Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Mange laksunger kan leve med gyroen!

Så mye laks er det ikke tatt i Driva på mange år! Og det i et vassdrag som er grundig infiset av lakseparasitten. Seniorforsker Ragnar Salte i Akvaforsk mener årsaken er at elva produserer laksunger som er motstandsdyktige mot den fryktede gyrodactylus salasris. Han kan ha rett. Av skjellprøver er det nemlig fastslått at vill smålaks i sommer er kommet tilbake til Driva etter å ha vært klekket og levd tre år i elva før den gikk ut som smolt.

-Jeg tror aldri vi makter å kvitte oss med lakseparasitten gyrodacylus salaris, men må lære oss å leve med den, fastholder seniorforsker Ragnar Salte i Akvaforsk overfor Fiskeguiden. Det er ikke realistisk å tro at vi kan fjerne gyroen når den allerede finnes i store og kompliserte vassdrag som Drammenselva og Driva og i norsknære vannveier som til Enerasjøen og på Kolahalvøya, sier han.



Det kan se ut som om Direktoratet for naturforvaltning har ” giftet seg med” kjemikaliekrigen mot gyroen fremfor å finne andre og bedre løsninger som kan være genetisk betinget. Vi vet at det i vassdrag finnes både gyroinfiserte og gyro-rene laksunger. Vi vet at enkelte laksunger ikke angripes av gyro i det hele tatt og vi vet at gyroinfiserte laksunger er i stand til å snu infeksjonen og overleve i gyroinfiserte vassdrag, sier Salte.

Utsetting av laksunger som tåler gyro




Dette kan være genetisk betinget og dette må vi forske på. Verken i oppdrettsnæringen eller ute i naturen er det likegyldig for avkommet og dens livskraft hvem som er far og hvem som er mor. Viser det seg at sårbarheten overfor gyro er genetisk betinget, kan vi velge ut gyromotstandsdyktig stamfisk og befolke gyroinfiserte elver med laksunger som tåler parasitten, mener Salte.






Det er svært beklagelig at Direktoratet for naturforvaltning ikke vil støtte prosjektet. Vi har søkt om penger til å utvikle en kunnskap som per i dag ikke finnes i verden, sier Salte.




Med den manglende interesse som Direktoratet for naturforvaltning har vist overfor vårt prosjekt i Drammenselva, kan det virke som om de ikke vil ha den viten vi er ute etter til bruk i forvaltningen av gyroinfiserte vassdrag. Ja, det kan nesten oppfattes som om de mener denne kunnskapen kan være farlig, sier en noe oppgitt Ragnar Salte til Fiskeguiden.







Skuffet og forbauset over avslaget fra Direktoratet for naturforvaltning




Vi er dypt skuffet og direkte forbauset over at Direktoratet for naturforvaltning har avslått vår søknad om en støtte på 1,3 millioner til et prosjekt der vi ønsker å finne ut om det er genetisk betinget at en del laksunger er immune mot lakseparasitten gyordactylus salaris, sier Einar Mathiesen til Fiskeguiden. Han er ikke bare aktiv storlaksfisker (bildet). Han er også styreformann i Hellefoss- Åmot kultiveringsanlegg, som i fellesskap med Akvaforsk, har jobbet halvannet år for å finne løsninger på gyroproblematikken for laksen i Drammenselva.




Hva skjer om Tana får gyro?




Vi har vi ingen planer om å lage en laks som er motstandsdyktig mot gyro, men parallelt med bekjempelsen av lakseparasitten i infiserte elver, er det etter vår mening viktig å få frem mer viten om en eventuell genetisk sammenheng, som myndighetene kan benytte den dagen man skal gjøre noe for å fjerne gyroen fra Driva og Drammenselva og i andre enorme vassdrag som Tana, dersom lakseparasitten skulle dukke opp der.




Ble oppfordret til å søke!




Vi ble oppfordret av Direktoratet for naturforvaltning til å søke om midler til vårt prosjekt, og undrer oss over at man da ikke finner penger på budsjettet til en så viktig oppgave, sier Mathiesen, som understreker at man i Drammenselva både har gyro-laksen, et moderne anlegg, en erfaren gjeng av faginteresserte fiskere og faglig personell samt god kontakt med forskere som kjenner vassdraget og problematikken, sier han. Vi har lagt ned 1000 dugnadstimer og 100 000 kroner av egne penger i prosjektet hittil, og hadde forventet en mer positiv innstilling fra Direktoratet for naturforvaltning, sier Mathiesen.



Vil fjerne parasitten helt!




Overfor NRK Buskerud roser avdelingsleder Yngve Svarte i Direktoratet for naturforvaltning innsatsen i Hokksund, men mener det viktigste er å få fjernet parasitten helt fra norske vassdrag.
- Vi har dessuten ikke mulighet til å finansiere et såpass stort forskningsprosjekt, sier Yngve Svarte til NRK.






10 000 dugnadstimer holder liv i Drammens-laksen!




Med 10 000 dugnadstimer til en verdi av 2 millioner kroner og i tillegg 1 million kroner til faste lønninger og driften av Hellefoss-Åmot kultiveringsanlegg, klarer man å forvalte laksen i Drammenselva som om det ikke fantes gyro i vassdraget.




På Østsiden Jeger- og Fiskerforenings område nedstrøms Hellefossen er det til nå i år ( 13.september) tatt 550 storlaks, 500 mellomlaks og 250 smålaks og totalt regner man med å ha landet 12 tonn laks når alt fisket i Drammensvassdraget er avsluttet for sesongen, sier styreformann Einar Mathiesen i kultiveringsanlegget til Fiskeguiden. Mathiesen legger til at man er forberedt på å leve med gyroen i mange år fremover. Med den fantastiske frivillige innsatsen som sportsfiskerne og resten av forvaltningen gjør, er det til og med mulig å leve bra sammen med lakseparasitten, legger han til.





Gyrofrie lommer i Driva?




Fiskeguidens redaktør var i Driva for få dager siden. Sammen med sportsfiskeren Arve Lindberg saumfarte vi en del av vassdraget og snakket med sportsfiskere og deres synspunkter på fiskeforholdene i Driva denne sommeren.



Finnes det i den 9 mil lange og ville lakseførende delen av Driva strekninger der gyroen har utryddet laksyngelen og dermed seg selv, for at det så på disse gyrofrie strekningene er produsert og vokst opp villsmolt som har kommet seg ut igjen i havet før nye gyro-stammer har etablert seg?



Kan det være hybrider, krysninger mellom laks og sjøørret eller villaks og rømt oppdrettslaks som kan leve med gyro?



Kanskje kan det være krysninger mellom villaks og oppdrettslaks, som har fått med seg under huden stoffer som oppdrettssmolten blir vaksinert med, og som gjør hybriden motstandsdyktig mot gyro?




Blant sportsfiskere og elveeiere florerer en rekke teorier. I mangel fakta, mangler det ikke på synsing fra alle hold.Vi lar spørsmålene henge i lufta.




Sjøørreten blir for hardt beskattet i munningen!




Vi sitter sammen med Otto Tunheim (bilde nr.3) som har fisket i Driva i 46 år, og kjenner hver bidige laksehøl fra Lønset og ned til Gravem . Mange av oss husker fra tidligere år hva som fantes av flott, stor sjøørret over de fleste strekningene av Driva, og spesielt oppover i vassdraget.



I sommer er mesteparten av sjøørreten tatt i munningen, mest på mark, mens bestanden i resten av elva er ganske beskjeden. Her er det laksen som har overtatt, for det meste store mengder smålaks. Med all smålaksen på elva i år, skal det spennende om det neste år er mellomlaksen som vil dominere. Kanskje får vi også storlaksen tilbake, den som Driva i sin tid var viden berømt for?

Otto Tunheim mener at beskatningen av sjøørret i munningen tidlig på sesongen er altfor stor. Etter hans oppfatning kan mesteparten av dette være fisk som har vokst opp øverst i vassdraget og som går tidlig på elva for å komme seg hjem til gyteplassene i tide. Sjøørreten som derimot skal gyte nederst i elva, går klar sportsfiskernes redskaper ved at den kommer på elva etter at fredningen er inntrådt, tror han.

Bestanden av oter og mink må reduseres i vinterelva!




Vi er enig med Tunheim om at oter og mink til en viss grad kan aksepteres som fiskekonkurrenter sommerstid, men i de islagte, mer eller mindre lukkede hølene vinterstid, kan både oter og mink gjøre kraftige innhogg i gytebestanden. Da bør de beskattes, siden pelsen også da er mest verdifull. Kan forresten noen være så snille å fortelle oteren at den vinterstid må komme seg ut av Driva og isteden finne maten sin ute langs kysten.




Kan medisinrester føre til immunitet mot gyro?




Vi sportsfiskere elsker å kaste ut teorier om både ditt og datt. Når forskere ikke kan gi oss de svar vi forventer eller aksepterer ut fra vår egen erfaring i elva, kaster vi gjerne ut våre egne mer eller mindre logiske forklaringer uten vitenskapelig grunnlag.



Kan vi ha fått en gyromotstandsdyktig laksestamme ved krysning av villaks og de store mengder oppdrettslaks som gikk opp i elva på slutten av 90-tallet? Spør Otto Tunheim. Kan denne oppdrettslaksen ha medisinrester igjen i kroppen etter vaksinasjonen som smolt i anleggene som har ført til at krysningsavkommet ble motstandsdyktig mot gyro?




Otto Tunheim har merket seg at mye av smålaksen i dag har en spesiell utforming, en uthulning bak på gjellelokkene, som han mener ikke smålaksen hadde tidligere. Da var gjellelokkene helt glatte, påstår han.





Hører den ville smålaksen hjemme i Oppdal?




I de siste årene har smålaksen hatt en tendens til å komme svært tidlig opp i de øvre elvepartiene. Ja, så tidlig som ved St.Hans er det tatt laks i Oppdal før folk nede i dalen har begynt å fiske for alvor.



Ja, folk nede i Sunndalen har man faktisk lurt på om laksen har tatt bussen til Oppdal!
Dersom all denne smålaksen er villaks, mener Otto at den må ha vokst opp i Driva ovenfor Oppdal, helt oppe ved Magalaupet, så raskt som den går hit etter sitt opphold uten i havet.




Vi er i Driva for å oppleve september-fisket. På den øvre strekningen, fra litt nedenfor Romfo-brua og så langt som laks og sjøørret kan gå, er det lov å fiske til og med 15.september.



Vig står nede på siste strekket på Bjørbekk-sida av Lisjlisjhølen (bilde nr.4) og føler sitringen over ryggen der strømmen styrer flua inn mot strømkanten nede på brekket, der vi vet laksen står og venter på go’biten.



Jo, snøret strammes og vi slipper løsbukta, for så å reise stanga med et stille håp om å ha kroket den skikkelig. Den kjører seg ut i strømmen. Kraftige hugg forteller oss at det er en laks. Men nei, krokholdet svikter. Vi sveiver inn snøret. En begredelig avslutning på en elendig laksesesong.





.

Neste dag drar vi til Oppdal. Her møter vi Ivar Morten Skagen (nederste bildet), mannen med den største laksen i Driva i år. Som Fiskeguidens lokale kontaktperson med store kunnskaper og erfaring fra fiskestrekningen fra Lønset og oppover i Drivdalen helt opp til Stoan, er vi sikret topp guiding.



Fra fjellknausen over Stoan (bilde nr.6 ovenfra) kan vi tydelig se en laks på rundt 5-6 kilo i skyggen under den stupbratte hammeren. I den veldige trollgryta her under fossen, må laksen og sjøørreten stoppe og etter hvert fordele seg nedover igjen på de fine fiske- og gyteplassene.




Mistet kjempelaksen etter å ha kjørt den i over en time!




I hølen ved Håker gård, ei mil sør for Oppdal, står Egil Myrhaug (bilde nr.5 ovenfra) som spikret i elvekanten. Det var her han mistet kjempelaksen dagen før. Kanskje var den 15 kilo. Den viste seg frem flere ganger. Etter en halvtimes kjøring var han skråsikker på at fisken skulle bli hans. Men så skjedde katastrofen. Krokfestet ryker og han sveiver oppgitt inn det slappe snøret og fortommen og hele stasen. Selv om han fullt ut stolte på sin 0,30 Maxima-sene, fryktet han styrken til fortommen. Men flua var der! Det var bare så fordømt ergerlig at begge krokene var rettet ut! Kanskje hadde de sittet i det harde kjevebeinet og at han i tillegg hadde kjørt kameraten litt for hardt.




Det å miste en fisk, er noe vi alle regner med, men å måtte vinke adjø til sin storlaks etter å ha kjørt den jevnt hardt i en time og ti minutter, var mildt sagt bittert, innrømmer Egil, der han prøver å forklare på Loomis-stanga hvor lang den var, det som kunne blitt hans drømmefangst denne sommeren.





Saltstenhølen og Stavhølen best!




Otto Tunheim, tel 911 30 516, er Fiskeguidens kjentmann for laksestrekningen fra Lønset og ned til Gravem. To gode høler utmerker seg på denne strekningen. Det er Saltstenhølen ved hengebrua og Stavhølen der Grøvu kommer ut. Beste fluehølene er Bolken, nedstrøms Stavhølen, Tein, Rønninghølen, Øyafløene, Saltsteinhølen, Nergjerdet, hølen før og etter Bjørbekkbrua samt Lisjlisjølen.




Flue, sluk og mark




Selv om det på strekningen fra Lønset til Gravem finnes flere gode fluestrekk, brukes det mest sluk. Toby zebra ( gull med svarte striper) har vært veldig populær, men er svært vanskelig å få tak i. Ja, noen av oss må ha denne sluken for å lykkes, sier Otto, og forteller om en fiskekamerat som mistet sin siste Toby og opplevde at butikken på Sunndalsøra heller ikke hadde flere. Men han fant råd. Han dro rett over til Sverige og kjøpte opp hele beholdningen med 25 sluker i den første og beste butikken han fant der!



Etter vårt besøk i Driva på tampen av sesongen, legger vi laksestanga på hylla og ser frem til en ny spennende sommer

Driva3.jpg

driva6.jpg

Kategori: