Fluesnyhet

Børstemark,snadder for Sjøørret.

Børstemark

Tekst Tom Andre Antonsen

Foto Harald Larsen


Når dagene blir lengre, og vi nærmer oss april , begynner mange fluefiskere å forberede seg på den alltid tilbakevendende "svermingen" av børstemark. Anførselstegn rundt sverming har jeg bevisst brukt for å understreke at sverming er et nokså ullent begrep blant mange sportsfiskere.




Likeledes mener noen at det ikke behøver å ha skjedd en sverming, selv om fisken raper og gulper børstemark. Dette er jeg helt enig i. Det at en torsk nærmest spyr ut levende børstemark kan jo være et resultat av at den bare har kommet over en større ansamling næringssøkende børstemark på et begrenset område. Men man kan heller ikke bastant nekte for at en reell sverming har skjedd når torsken spyr børstemark, bare for at temperaturen er en annen enn den eksakte temperatur man tror forårsaker børstemarkens sverming, eller at det ikke er fullmåne. Eller at svermingen skjer i en periode på året man ikke forventer at børstemarken skal sverme (i forhold til det en rekke sportsfiskefora fremlegger).




Det er nemlig ikke vitenskapelig bevist eksakt hvilken temperatur som initierer en sverming (*), heller ikke om det virkelig er temperatur som styrer det hele. Månefase er en spennende teori, men dette er heller ikke bevist via holdbare vitenskapelige metoder. Og kan det være slik at det er forskjellige vanntemperaturer med tanke på sverming som gjelder for de forskjellige artene? Kanskje det ikke er vanntemperatur i det hele tatt? Kan svermetidspunkter rett og slett være initiert av antall døgngrader, slik tilfellet er for fiskerogn som skal klekke? Kan det være helt andre ting som vi mennesker ikke fatter?


I årenes løp har jeg etter hvert merket meg at den dato som ropes ut (med tanke på fullmåne/temperatur) i sportsfiskefora er mer som et unntak å regne, enn regelen. Hvis det blant annet er temperaturen som trigger det hele, vil det være naturlig å tro at det vil være fine sverminger til forskjellige tider på forskjellige steder, da temperatur selvfølgelig varierer fra plass til plass.


Det er 600 arter børstemark i norske farvann, og levevis for disse varierer enormt (*). Underforstått; svermetidspunkt og hva som initierer det hele, kan muligens også variere. Mange er bare millimeterstore og lever i bunnen, andre er store og lever dypt i bunnen, som for eksempel fjæremarken. Mange arter lever på bunnen i løse rør de lager, eller mellom alger og stein hvor de beveger seg fritt på bunnen på søk etter næring, og således eksponerer seg for sultne predatorer. Så det behøver ikke bare være noen måneder før svermingen av børstemarken at den beveger seg over bunnen. Derfor er det ikke noe i veien for å sette på en børstemarkimitasjon i for eksempel desember.


Etter å ha fisket med flue i saltvann i mange år har jeg etter hvert lært meg at man ikke nødvendigvis må følge den oppsatte dato og månefase som fremsettes i diverse sportsfiskefora når våren kommer, der du søker en fisketur med børstemarksverming i sentrum. Har du muligheten for å fiske, så bare dra ut og fisk med en børstemarkimitasjon, for du kan oppleve et flott fiske på noen av de små svermingene, eller børstemarkimitasjonen kan rett og slett fungere som en utmerket attraktor, da børstemarken muligens befinner seg i fiskens hukommelses- eller "instinktbank".


Børstemarken er sikkert et velkjent syn for fisken under børstemarkens næringssøk på/over bunnen. Så sett gjerne på en børstemarkimitasjon, selv om "den store sverme dagen" som er fremsatt, er langt unna. Jeg har kanskje hatt de aller beste børstemarkopplevelsene både lenge etter, og lenge før selve "den store party dagen", da mulighetene kan være større med din flue blant hundrevis, enn din flue blant tusenvis av ekte børstemark. Skulle du være så "heldig" å komme ut for den virkelige store sverminga og du står der med din børstemarkimitasjon, så tror jeg det av og til kan være greit å bruke "skille–seg–ut-teknikken" hvis vanlige teknikker ikke fungerer både med tanke på flua (for eksempel ekstra mye flash i fluas kropp og hale) og inntrekket (bruk en annen inntrekks teknikk enn det som er tradisjonelt ved børstemarkfiske, varier tempoet og lengden). Mange jeg har snakket med har fortalt om et særdeles vanskelig fiske under de store svermingene, mens de små svermingene har sørget for et meget godt fiske.


Det er minimalt som er skrevet om svermende børstemark i den vitenskapelige litteraturen fra våre farvann og dermed enda mindre i andre fora, for eksempel av populærvitenskapelig karakter, bortsett fra en rekke mer eller mindre velfunderte artikler innenfor sportsfiske litteraturen . I andre deler av verden finnes det noe, spesielt fra Stillehavet, men dette dreier seg om andre grupper av børstemark. Av vitenskapelig litteratur nyttig for oss er bare et par arbeider fra Storbritannia på sekstitallet.


I våre farvann er svermingen av børstemark konsentrert til arter i en gruppe som kalles nereidider, der arter av Nereis hører hjemme. Det finnes nok andre arter som svermer også, men i all hovedsak vil det dreie seg om nereisarter. Svermingen er knyttet til gyting da individene går opp i overflaten for å gyte egg og sperm ut i vannet. Børstemark er særkjønnet. For at dette skal være vellykket må det naturlig nok være en koordinering som gjør at dette skjer samtidig. Det store spørsmålet er hva som setter i gang det hele. Den beste teorien er at det er vanntemperaturen som initierer det hele, altså når temperaturen har steget til et visst nivå. En spennende teori om hva som synkroniserer massesvermingen er at den er knyttet til en månefase, men dette er det ikke fastslått noe med sikkerhet. Sannsynligvis vil det være mulig å få statistisk belegg for dette hvis man kan dokumentere sverming på tilsvarende tidspunkt over mange år, dette ble foreslått i de store børstemarkarbeidene fra Storbritannia. Riktignok har det etter hvert opparbeidet seg en årelang observasjonserfaring blant sportsfiskerne, som i sin tur har medført en kanskje litt for stor generalisering i forhold til dette med svermetidspunkt relatert til månefase/temperatur. Har man således notert seg på statistikkblokka alle de gangene teorien om månefase/temperatur ikke har stemt overens med svermingen? Dagene rundt 5. april ble jo nærmest garantert som en storsvermedag, som etter hvert ble moderert til litt etter, som igjen har blitt "forflyttet" til en annen periode.


Det er dokumentert kjemiske strukturer på luktstoffer (feromoner) nereidene bruker i forbindelse med sverming. Dette er da foreslått brukt med tanke på synkronisering av svermingen for hunner og hanner. Tidspunkt for sverming vil foregå konsentrert rundt et bestemt tidspunkt, og vil vare noen få dager, men det vil være sverming av mindre karakter over et lengre tidsrom (*). Det vil også være naturlig at svermingen ikke foregår på akkurat samme tidspunkt langs kysten hvis teorien om at det er vanntemperatur som er "hovedstyrende", stemmer.


I Norge er det i stor grad to arter nereidider som er vanlig å se sverme. Den største er Neanthes virens (eller Nereis om man vil), en art som vanligvis kan bli opptil 30 cm lang, men som i Norge er observert enda større. Det er denne som er avbildet i børstemarkartikkelen på Fiskersiden (artsnavnet virens betyr grønn), og som man vil finne hvis man graver i sandbunn på noe dypere vann (ikke i tørrlagt fjære). Den andre arten er Nereis pelagica som vanligvis er mellom 10 og 20 cm lang, den er vanligvis brun eller rødbrun i fargen. Denne er vanlig blant alger og stein i fjæresonen og også på dypere vann. Vi har også en tredje art som svermer, Platynereis dumerilii, som blir opptil 10 cm lang, den lever blant alger, men den er sjelden sett med kroppsmodifikasjoner til sverming.


(*) Sitatkommentar fra en av Norges fremste eksperter på børstemark ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.



Så litt empiri: Allerede tidlig i mars fikk jeg de første ørretene med en del børstemark i seg. Fra da av og utover har disse vært å finne i både mage og svelg på både torsk og sjøørret, og børstemarkimitasjoner har ved en del tilfeller vært særdeles effektive fluer å bruke. Om dette var forårsaket av sverming skal være usagt, men det kan jo godt tenkes, og i hvert fall ikke avskrives, da vi ikke var under vann og bivånet da etegildet skjedde. En av ekspertene ved NIVA kan også fortelle at det faktisk er noen børstemark som svermer midt i vannlaget på dypere vann.


Både undertegnede og andre har tatt jevnt med fisk som har hatt børstemark i seg helt fra begynnelsen av mars. Garnfiskere (som satt torskegarn på dypet) jeg pratet med fikk mye pen torsk allerede i februar, og dere kan vel gjette hva disse var stappfulle av?


Under årets sjøørretkonkurranse i Tønsberg var det svært oppegående (som vet hvordan en sverming ser ut) sportsfiskere som bivånet en sverming i Sandefjord, hvor de sågar fikk en del sjøørret. Min fiskekamerat som jeg var sammen med under konkurransen i Tønsberg, fant en pen børstemarkrand i strandsonen. Sverming?


La oss sportsfiskere bli enige om å kanskje legge til et nytt ord i vårt sportsfiskevokabular; la oss kalle det Børstemarkeksponering, enten det gjelder sverming, næringssøk, eller annen fremtoning, for det spiller vel ingen rolle om det er børstemarkens sverming, næringseksponering, eller annen fremtoning som forårsaker et godt fiske?


Så når vi leser i et sportsfiskerblad, eller på nettet for den saks skyld, at en stoooor sverming vil skje over en eksakt 2-dagers periode, så ikke ta dette for god fisk (eller god børstemark).


Vi sportsfiskere vet rett og slett for lite til å kunne angi bastante? og ubestridelige tidspunkter for når en sverming vil skje. Ikke la dette være styrende for når du skal ut å fiske dersom du har lite tid å ta av. Ha heller ørene åpne og mottagelige for hva sportsfiskere rundt omkring kan rapportere, og ikke legg tvil på det du hører, for ydmykhet er større enn kunnskap, større ydmykhet bygger kunnskapen.


Mye av innholdet i artikkelen er basert på samtaler og mailutveksling jeg har hatt med eksperter både ved NIVA og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Den ene har sågar spesialisert seg på tre arter som alle svermer.