Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Reisebrev fra Thailand og Filippinene

Storfiskeren med baracuda i Pilar

Gardermoen 6.januar 2011. Denne gangen tok vi SAS til Stockholm og Thai videre non stop til Bangkok . Vi valgte superior økonomiklasse, som betyr at vi fikk business service med god seteplass med liggestoler og mat og drikkevarer som på business-klasse. Superior-klassen finnes nemlig ikke på direkteflyvingene fra Oslo til Bangkok. Vi reiste fra Norge i minus 18 og landet i Bangkok i pluss 32 grader.

Vi måtte selvfølgelig innom Khao San Road – vårt gamle og velkjente backpackers-område, der Anna Marie fikk massert sine føtter mens Eivind heller ønsket å vaske dem skikkelig hos doktorfisken. Med bena plassert i glasskaret, kastet mer enn 2000 småfisk seg over ham og plukket av ham alle hans løse hudpartikler. En småstikkende, ufyselig , men godvond følelse. Men du verden hvor ren han følte seg etterpå. Dette bør flere prøve.
Renvasket og opplagte fløy vi neste dag til Filippinene, til Cebu via Manila Philippine Airlines på økonomiklasse. Veldig god mat og service. Etter noen dager i Cebu, der vi ikke fant noe spesielt å skrive hjem om, fløy vi med Cebu Pacific over til Siargao-øya. Det er veldig billig å fly innenlands på Filippinene. Den 50 minutter lange turen koster bare 130 kroner om du bestiller i god tid.

Storfiskeren


På flyplassen ble vi møtt av fiskeguiden Junior Gonzales som tok oss med til landsbyen sin Pilar, der vi bodde og spiste sammen med familien hans i tre døgn


Det ble verken seilfisk i 40 kilos-klassen eller noen marlin på 300-400 kilo på Eivind.

-Da må du komme tilbake i mars, april eller mai når de riktige store ruggene trekker inn mot kysten, sier Junior, der vi sammen saumfarer hans beste fiskeområder utenfor de hvite brenningene. Men garantert fisk er du når du enn måtte komme hit, legger han til. Og garantien holdt. Med flyvefisk som agn ble det flere dueller for Eivind. Tre grove baracudaer ble dagsfangsten . Den største på 8-10 kilo. Om Eivind ble skuffet. Langt ifra Dette var bare begynnelsen på den to måneder lange reisen.


Motorsykkeldrosje i Pilar



Ingen taxi, bare motorsykkeldrosjer i Pilar


I Pilar var det ingen drosje, nei. Mens Eivind jaktet på storfisken sin, dro Anna Marie på utflukter med motorsykkel og sjåfør og hushjelpen Tai. Vi spurte ikke hvorfor, men Anna Marie fikk ikke lov å farte rundt alene, verken i landsbyen eller på øya ellers.


Spesialgris til bordet


Sammen med Junior og kona hans besøkte vi flere av familiens veldig gjestfrie venner i byen Dapa. Overalt ble det servert varm mat, og hos de mer velstående sto det ofte en helstekt gris midt på bordet. Det var ikke en hvilken som helst gris. Den var spesielt avlet frem som veldig smal og lang tilpasset spisebordet! Svoren var snadderet, som juleribba hjemme.


Gjestfrihet


Filippinere er utrolig gjestfrie og vennlige. Da vi spurte en danske som bodde i Thailand og som dro på ferie til Filippinene hva han mente forskjellen var på de to reisemålene, fikk vi klare svar. Mens thaiene er buddister, er mesteparten av filippinere katolikker. Mens thaiene tar i mot deg med smil og vennlighet, blir du tatt i mot med åpne armer av filippinere. Mens de fleste thaier kan lite engelsk, er Filippinene verdens tredje største engelsktalende land, og alle kan noe engelsk.


U-hjelp


U-hjelp
I Dapa ble vi fulgt ut i gatene for å oppleve årets morsomme og farverike festival-opptog, med masse folk og kreative drakter og dans og musikk. Vi er aldri blitt frastålet penger eller andre verdier på våre mange reiser, men Eivind var ganske flau da han etter byturen manglet pengepungen med hele reisekassa i pesos.
Når vi som ryggsekkturister i blant havner på ukjente plasser, må vi tåle litt av hvert av uforutsette hendelser. Da er det alltid viktig å oppmuntre og trøste hverandre og fastslå at det finnes verre ting her i verden. Mens jeg satt der nedslått over tapet av pesos-kassa, var det Anna Marie som denne fant de rette ordene til riktig tid.

– Vær ikke lei deg, Eivind, du har jo donert pengene. Tenk deg hvor glad mammaen og hennes store familie ble da den fattige lommetyven kom hjem med pengene dine. Egentlig trengte denne familien mer pengene enn vi…


En skummel natt


En skummel natt
På returen til Cebu, satt vi værfast og måtte ta en båt over til en annen øy og ta et fly derfra. Vi måtte derfor overnatte i Dapa. Dapa var veldig fattigslig og skummel. Da vi den siste natten vandret ut fra vårt enkle hotell og ned gjennom den mørklagte gaten mot kaia og båten vår, var vi rett og slett lidde. Vi gikk midt i gaten av angst for å bli trukket inn i et portrom og ranet enda en gang. Og vi fikk bekreftet vår frykt. Knapt ute av hotellet møtte vi en mann som veivet rundt mot husveggene med en lommelykt for å sjekke om alle porter var låst eller brutt opp.


Vi er tidligere blitt advart mot å ta båt på Filippinene. Dette er også grunnen til at vi aldri har vært der før. Men med over 7000 øyer og ustabilt flyvær er det nesten umulig å ikke ta båt. Dette måtte vi også. Tilbaketuren mot Cebu med flere timers båtreise i ruskevær, ble en utfordring, men siden vi er ganske sjøsterke, ble også dette et positivt reiseminne.
En utfordring ble også flyturen fra Cebu til ferieparadiset Boracay, der vi dumpet ned som en stein på den altfor korte landingsstripa i Caticlan. Som gammel flymekaniker fant Eivind det underlig at understellet ikke knakk sammen. I hvertfall burde det bli grundig sjekket etter en så brutal landing.


Boracay Plaza Beach Resort



Ett av de første hotellene på Boracay


Men med tankene på en 6 dagers drømmeferie på et hyggelig hotell rett på øyas flotteste badestrand, feide vekk vårt lille ankomstsjokk. Fra Catilan var sjøveien kort over til Boracay.


Det er ikke så lett å plukke ut et passende hotell på internett uten vite hva du egentlig vil ha, men som erfaren reiselivsjente er Anna Marie en dreven tolker også av alle tilbud som finnes på nettet, var det ingen overraskelse for Eivind å innta Boracay Plaza Beach Resort, med balkong mot stranda og et usedvanlig hyggelig vertskap sopm gjorde alt for at vi skulle trives.

Fra balkongen vår rett på stranden i Boracay

Anna Marie fikk en ny aha-opplevelse etter å ha sjekket prisen som på nettet virket litt drøy for vårt reisebudsjett. Et superior-rom med frokost, sea view og balkong kostet 7500 pesos, men ved å maile direkte til hotellet og prutte litt på prisen, fikk vi det samme rommet for 2680 pesos pr. døgn, som tilsvarer omtrent 360 norske kroner.


Oppdaget av ryggsekkturistene


Boracay er en perle som ble oppdaget av ryggsekkturistene på 1970-tallet og som har utviklet seg til et aktivt ferieparadis for folk i alle aldre. Her kan du seile, dykke, snorkle, vindsurfe, kiteboarde og henge under skjermer under skyfri himmel. Fra den faste finkornete og rene shellsanden langs den 9 kilometer lange og 1 kilometer brede øya, kan du kaste deg ut i den friske sjøen eller vandre til restauranter og shoppingsenter med all verdens utvalg.


Idylliske strender for seg selv



Anna Marie fant seg godt til rette i egen vik

Å leie en båt med styrmann som tar deg med til idylliske små snorkel- og bade-perler er et must. Vi havnet inne i en fin bukt, der vi var helt alene på den eksklusive stranden til generalen for den filippinske hæren. Han lar allmennheten benytte den fritt, som folk flest kan bruke mesteparten av resten av strandlinjen på den lille øya.


I dag får øya turister fra hele verden. Først var feriebildet preget av skandinavere og tyskere. Siden er gjester fra nye nasjoner kommet til, og øya domineres nå av sør-koreanere, japanere og russere.


Fargesprakende festivaler


div align="center">
Festivaler er gøy

Vi var jo på øya i siste halvdel av januar. Som vestlending og trønder tålte vi noen skikkelige regnskurer, men vi fikk inntrykk av at for å få et fullstendig stabilt ferievær, bør man legge ferien hit i februar, mars eller april.


Vi var på Filippinene midt i festivaltiden, og ble av en av jentene på hotellet invitert over til hennes hjemby Ibajay på øya Panay for å oppleve festvalen der. Makan har vi aldri sett. En uendelig lang og kreativ parade av utkledde mennesker med musikk og sang og kjempegod feststemning.


Også her ble vi invitert inn til privat familielunch i hagen. Følte oss veldig beæret og kanskje litt beglodd. Uansett følte vi oss hjertelig velkommen – mottatt med åpne armer, slik vi ble fortalt at filippinere er.


Vi falt for Boracay, men filippin-kjennere vi møtte på vår reise, mener det finnes enda finere ferieplasser sør for Manilla. Men for oss var Boracay en perle – og for oss et sted vi følte oss trygge.


Blir dette vårt nye ferie-paradis eller vil vi fortsatt som før, søke til Thai-øya Koh Chang når islokket legger seg over hjemlandet neste år?
Fra Filippinene reiser vi videre til Australia – følg med….


Varme hilsener fra Anna Marie og Eivind.

Eivind og Annamarie for Fiskeguiden.no

gjestfrihet.png

Gjestfrihet

panoramastrand.png

Kilometerlange strender på Boracay

Kategori: