Fluesnyhet

Vi stilles overfor mange utfordringer som sterk vind, vegetasjon og følsomme
fiskeforhold. Alt dette setter store krav til vår teknikk, og derigjennom også til
vår forståelse av de fysiske lover som gjelder for et fluekast.


Med en vel utviklet forståelse for hva som er viktig innen fluekasting, kan man
selv tilegne seg de ferdigheter som kjennetegner en god fluekaster. Man unngår
å få senebetennelse i armen, man unngår å bli trøtt og lei og man kan i langt
større grad nyte sin fisketur. Med en riktig kasteteknikk kan man konsentrere
seg om fiskingen og slik øke sjansene for fast fisk!


Denne artikkelen er tenkt som et redskap til å bli mer selvhjulpen når det
gjelder å utvikle seg som fluekaster. Dette gjelder erfarne kastere så vel som
nybegynnere; alle har nytte av den informasjon som kommer i det følgende!
Vi skal innom kjennskap til utstyr, vi skal se på grunnprinsippene i
fluekasting, se på feilsøking og vise nyttige øvelser når det gjelder å trene inn en
riktig basisteknikk.
Er du innstilt på at du SKAL forstå fluekastets dynamikk, vil du ha stor
nytte av denne artikkelen!

Om utstyret


Det første som må klaffe for at vi skal kunne gjøre effektive fluekast, er at utstyret må passe
sammen. Samspillet mellom spensten i stanga og vekten i snøret skaper forutsetningen for et
fluekast.
I dag er alle fluestenger og fluesnører klassifisert etter et system som kalles AFTM, og de er
merket med siffer som angir deres klassifisering. Grovt sett kan man si at en stang i AFTM
klasse 7 skal ha et snøre i AFTM klasse 7 for å fungere.


Det finnes 4 hovedtyper fluesnører på markedet:
D.T. -snører. (Dobbelttaperede snører)
L.B -snører. (Long belly snører)
W.F. -snører. (Weight Forward snører)
S.T. -snører. (Single tapered snører/Skyteklumper)


Hvilken snøretype man velger, avhenger av hvilke egenskaper man er ute etter i et snøre for
sitt eget fiske. Grovt sett har D.T. snøret den egenskapen at det presenterer flua pent og rolig,
men kaster ikke like lett på lange avstander. Dette snøret egner seg derfor godt til f.eks. tørrfluefiske
etter ørret.


L.B. snøret kombinerer på mange måter D.T snørets og W.F. snørets egenskaper. Her kan
man litt lettere oppnå lengre kast, men bevarer likevel en fin og rolig presentasjon av flua.


W.F. snøret er det mest populære av de vanlige snørekonseptene. Det fungerer slik at det
“skyter" godt, og er lett å få relativt lange kast med. W.F. snøret krever mer av din teknikk for
å presentere godt.


S.T. snøret fungerer på mange vis lik et W.F. snøre, men har den egenskapen at det skyter
enda lettere ut og er enda vanskeligere å kaste “pent" med.



Aksjoner


Foruten AFTM klasse snakker vi om “aksjoner" når vi omtaler fluestenger. Det finnes stenger
med toppaksjon, stenger med flat aksjon og stenger med helaksjon samt mange typer aksjoner
som utgjøres av kombinasjoner av ovennevnte.
Det viktige i denne sammenhengen er at du får anledning til å prøve en stang før du
bestemmer deg for å kjøpe den. Etter min mening fins det ingen direkte dårlige typer aksjoner,
bare bra eller mindre bra materialer i stengene. Så lenge du trives med din fluestang og den
passer til ditt snøre, vil også din fluekasting fungere.
Når vi har et utstyr som passer sammen, er det opp til vår teknikk å få det maksimale ut av det
i kaste- og fiskesammenheng. Er du helt ny innen fluefisket skal du tenke på at det har vi alle
sammen vært, og ikke være redd for å be om råd ved f.eks. anskaffelse av utstyr.
Feil utstyr kan kvele verdens beste hobby i utgangspunktet!



3 hovedprinsipper


Fluekasting handler mye om fysikk. Det gjelder å forstå hva det er som gjør at fluelinen i høy
hastighet kan sendes ut over vannspeilet, strekke seg ut og presentere flua elegant for fisken.
Hvilke krefter er det som virker i utstyret vårt, og hvordan kontrollere disse?
Dette er for meg den rette måten å tenke på når man skal utvikle sin kasteteknikk.
Enten man er dyktig og erfaren eller om man er helt ny som fluefisker: det er en
forutsetning at man er bevisst på våre fysiske lover for å kunne utvikle seg som
fluekaster!


Vi må se på fluestanga vår som en fjær som skal spennes og fylles med energi av vekten i
fluesnøret vårt. De følgende 3 hovedprinsippene innen fluekasting skal gi dere de viktigste
momentene når det handler om å utnytte den energi som bor i fluestanga vår.



Stangføring


Når vi beveger fluestanga bruker vi energi. Denne energien er det vi skal bruke for å sende
fluesnøret ut til fisken. Da gjelder det for oss at så mye som mulig av energien vi putter inn i
stanga når ut i snøret. Dette oppnår vi best gjennom å sørge for at stanga under kastet beveger
seg på ett plan: Rett fram og rett tilbake. På denne måten retningsbestemmer vi energien slik
at ingen energi forsvinner ut i lufta men går rett inn i snøret.
Nedenfor til venstre er fremstilt den vanligste feil innen fluekasting:


Stangtoppen beveger seg “rundt" kroppen i en D-bevegelse og man taper masse energi som
må kompenseres gjennom å bruke mer makt på stanga. Til høyre ser vi at stangtoppen (sett
ovenfra) beveger seg på ett plan, og kasteren sløser ikke bort noe energi.


Akselerasjon


For de fleste vil begrepet akselerasjon innen fluekasting være noe nytt. Men ikke desto
mindre er det et viktig moment for å sørge for at man får utnyttet energien i fluestanga
optimalt.
Materialet i fluestanga vår er det som avgjør hvor hurtig den er i stand til å absorbere energi.
Noen stenger arbeider best ved rolig tempo, mens andre krever raske bevegelser.
En generell regel finnes det likevel uansett type stang man benytter:
For å få maksimalt ut av stanga må man starte kastet rolig og aksellerere helt til avslutningen. Man kan si at man starter i 0 og avslutter i 100. På denne måten blir stanga suksessivt mer og mer belastet og vi unngår
å overbelaste den.
Den vanligste feilen her går på at vi “rykker i gang" kastet med det til resultat at stanga blir
maks spent med en gang og begynner å rette seg ut for avleveringen av snøret. - Vi taper energi!


Stopp


Med korrekt utført stangføring og akselerasjon, har vi en fluestang som er fylt med
energi helt til dens potensiale. For å kunne dra nytte av at vi har klart å spenne stanga
maksimalt, må denne energien frigjøres på et vis.
Vi stopper ganske enkelt stanga og lar den rette seg ut og dermed slynge snøret forover. Vi
tenker oss at kastearmen treffer en hindring og dermed stopper kontant. Jo mer kontant vi
stopper, jo mer av den oppmagasinerte energien i fluestanga lykkes vi i å frigjøre.
Ved å forstå og aktivt bruke fluekastingens 3 grunnprinsipper vil man oppleve at man benytter
ekstremt lite kraft for å oppnå relativt store kastelengder. Vi kan si at fluekastingen blir svært
energiøkonomisk.



Feilsøking


For selv å kunne korrigere sin teknikk, er det viktig å vite hva man skal se etter. I prinsippet
er det mulig ut fra hvordan snøret oppfører seg i lufta å si hva som er galt med ens teknikk.
Når vi avleverer snøret i et kast og dette skyter fremover dannes en “snørebukt".
I det følgende skal vi se på noen vanlige feil og hvordan disse manifesterer seg i spesifikke
former på snørebukta.



Det som kjennetegner en god snørebukt, er at “oversnøret" og “undersnøret" ligger rett
ovenfor hverandre i vertikalplanet, og at den skyter fremover uten forstyrrelser.



Feil stangføring


Som tidligere nevnt er en “D-stangføring" den vanligste feilen innen fluekasting. Denne feilen
kan vi kjenne igjen ved at fortommen slår ut sidelengs, og at flua gjerne lander ved siden av
fluesnøret istedenfor foran fluesnøret på vannet. Denne feilen er også ofte grunnen til at vi
setter flua i skulderen, eller enda verre i øret når vi skal kaste fremover.



Feil på aksellerasjonen


Her gir en feil seg som oftest utslag i en snørebukt som engelskmennene kaller “tailing loop"
eller "griserumpe" på godt norsk:


Griserumper lager “vindknuter" eller kasteknuter på fortommen som dermed svekkes. Denne
bukta skyldes nesten alltid at kasteren har “rykket" i gang kastet og overbelaster stanga i
startfasen. Mel Krieger anbefaler at du trener inn akselerasjonen gjennom å tenke deg at du
holder en pinne i hånden som du har trædd et eple på, og dette skal du kaste så langt som
mulig. Starter du for brått, faller eplet av men starter du rolig kan du kaste dette langt av
gårde!



Manglende stopp


Når kasteren mangler en kontant, markert stopp om avslutning på sitt kast vil han oppleve at
han demper energien som er magasinert i stanga. Dette gir seg oftest utslag
i en rund, “åpen" snørebukt og vi opplever at flua lander øverst i en haug oppå fluesnøret.
Dette fører til at vi må trekke inn kanskje 3-4 meter snøre for at flua skal begynne å fiske, og
det kanskje også lager en del floker på snøret vårt.


I hovedsak er det ovennevnte som er de feilene man opplever som fluekaster, og det gjelder å
forstå fluekastets dynamikk for å unngå dem.
Slik en musiker uansett nivå må trene på skalaen, må også en fluefisker trene inn sin
grunnteknikk og hele tiden holde den ved like. Det er den som danner grunnlaget for også
avanserte kasteteknikker!


I det følgende skal vi se på et par øvelser som kan hjelpe oss å trene inn fluekastets
grunnprinsipper.



Å trene inn stangføringen


Trekk ut 12-15 meter line fra snella, og legg det på vannet eller på bakken foran deg. Løft det
opp i en enkelt baksleng og legg det ned igjen foran deg. - Ligger snøret snorrett i
kasteretningen vet du at stangføringen er god, i motsatt tilfelle gjenta.



Å trene inn riktig aksellerasjon


Behold samme snørelengde som i foregående øvelse, men hold snøret i luften i en serie
“overhode-kast". Se etter at snørebukten er uten forstyrrelser (kamelpukler). Klarer du å lage
en rolig snørebukt, vet du at du behersker prinsippet med akselerasjon.



Generelt


Kast korte snørelengder når du trener, og tenk hele tiden bevisst over hva du gjør. Tenk gjerne
på forhånd ut hva som er den sannsynlige konsekvens av dine bevegelser med kastearmen. Se
gjerne på dyktige kastere, men ikke prøv å etterligne deres kastestil uten først å være sikker på
hva det er de gjør. Det er min påstand at om en kaster holder seg innenfor fluekastingens
grunnprinsipper, er ingen kastestil feil. Så lenge kasteren klarer å utnytte energien som bor i
stanga og får flua ut til fisken, kaster han riktig etter min definisjon!


Denne artikkelen er ikke ment som et fullstendig fluekastekurs, men som et redskap til å tilegne seg den type
bevissthet om fluekastets dynamikk som er nødvendig for selv å kunne utvikle sin kasteteknikk. Jeg håper dette
kan hjelpe deg til å på sikt effektivisere din fluekasting slik at du uforstyrret kan egne deg til fisket istedenfor å banne over problemer med kastingen