Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Sjørøye smittebærer av lakseparasitten!

Røye-unge med gyro på halen. (Foto: Stig Sandring)

Sjørøya ser ut til å være en større smittebærer av den fryktede lakseparasitten gyrodactylus salaris enn tidligere påvist, sier forskeren Audun Rikardsen overfor Fiskeguiden. Han viser til en undersøkelse som Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges fiskerihøgskole har gjennomført i Signaldalselva i Troms 2003 som viser at røye er en langtidsvert for parasitten, og at også steinulke og trepigget stingsild var infisert.
Smitteveien til denne elva er fortsatt ukjent, men siden sjørøye kan være infisert, kan denne også spre parasitten fra vassdrag til vassdrag via brakkvann. Røya kan også ta med seg parasitten fra infiserte svenske, finske eller russiske vassdrag som har felles eller svært nærliggende vannskiller med mange norske vassdrag, spesielt i Nord-Norge, sier Rikardsen.

I sin redegjørelse for de nye forsøkene i Signaldalselva, sier Rikardsen at det er noe usikkert om gyroen på steinulke og stingsild er den samme art som den som fins på laks og røye. Det er derfor fortsatt ukjent om også disse kan være smittebærere av parasitten.



At det nå er funnet lakseparasitt på store mengder på sjøørret, kan bety at det i laksevassdrag med sjørøye kan bli mer komplisert å bekjempe parasitten her enn man tidligere har trodd. Sjørøya med gyro kan lett gjemme seg bort i deler av vassdrag der ørretungene ikke befinner seg, og ikke minst kan man miste effekten av laksesperrer ved at sjørøye i vassdraget ovenfor kan bli stående der året rundt uten å gå tilbake i sjeøn.




Smitteveien til Signaldalselva er fortsatt ukjent, men siden sjørøye kan være infisert, kan denne også spre parasitten fra vassdrag til vassdrag via brakkvann. Røya kan også ta med seg parasitten fra infiserte svenske, finske eller russiske vassdrag som har felles eller svært nærliggende vannskiller med mange norske vassdrag, spesielt i Nord-Norge.

Forbindelser mellom vassdrag



Et eksempel på hvor smitteveien kan gå via fisk østfra, er for eksempel Skibotn og Signaldalselva. I tillegg er det en potensiell smittefare over vannskillet til andre ikke infiserte vassdrag (eks. Pasvik, Alta, Tana, Reisaelva og Målselva). En slik spredning til noen av disse vassdragene vil være en stor katastrofe. Signaldalselva kan derfor ha blitt smittet på flere måter, enten via sjørøye fra Skibotnvassdraget ca 20 km lengre ut i fjorden, over grensen med røye som holder til der, eller av menneskelig aktivitet (flytting av fisk, våte fiskeredskaper e.l.).





Større utbredelse enn laks




Røye har ofte større utbredelse i et vassdrag enn laksen, og har derfor også større mulighet til å gjemme seg unna ved ”kjemisk krigføring” med rotenon eller aluminium. Stasjonær røye kan også potensielt opprettholde parasitten ved andre type tiltak, f.eks oppvandringssperrer og hindre at denne dør ut ovenfor sperren når laksen er borte. Dette kan gjøre det mer vanskelig å bekjempe parasitten.
Fram til år 2000 var Skibotnelva det eneste vassdraget i Troms og Finnmark som var infisert med Gyrodactylus salaris, men siden 2000 er parasitten også blitt påvist i Signaldalselva og i en sidegrein til Signaldalselva, Balsfjordelva ca. 20 km lenger sør.

92 prosent av lakseungene infisert



Ved elektrofiske i oktober ble det registrert laksunger med svært kraftige infeksjoner av gyro i Signaldalselva, og dette tyder på en kollaps i bestanden av ungfisk. Totalt var 92% av laksungene infisert, og i snitt hadde hver infisert fisk nesten 1000 parasitter . Den mest infiserte enkeltfisken hadde hele 10 500 parasitter.

Av de unge røyene var 57% infisert med gyro. Den mest infiserte røya hadde 470 parasitter, sier Rikardsen. På nettsiden www.nina.no kan du lese hele rapporten.

laksgyro3.jpg

Laks med høy infeksjon av gyro. (Foto: Stig Sandring)

Kategori: