Fluesnyhet

Her kan du se en Døgnflue "Leptophlebia Marginata" som prøver og rive seg løs fra Nymfeskallet.

Utseende

Kroppen er mørk og skinnende på farge og mellom 4 og 14 millimeter lang. Artene i denne gruppen har tre haletråder (cerci). Øynene er særlig store hos hanner, hvor fasettøynene er todelt. Det nederste område har små fasetter, mens det øvre har større fasetter. Framvingene er lange og røykfarget med mørke årer. Bakvingene er små.

Levevis

Spissgjelledøgnfluer har nymfestadiet i ferskvann ofte i rennende vann med sterk strøm. Både i mindre bekker, større elver og langs stranden av dammer og innsjøer. De lever mesteparten av sitt liv i som larver eller nymfer. I Norden er utviklingen ett år. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer.

Eggene legges på vann overflaten, i en klump, som løser seg opp slik at eggene spres i vannmassene. Nymfene har utvendige gjeller på bakkroppen. De lever av organisk materiale, som alger eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. De voksne spiser ikke.

Døgnfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk).