-Aldri i verden om vi reiser dit, sa Anna Marie, da Eivind for noen år siden foreslo en tur til Tasmania. Hun grøsset ved tanken på å møte den beryktede tiger-snaken med sin dødelige gift og de andre farlige slangene som finnes overalt, både i stiene og hengende i trærne. Men Anna Marie liker spennende utfordringer. Plutselig står vi der midt i den mest aktive slange-tiden!
Her er vår andre rapport fra vår andre reise, som gikk med fly fra Sydney til Hobart i Tasmania , med 5 dager leiebil Hobart –Strahan-Devonport – Launceston, og derfra med fly tilbake til Sydney og Blue Mountain.
Look right, drive left. Anna Marie er en dreven co-pilot der vi i leiebil fra Hobart, den største byen på den australske øya, setter kurs for Strahan, og legger oss inn på et privat homestay. Vi velger fortrinnsvis å overnatte på denne måten litt utenfor byene. Det er billig, rommene er rene og vi får en hyggelig kontakt med vertskapet og de få gjestene vi møter ved frokostbordet. Det er personlig og gjestfritt.
Enorme villmarksområder
Med en befolkning på bare en halv million, forventer vi å finne et glemt og lite utviklet øyrike. Isteden blir vi møtt av et moderne veinett, godt tilrettelagt for turister, med stikkveier til vingårder og til spesielle opplevelsessentra med en fristende presentasjon og smaksprøver på gårdsmat, som kjøtt- og meieriprodukter, som de kjente tasmania-eplene og utvalget av knaskende gode grønnsaker.
Tasmania er ikke bare tett regnskog og mange fjell
Her er milevis med åpne landskap – med lyng og småbusker, elver og innsjøer.
Mount Cradle i bakgrunnen
Men det er den frodige naturen, men sine nasjonalparker fylt av eldgammel regnskog, elver og innsjøer og kjente fjellpartier som Mount Cradle, som lokker de fleste turistene hit. En bushwalk sammen med en guide på lett fremkommelige og godt merkede stier, delvis bygget av treverk, er en opplevelse for livet. Over en femtedel av øya er nasjonalparker og world heritage –beskyttede naturperler. Her er et yrende dyreliv som lett stikker seg bort i den tette skogen. Godt for dem. Langs veiene ligger det en mengde kadaver, dyr som har søkt ut av krattskogen og er kjørt ned av raske biler. Vi overraskes over den litt kjølige temperaturen og de lange lyse, dagene. Det er nesten som en norsk midtsommerdag.
Og så vinen, da
Tasmania har mye god vin, og selvsagt må vi smake på det meste. Eivind hater å spytte ut igjen smaksprøver. Vinen blir bare bedre og bedre. Likevel holder vi oss på veien. Promillegrensen er litt høyere enn i Norge, så vi holder oss trolig innenfor lovens grenser...Politikontrollene er er færre. Trafikken mindre og veiene bedre.
Det nedlagte gruvetoget som ble en turistattraksjon
Lokomotivføreren kjører med dampå og olje
Vi lar oss friste av det gamle gruvetoget som var nedlagt, men nå er satt i stand og er en stor turistattraksjon. Gjennom regnskog og stupbratte fjellsider slanger vi oss frem med damp og olje opp til den gamle gruvebyen Queenstown. Her finner vi restene av det tøffe
livet de gamle gruvearbeiderne, tømmerhoggerne og fiskerne som søkte rikdom og lykke.
Toget slanger seg gjennom ville juv langs King Riuver
I dag ligger slagghaugene der som tause vitner. Den engang så fiskerike King River går fortsatt tung og brun av slam fra gruveområdene. Ingen våger å tro at den noen gang skal bli ren igjen.
Det er fortsatt noe gruvedrift i området, og private investorer drømmer om å finne nye drivverdige metaller. Høyt oppe mellom fjellene henger helikoptere med kjempestore metallsøkere på jakt etter gull-årene som de tror ligger skjult inne i regnskogens fjellknauser.
The fisherman´s arms
De juger på seg fisk også i Tasmania- som i Norge
