Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Sportsfiske-laksen verd 2000 kroner kiloen!

Øverst en formiddagsfangst for gjestene på Hembre gård ved Stjørdalsleva. Nederst viser Jan Sakshaug frem sin selvkomponerte lilla-flue som har skapt slik ståhei i sportsfiskemiljøet i Nord-Trøndelag.

1.september 2001:



Sportsfiskeren legger igjen opptil 2000 kroner for hver kilo laks som blir tatt på stang. Sommerens kjempefiske i mange norske elver har tilført lokalsamfunn i Trøndelag inntekter på flere titalls millioner kroner. En sportsforretning i Stjørdal har alene hatt en omsetning på 3,5 millioner i fiskeutstyr. For Vertshuset i Grong er inntekten av laksefisket 2500 kroner for hver kilo laks som er blitt tatt der!

For hele Namsen kan det dreie seg om minst 40 millioner, ja kanskje 60 millioner kroner i lakseinntekter denne sommeren. For Stjørdalselva kan omsetningen ha vært over 20 millioner kroner. I dag er det stopp for laksefisket i de fleste elvene. Vi besøkte Stjørdalselva like før fiskestopp.

Siste fiskedagen



En grov gytegylden rygg velter seg på strømnakken der ute i Hyldhølen i Forra, en av de fineste fiskeplassene for en laksefisker med enhånds fluestang. Jan Sakshaug trekker først systematisk over hele strekket med flua si. Deretter kommer tsjekkeren Pavel Horky, som raskt lærte seg norsk med ett mål for øyet. Han ville fiske laks i Norge!



Og laks er det blitt. Dette er Pavels andre tur til Stjørdalselva denne sommeren. Sammen med Jan har han lært seg å lese fiskeplassene. Som ukjent i en elv, er det viktig å slå seg i lag med folk som kjenner laksetakene. På en lang høl over flere hundre meter kan det være standplasser som bare lokalfiskeren kjenner.



Stjørdalselva er en fantastisk plass for sportsfiskere. Her er godt organiserte vall, et godt miljø og nå virker det som om storlaksen også kommer tilbake. Mange sportsfiskeforeninger ser med beundring pål hvilken fantastisk innsats medlemmene i Stjørdal Jeger- og Fiskerforening, elveiere og andre forvaltere gjør for at tilreisende skal trives. Og det hjelper å satse. Laksefisket, og måten det er organisert på i Stjørdalselva, er blitt en kjempebutikk for hele lokalsamfunnet. Bare i forretningen til Sakshaug i Stjørdal er det i sommer solgt fiskeutstyr for 3,5 millioner kroner. Og samfunnsøkonomer, som setter seg ned og regner på dette, antar at lokalsamfunnet med sine butikker, overnattingsplasser og fiskekort håver inn over 1000 kroner, ja kanskje 2000 kroner kiloen for laksen som blir tatt opp fra denne elva i de tre sommermånedene. Det blir mange millioner kroner. I tillegg kommer rekreasjonsverdien, spenningen og trivselen for fiskerne og folket i bygdene her.



En ny laks går i lufta, som for å erte oss. Vi glemmer økonomien for en stakket stund. Drøfter hvilken flue vi må sette på for å lokke storfisken på kroken.



Fluekroppen viktigere enn fargen




Formen og storleiken på flua er langt viktigere enn fargen, mener Jan. Når du vandrer langs elva sammen med fiskere som i 9 av 10 tilfeller bruker svarte fluer etter sjøørreten, og fisken ikke biter, så sett på ei hvit flue, stikk i strid med alle regler. Fremfor å tenke farge, bør vi heller friste laksen og ørreten med variasjoner i form og størrelse, fra store og lange troll til små fluer, sier Jan. Er du på rett plass til rett tid, er det unødvendig å eksperimentere. Da tar laksen og sjøørreten nesten alt mulig.

Har du hørt om Stjørdalsvippen?




For en selvlært vestlending, som helt fra sine guttedager på jakt etter ørreten har en inngrodd tendens til å vippe med stanga under fisket, er det med glede jeg ser Jan Sakshaug gjør det samme med sin enhåndsstang. Du har vel hørt om Stjørdalsvippen?

- Noe av det første far min lærte meg ,var at jeg måtte vippe med stanga for å få fisk, sier Jan. Han bruker forresten et lite messingrør som en del av tubeflua på større elv, mens han på mindre vannføring skifter over til plastrør slik at flua bare stryker overflata.






Sakshaugs Lilla




Har du hørt om Sakshaugs Lilla? Nei vel. Da må Jan fortelle historien om den. Selvsagt blir vi avbrutt ved at en ny grov rygg velter seg der ute på strømnakken. Men Jan lar seg ikke forstyrre. Storlaksen blir her. Dette er en plass som holder på laksen, sier den allerede godt lokalkjente Pavel.



Jo, sier Jan. Det hele begynte med at jeg i 1997 fikk en 12 kilos laks på ei selvbundet lilla og svart tubeflue, og som siden har gitt meg mange opplevelser. Ikke sånn å forstå at jeg håver inn massevis av laks, men jeg er godt fornøyd med de fire laksene jeg har fått i sommer på denne flua, sier han. Og dermed er det vel sånn med Jan, som med mange andre dyktige fiskere. De er ikke alltid på rett plass til rett tid når fisken biter på alt mulig, men plukker heller sine lakser og sjøørreter til tider fisken er lite bitevillig og andre må gå tomhendte hjem.




Men i forfjor mistet Jan favorittflua si. Selve fluesnøret røk og borte vekk var hele greia. Men historien endte ikke her. Mens Jan sto i sportsbutikken i Stjørdal i fjor sommer, kom den en svenske busende inn med bare ett mål for øye. Han skulle ha tak i ei spesiell flue som han hadde funnet i elva og fått så mye laks på. Nå var også den borte vekk for ham. Forsvunnet i krattskogen i et uheldig baksleng.





Kunne det tenke seg at butikken hadde denne spesielle flua? Han skulle gjerne gi en tusenlapp om Sakshaug kunne skaffe ham en ny. Svensken holdt på å gå i spinn da Jan åpnet flueboksen sin , og spurte om det kunne være denne lilla og svarte spesialflua han var på jakt etter. Begeistret rev svensken formelig flua ut av hendene hans, som om han fryktet at den skulle fly sin vei hvert øyeblikk. Laksefisket var berget for den overspente kunden.




Svensk design




Svensken viste seg å være journalisten Åke Nord i Laenstidningen. Det var Åke som hadde fisket opp den tapte flua til Jens to kilometer nedenfor der han mistet den for to år siden. Svensken var henrykt og oppkalte straks flua etter komponisten.. Sakshaugs Lilla brukes i dag av langt flere enn Jan og Åke.




Men siden Jan jo mener at fargen ikke er så viktig som formen og størrelsen på flua, kan det vel være at lilla-fargen til Sakshaug er mer beregnet på å fange fiskeren. De fleste fiskefluene er jo skjønnhetsåpenbaringer for enhver fiskers kritiske blikk….




Vi fikk ingen laks denne kvelden i Forra. Vi tok bare favel med den levende laksen som nå kan føle seg trygg og forberede seg på bryllupet senere i høst. Men hannlaksen i Lerfall-vallet fant sin overmann i svensken Peter Gustin den samme kvelden. Med sin enhånds fluestang og med opptil 50 meters snøre ut, klarte Peter å hanskes med sin kjempelaks på 23,3 kilo og klarte å lande den etter en mesterlig duell. Hvem har tatt den større på enhåndsstang? Kjenner du noen, lurer vi på, der vi pakker sammen laksestengene etter en fantastisk sommer ved elva…




Men alt er ikke slutt. Nå vil vi jakte på sjøørreten i noen av de elvene som fremdeles er åpne…

Kategori: