil også ha en gjennomgang av hele systemet med fangsdagbøker og rapportering.




Flere millioner


I følge oppgavene fra Statistisk Sentralbyrå ble det i fjor fisket 98,8 tonn laks i Sør-Trøndelag. I kommunene knyttet til Trondheimsfjorden ligger tallet på rundt 80 tonn. Det vil i så fall bety at anslagsvis 24 tonn laks aldri blir ført opp i fangstdagbøkene. Selv om man opererer med en rimelig kilospris, er dette laks for mange millioner kroner. Fiskerikonsulent Ingvar Korsen har vanskelig for å forstå hvorfor laksnotfiskerne kvier seg for å oppgi fangst. Det er lenge siden «lakseskatten».




Ris
- På mange måter er mangelfull fangsrapportering på lengre sikt ris til egen bak for sjølaksefiskerne. Det har jo tradisjonelt vært motvilje mot å oppgi alle fangster. Men jeg tror det ofte er den enkelte fiskers uvitenhet som er årsaken. Ikke at de er spesielt uærlige. Tidligere var det akkurat likedan i elvene. Men gradvis har det skjedd en bevisstgjøring blant grunneierne i elvene, ikke minst i Orkla og Gaula. Her har grunneiersamarbeidet kommet langt, og lokalt forvaltning besørger utsending av fangstrapporter og purring. Det er nok fortsatt en del underrapportering også i elvene, men det skjer ei gradvis bedring. Og til syvende og sist er det den enkelte fiskerens ærlighet og pliktoppfyllelse det hele står og faller på, enten det fiskes i elv eller sjø, sier Ingvar Korsen.




Ikke økonomi



Sjølaksefisket som økonomisk faktor for befolkningen på Trøndelagskysten får stadig mindre betydning. Ingvar Korsen peker på at etter at drivgarnsfisket ble forbudt, er det blitt svært få nøter ved Hitra og Frøya. Men inne i fjordene er det fortsatt laksnøter, som står nært elvemunningene til de store laksevassdragene. Det i seg selv betinger at man har ei god bestandsovervåking, slik at eventuelle lokale tiltak kan settes inn der det gir best effekt, mener Korsen.




- I dag får fiskeriforvaltninga i fylket fangstoppgaver som omfatter den enkelte kommune. Den enkelte notfiskerens fangstdagbok beskyttes av Datatilsynet. Men for fylkesmannen hadde mer detaljerte fangstopplysninger gitt mulighet til mer detaljerte og konkrete tiltak, for å gi ei best mulig lakseforvaltning. For faktisk er Trondheimsfjorden Norges aller viktigste laksefjord, sier Ingvar Korsen til avisen Sør-Trøndelag i dag.