Fluesnyhet

Vårfluer er snadder for ørreten.Prøv Streaking Caddis,Europea 12 eller Cdc Caddis.Det er på kvelden Vårfluene er mest aktive.

Vårfluer har ofte blekbrune, litt grå farger, og kroppen har et nokså bløtt hudskjelett. De kan minne litt om sommerfugler, men skilles fra disse på kroppen og vingene som er uten skjellbekledning. Noen har vinger med hår (ikke skjell) andre med bare, glatte vinger. Ellers er vingene ofte ensfarget gult til blekt gråhvitt, men noen arter har mønster på vingene, som flekker og lignende.


I hvile holdes vingene taklagt bakover og tett inntil kroppen. Under flyvning er vingene foran og bak festet sammen med noe spesielle hår (hypopharynx), slik at de fungerer som en stor vinge.


På hodet er det to store fasettøyne og enkelte arter har også punktøyne (ocelli) Antennene er lange og trådformede. Munndelene kan være reduserte.


Levevis

Vårfluelarver lever som rovdyr på andre mindre dyr, eller de er plantespisere. De voksne spiser ikke, men kan trolig ta til seg flytende føde.
Enkelte arter tiltrekkes lys, og de kan derfor fly til lyskilder som utelamper og lignende, om høsten når det er mørkt.


Eggene er innkapslet i en slags gele og festes under vann, på blad og stilker til vannplanter.
Larvene lever i ferskvann, noe i stille vann, noen i små danmmer og andre kan foretrekke rennende vann.


Hodet er retter framover og beina eller bryststykket er mye mer avlangt en den andre typen larver. Dette gjør at de lett kan krype fritt rundt på bunnen. De er frittlevende, det vil si at de kryper rundt uten et beskyttnende hus, å gjemme seg i. Selv om enkelte arter har et hus som sitter fast i bunnen, hvor de kan trekkke seg tilbake.


Hodet er rettet nedover og larvene har et kort bryststykke og omtrent alle beina samlet langt fram, under hodet. Disse larvene bygger et sylindrisk hus som de stikker bakkroppen inn i. Huset er ikke festet til bunnen og larvene kan bære dette med seg. Byggematrialene er strå, små steiner og annet som de finner og spinner sammen.


Vårfluer, gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium.


Når puppestadiet nærmer seg festes huset til en trerot eller en stein og larven tetter huset i enden med et åpent nett av spinntråder, slik at vann kan sirkulere ut og inn av puppekammeret, dette er nødvendig for at puppen skal kunne ta opp oksygen (åndedrett) fra vannet i puppestadiet. Puppestadiet finner sted inne i den siste larvehuden.


Når tiden for klekking er kommet gnager puppen eller larven seg ut med kjevene, og svømmer til overflaten. Her brister larvehuden og det voksne insektet kan krype ut.