Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Gjensyn med storgjedda i Glomma!

Høsten er gjeddetid for meg. Mens jegerne er i gang med elgjakta er jeg på jakt etter storgjedda. Utfordringen ligger i å komme seg ut. Ofte regner det og høy vannstand gjør det nesten umulig å fiske skikkelig. Men det finnes også fin-fine oktoberdager, spesielt etter frostnetter med skyfri himmel og klar høstluft.

Om høsten samler det seg store stimer med mort og andre fiskearter som gjedda jakter på. Og finner du bare småfisken, er gjedda ikke langt unna.



Fiskeplassene ligger gjerne på 5-10 meters dyp i kanten av moldbakken i elvene. I innsjøene finner vi den også kanten av moldbakken, over grunner og store stimer av med byttefisk.
I innsjøer med store dyp lever både byttefisk og gjedde pelagisk( i frie vannmasser) og her kreves det litt mer tid til å lete opp fisken for den som ikke er lokalkjent.

Bruk bare agn av fisk fra vannet du fisker i!


Av fiskemetoder bruker jeg bunnmeite og duppmeite med død fisk som agn. Det er spesielt viktig å unngå agn av fisk fra et annet vassdrag av hensyn til spredning av fiskesykdommer.

Som agn er mort, sik, makrell, sild og annen karpefisk bra. Noen foretrekker abbor.




Vær tålmodig!


Jeg fisker fra oppankret båt. Da kan man sitte og slappe av hele dagen uten motorstøy. Er det en god fiskeplass, kan jeg bli liggende der i 3-6 timer! Det kan bli litt langtekkelig, men er man specimenfisker, så er man det!




Min andre gjeddetur denne høsten gikk til Glomma ved Kongsvinger 1.oktober. Der har jeg en plass jeg har fisket i 25 år og kjenner veldig godt.




Slik kroker du gjedda!




Etter halvannen time sitter den første gjedda som viste seg å veie bare 3,5 kilo. Med radio og lesestoff går tiden fort når man koser seg i sola.

Etter nye 3 timer rister det atter forsiktig i stangtuppen. Deretter blir det stille en kort stund. Det rister det igjen. Jeg slår opp bøylen for å frigjøre sena og reiser varsomt stanga. Så strammer jeg forsiktig sena mellom fingertuppene og kjenner at det rister igjen.




Jeg tar sjansen og kroker. Jøss tenker jeg, kjekka i bånn! Men nei, ved å legge hardt press på den 3 lb 12 fots stanga, er det ikke tvil. Det er liv og det går tungt. Tviholder på sin posisjon ved bunnen. Etter en stund må den gi seg og lar seg pumpe opp mot båten, til jeg får se den. Men jeg får bare et glimt av den før den setter av sted ned mot bunnen igjen og utover elva. Jeg presser hardt og vinner inn 5-6 meter, men gjedda svarer med å dra ut ytterligere 10 meter.. Jøss! Detta var ei gjedde med tak i!

Pass fingrene for sena som renner ut!




Jeg presser på hva stanga tåler og venter på at gjedda er klar for overflata. Men nei . Det renner ut mer snøre fra snella. 30-40 meter. Duellen fortsetter til den endelig gir seg og kommer opp til overflaten.



Jeg lander den med ene handa, med en neoprene-hanske, og lar den gli inn i ”pike-tuben” til jeg er klar med kamera, veienett og vekt. Så over i veie-nettet. 12120 gram er slett ikke verst, selv om jeg trodde den faktisk hadde vært enda større etter en fajt jeg sent vil glemme.






Har sett henne før!




Forsiktig løfter jeg ruggen ut av veie-nettet og setter den pent ut igjen. Gjedda svømmer rolig og fint ned mot dypet. Jeg har mistanke om at jeg har sett henne før.



Jeg får roet meg ned og legger ut agnet på nytt. Nå er det tid for textmeldinger til gutta i klubben. Må jo få skryte litt igjen. Lenge siden sist.




Etter en times tid napper det igjen, med full pakke,med uling i alarmen og et utras som går i hundre. Jeg kroker fisken, men etter fem minutter er kampen over. Den satt for dårlig. Men hva gjør det? Dagen er jo reddet likevel.




Gammel kjenning!




Vel hjemme kontroller jeg bilder. Og hva finner jeg? Jo, gjedda jeg fikk i dag var den samme gjedda hadde jeg i hendene for 3 ½ år siden! Den gang veide den 11,9 kg. Nå var den 12,12 kilo. Ingen gjedde har den samme drakten. Hver fisk har sin egen kamuflasjedrakt, sine egne kroppstegninger,som følger dem hele livet.



Gjensynet med min gamle kjenning er et nytt bevis på at fisken ikke tar skade av å ha vært oppe av vannet i noen sekunder om den bare behandles riktig. Flere av fiskekompisene mine har også tatt storgjedder med 3-5 års mellomrom. Det betyr at det er få og at det er viktig å sette dem ut igjen. Gjedder på 3-6 kilo er det flere av i samme området, men gjedde større enn 10 kilo er det ikke mange av. Kanskje bare denne ene.



Derfor kjære gjeddefiskere, hvis du må ha gjedde med hjem, så ta kun fisk under 5 kg. Da kan flere av oss oppleve drømmen om storfisken, skriver Jan Leirud til slutt i sin skildring av sin fisketur 1.oktober.





Fiskeguiden:


En tankevekker!




Fiskeguiden støtter fullt opp om holdningen til Jan Leiruds og andre sportsfiskere som setter ut igjen storfisk, enten det er gjedde, ørret eller abbor. Selv har jeg nå som regel å sette ut igjen ørret på over kiloen – eller ørret på halvkiloen som jeg føler tilhører storørret-stammen på mine fiskeplasser i Jølster.



Ta med kamera og ta et nærbilde av storfisken din før du slipper den ut igjen og lagre bilde til neste gang du eller andre får den på kroken. Da vil du kunne sammenligne kroppstegn, og som Jan Leirud, finne ut om du har truffet den før. Du får en langt større dimensjon over fisketuren din og livet der ute i elva…



Eivind Fossheim.

Tekst og foto for Fiskeguiden: Jan Leirud

Kategori: