Løft ikke laksen etter halen. Da kan du knekke ryggen på den. Klipp heller ikke bort fettfinnen.

Hvor mye av oppfisket fredet laks har klart påkjenningen etter å ha blir satt ut igjen i elva? Vi har hørt sportsfiskere berette om storlaks som er kommet drivende forbi dem med buken i været, utslått etter beinhard kjøring, brutal landing og feil gjenutsetting.

Vi setter spørsmålstegn ved følgende punkter ved dagens praksis: 1. En laks som landes ved tailing med henblikk på utsetting igjen, kan allerede ha fått sin dødsdom. Ryggraden er ikke konstruert til å tåle påkjenningen ved å bli løftet opp etter sporden. 2. Ved utsetting må en laks holdes på rett kjøl og skyves frem og tilbake slik at vannet strømmer forbi gjellene til de har tatt opp tilstrekkelig oksygen for å få kroppsfunksjonene i gang igjen.

En utkjørt fisk, stor eller liten, trenger litt hjelp for å komme seg til hektene igjen etter en slik påkjenning. Slipp ikke taket før den ved egen maskin kan stå oppreist og gli ut igjen i strømmen. 3. Det er stadig større tvil om det er riktig å merke fisk ved å klippe av fettfinnen. Inntil videre bør vi unngå finneklipping til vi får vite mer om fettfinnens funksjon og konsekvensene av en slik merkemetode.

At fettfinnen er en viktig del av styremekanismen og signal i gytetiden, er svært sannsynlig. Om ikke, hadde naturen selv fjernet den for lenge siden. Hva mener våre lesere?