Publisert: 01.03.17

Sportsfiskere gjenutsatte i fjor hver femte laks og hver sjuende sjøørret i norske elver. Av totalfangsten på 120 000 laks og 69 000 sjøørret, ble over 25 000 laks og 11 000 sjøørret satt levende tilbake i elvene.
Stadig fleresportsfiskere praktiserer fang og slipp som sitt bidrag til å styrke gytebestanden i elvene. fastslår Fiskeguiden.no.

Gaula, Orkla og Beiarelva på topp i gjenutsetting av laks

Spesielt i Gaula og Orkla har det vært en sterk økning gjenutsetting av laks og sjøørret.  I Gaula ble 2436 laks av 4411, eller over halvparten av laksefangsten gjenutsatt. I Orkla ble 2355 laks av årsfangsten på 3618 laks gjenutsatt, mens det i Beiarelva  ble gjenutsatt 1539 laks av årsfangsten på 1988 laks.

Strengere fiskeregler og mer frivillig gjenutsetting for å styrke gytebestanden.

I sin kommentar til Fiskeguiden.no sier Vegard Heggem i Aunan Lodge i Orkla at den økte gjenutsettingen av laks i denne elva for det første skyldes innstramning i fiskereglene, med strenge kvoter og fredning av enkelte fisketyper som sjøørret, hunnlaks og storlaks og for det andre at det i stadig flere sportsfiskere setter frivillig tilbake lovlig fanget fisk som de kunne beholdt.


Heggem kjenner ikke til at det foreligger noen vitenskapelig studie om hvor stor andel av laksefiskere som frivillig praktiserer fang og slipp, og hvorfor de gjør det, men det kan være at sportsfiskerne, i likhet med hans egen innstilling , føler at gjenutsetting av lovlig fisk er deres bidrag til en villaksstamme som er under sterkt press, og at matverdien og en tapt laksemiddag betyr mindre enn å være med å bidrag til en styrket gytebestand.

Gytebestandsmålet

Når en elv strever med å oppnå gytebestandsmålet så har man grovt sagt to veivalg når det gjelder reguleringsregimet, mener Heggem:

1. Korte ned på fiskesesongen, evt. stenge elva.

2.  Innføre strenge fangstkvoter (f.eks. 1 laks per fisker per døgn, 2 laks per uke osv.) og/eller frede bestemte typer fisk (som nevnt foran).
-


Begge alternativer har visse negative konsekvenser, mener Heggem.

Det første alternativet fører til at det blir mindre aktivitet i elva, færre fiskere gjennom sesongen, samtidig som det er vanskeligere å komme til for lokalbefolkningaen.  Dette vil i sin tur ramme den økonomiske verdiskapingen for både grunneiere og andre aktører, særlig i servicenæringa og svekke grunneiernes evne til å gjennomføre nødvendige forvaltningstiltak i elva for å styrke laksestammene.


 En innkorting av sesongen og nedgang i verdiskapingen vil føre til at laksefisket blir en mindre viktig del av husholdningen til grunneierne, og engasjementet for laksen kan bli påvirket av dette. Dette påvirker også hvor tung villaksen blir på vektskåla når politikerne gjør sine avveininger opp i mot andre samfunnsinteresser, mener Heggem.


 God økonomi og bredt folkelig engasjement gjennom hele sommeren, og ikke bare noen få uker, teller mye for å oppnå politisk legitimitet.  Innkorting av fiskesesongen kan derfor bli starten på en dårlig spiral for både laksen, den lokale lakseforvaltninga, det lokale næringslivet og lokalbefolkningas tilgang til laksefiske.


 Med Alternativ 2 kan man opprettholde en lengre fiskeseong og verdiskapningen. Men enkelte grupper av laksefiskere reagerer svært negativt på strenge kvoter og særlig på gjenutsetting., mener Hegem. Slik han har oppfattet situasjonen er at det  gjerne fluefiskere yngre enn 50 som aksepterer gjenutsettingen av laks, mens det ofte er den eldre garde, og personer som gjerne fisker med annet utstyr, som uttrykker misnøye over å gjenutsette fisk.  Dette mener han fører til en avsporing av en debatt med konspirasjonsteorier om at regler med gjenutsetting blir “snikinnført” for å fortrenge de brysomme mark-fiskerne slik at fluefiskeadelen kan ha elva for seg selv. 


Ideelt sett hadde Heggem selvsagt ønsket at man hadde sluppet både alt. 1 og 2 når det gjeler fiskereguleringer.  Det skulle helst vært såpass tallrike bestander av laks og sjøørret i Orkla at fiskerne kunne ha tatt seg et fornuftig antall matfisk, uten å måtte avslutte fisket tidlig når fisken biter pga. kvoter, eller bekymre seg for at man ikke klarer å se forskjell på hunnlaks, hannlaks eller sjøørret.  


-Men når bestandene har blitt såpass påvirket som de er, så er jeg veldig glad for at Orkla fellesforvaltning har vedtatt å legge alt 2. til grunn for reguleringene.  Jeg er overbevist om at dette er det beste når man ser alle fordeler og ulemper samlet under ett.  Men når det er sagt, det kan selvsagt komme et punkt der innkorting av sesong eller stenging av elva er det eneste alternativet, men slik situasjonen er per i dag finner Orkla fellesforvaltning full støtte for sine reguleringer både i kunnskapsmiljøene og hos Miljødirektoratet, sier Heggem

Laks overlever gjenutsetting

Det har i senere tid vært forsket en del på hvilke effekter gjenutsetting kan ha på fisken.  Disse studiene viser at laks overlever gjenutsetting og deltar på gytegrunnene, så fremt fisken blir håndtert riktig.  Derfor er jeg veldig opptatt av at laksefiskere lærer seg å gjøre dette på riktig måte.  Det finnes etterhvert en rekke brosjyrer og instruksjonsvideoer som beskriver forsvarlig gjenutsetting, og både elveeiere, jeger- og fiskerforeninger og forvaltningsmyndigheter bør gjøre enda mer for spre dette og gi et kompetanseløft blant alle ulike segment av laksefiskere, sier Vegard