Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Ny form for krig mot lakseparasitten!

Klarer vi å ta knekken på lakseparasitten uten å drepe ned laksen og sjøørreten i elva? Forsøkene ved å tilsette vannet metaller ser ut til å lykkes.

I en nyhetsmelding 8.august 2000 betegnet Fiskeguiden det som et gjennombrudd i kampen mot lakseparasitten at spisskompetansen på vannmiljø, vannkjemi og fiskeparasitter i Norsk Institutt for Vannforskning, Universitetet i Oslo og Veterinærinstituttet hadde gått sammen om å finne nye og bedre kjemiske løsninger for å bli kvitt gyrodactylus salaris i norske lakselver.



Mens lakseforvaltningen drøftet nye rotenon-behandlinger og andre kostbare tiltak for Lærdalselva og andre infiserte vassdrag, kunne de vanskelig unngå å ta hensyn til det nye innspillet fra våre fremste eksperter.



Professor Bjørn Olav Rosseland innrømmet overfor Fiskeguiden at de med sitt nye prosjekt ønsket å komme planene om nye rotenonbehandlinger i forkjøpet , og mente det var bedre anvendte penger å satse 7,2 millioner over 3 ½ år på å utvikle en mer miljøvennlig krigføring mot lakseparasitten.

Vann fra gamle gruver




Amerikanerne klarte å bli kvitt sin plagsomme havniøye fra de store innsjøene sine ved tilsette vannet forbindelser som kun drepte havniøyet. På Zoologisk Museum ved Universitetet i Oslo ble det utført forsøk som viste at man med aluminiumstilsetning til vann har fått gyroinfiserte laksunger infeksjonsfrie i løpet av 4-9 dager uten at laksen døde.



De samme resultater ble oppnådd ved forsøk på Veterinærinstituttet. Rosseland henviste til at lakseparasitten ikke var funnet i elver som Gaula, Orkla og Stjørdalselva, som alle har avrenning fra gamle metallgruver.



Forskerne ønsket å komme i gang høsten 2000 og ville i første fase søke å velge ut ett av metallene, aluminium, kobber, sink, jern og mangan som ville ta knekken på lakseparasitten, men mest mulig skånet laksen og resten av livet i elva. Prøvene ville bli utført på laks av ulike årsklasser og ved forskjellige vanntemperaturer.




Laks fra Drammenselva og Lier




Hvor viktig vannkjemien er for livet i elva, viste et forsøk ved Veterinærinstituttet. Mens laksen stortrivdes i vannet fra laboratoriets lokale grunnvannkilde, overlevde ikke gyrodactylus-parasitten. I det nye forskningsprosjektet ville det i første fase bli benyttet infisert laks fra Lierelva og Drammenselva og vann fra Maridalsvann, som vannkjemisk ligner mye på elvevannet i Lærdal.



Fra laboratoriene i Oslo ville forsøkene bli flyttet til klekkeriet ved Lærdalselva, og gikk alt etter oppskriften, ville vi kunne behandle hele Lærdalsvassdraget om knapt fire år, mente Rosseland.




Trygt drikkevann.




Professor Bjørn Olav Rosseland understreket at de aktuelle tilsetningsdoser lå trygt innenfor sikkerhetsgrensen for drikkevann. Noe av poenget med en slik metall-behandling er at man rammer kun lakseparasitten.Målet var å beholde det opprinnelige biologiske mangfoldet og samtidig kunne drive et normalt fiske i vassdraget.




Veldig positivt.




Drektoratet for naturforvaltning stilte seg veldig positivt til dette spennende fellesprosjektet, sa seksjonssjef Norunn Myklebust. Søknaden om midler var ikke behandlet, men initiativet ville bli vurdert i forbindelse med den nye handlingsplanen for den videre bekjempelse av lakseparasitten gyrodactylus salaris. Planen går ut på finne en forbedret metodikk basert på rotenon, bygging av fiskesperrer og en utvikling av alternative metoder.



Hvis det viser seg etter kort tid at det nye prosjektet ville resultere i et bedre alternativ til rotenon, ville dette selvsagt få konsekvenser, sa Myklebust.



Den videre bekjempelse av lakseparasitten var avhengig av nødvendige bevilgninger. I dag, det vil si 8.august 2000, var det ikke avsatt en krone hverken til rotenonbehandling eller andre tiltak.

Overvåkingskamera.




Lærdalselva var i ferd med å bli glemt som internasjonal lakselv. De 3500 utenlandske laksefiskerne som hvert år besøkte elva, har funnet seg nye fiskeplasser, sa daværende direktør Alf Olsen jr. ved Norsk Villakssenter i Lærdal. Han så det som svært viktig å utvikle alternative metoder for å bekjempe lakseparasitten, og håpet at elva kunne åpnes for fiske etter sjøørret mens metallprosjektet ble utviklet.



Ved villakssenteret ble det montert fire fjernsynskamera som overvåket all oppgang av laks i elva utenfor. Samtidig kunne besøkende selv styre et fjerde kamera og studere fisken i sitt naturlige miljø. Alle overvåkingsdata ble lagret og analysert. På den måten ville man få vite om bestanden av laks og sjøørret var stor nok til å fiske på den. Skal norske lakselver basere seg på en kvotebasert avkastning, er en slik overvåking helt nødvendig, sa Olsen.



Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.





Norsk institutt for vannforskning (NIVA) valgte dr. philos. Espen Lydersen som prosjektleder og professor, dr. philos. Bjørn O. Rosseland som sentral prosjektdeltaker. Fra Zoologisk Museum ved Universitetet i Oslo stiller professor, dr. philos Tor A. Bakke og dr. scient. Arnulf Soleng. Ansvarlig for Biologisk Institutt ved Universitetet i Oslo vil være 1. amanuensis, dr. scient Antonio B.S. Polèo Seksjonsleder, dr. scient Tor A. Mo er prosjektansvarlig ved Veterinærinstituttet i Oslo. kontaktperson: forsker Espen Lydersen.

FOTO: EIVIND FOSSHEIM

Kategori: