Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Meitefiske i Grisebukta på Cuba!

I åpningene til sumpene gjenopplever du guttedagens fiske

De kommer hit med hest og vogn, tenner opp et bål i veikanten og steker fangsten sin i olje.
Her i den vesle bekken og kulpen på nedsiden i av stikkrenna i de endeløse og ugjennomtrengelige tette sumpområdene øst for Grisebukta har de sin faste fiskeplass.


Med den primitive markstanga, en snørestubb med en krok agnet med en liten meitemark, drar de på land mange slags karpefisk Det meste er smått som abboren hjemme i Nordmarka. Bare Holando, som vasser rundt inne i sumpskogen med harpungeværet sitt får tak i de største flakene.


Som cubanere flest er de vennlige og smiler om kapp med sola. Som fritidsfiskere flest gleder de seg over fangsten og det sosiale samværet. Det er søndag og de har fri.


Noe av fisken renses og skjæres opp i småbiter og stekes i olje over bålet i veikanten. Men mesteparten blir tatt med hjem til familien.


Bare cubanere kan drive fritt sjøfiske


Sjøfiskerne Øst for hotellet vårt på Giron-stranda samles fiskerne og ror ut mot revene og til brådypet der storfisken står. De har ikke lov å ta med seg utlendinger, men vi kan være med å tilberede og spise fisken når de kommer tilbake. Når vi avslår tilbudet, ber de oss komme tilbake neste dag for å finne en plass der vi kan fiske sammen uten at politiet ser oss og bryr seg.


Sjøfiskerne bruker handsnøre og levende småfisk som agn. På brådypet utenfor korallrevet står baracudaen og annen grov rovfisk og venter på godbiten de serverer.


Havfiske koster skjorta!


Utlendinger henvises til nærmeste marina. Der står havfiske-flåten klar til å ta deg ut, men det koster skjorta. Opptil 1200 kroner for en dagstur med guide og komplett fiskeutstyr står ikke i noe forhold til priser ellers på Cuba. På hotellet betaler vi 300 kroner døgnet for bungalov med soverom og stue, alle måltider og gratis drinker døgnet rundt.


Vi velger å droppe fisket etter havets storvilt denne gangen. Det er ikke tiden for havfiske heller nå i november.


Ønsker du å jakte på sjøfisken, bør du ikke dra hit alene. Det beste er å melde seg på en av gutteturene som arrangeres hjemmefra, med egen norsk guide som har fisket her før og kjenner de beste plassene og fiskemetoden.


Spennende agnfiske i magroveskogen!



Thomas med sin catfish.



Dessverre er veien stengt til fluefiskeplassen vår på Punta El Faro, nordøst på øya. Isteden tar vi oss ned til en idyllisk plass ved innsjøen Laguna de Redonda. Med Edvardo som guide smetter vi inn i de 5-8 meters brede åpningene i den massive ugjennomtrengelige mangroveskogen. Det er bare to-tre dypt og vannet er grumset, fylt av en enorm biomasse og et fantastisk dyreliv.


I mangroveskogen rundt oss hører vi storfisken jage. Det plasker overalt.Isfugler(kingfisher) fråtser i småfisken som koker i overflaten. Her er millioner av insekter. Kjempesvermer av øyenstikkere. Har aldri sett maken noe sted.Mens vi hjemme i Norge får bilruta full av mygg og andre insekter, skygger hver bidge øyenstikker unna rutekollisjon her nede. Selv i en fart på 100 kilometer i timen styrer de store svermene unna i siste øyeblikk. De må være utrolig dyktige flyvere og navigatører.


Et eldorado for karpefiskere


Jeg angrer bittert på at jeg lot meitestanga ligge hjemme.Lettspinnstenger er ikke greia her, og slett ikke med små, utslitte sneller som er fylt med bare sene nok til et 15 meters kast! Men det er tilstrekkelig. Som små jagende ubåter i flokk ligger kattfisken rundt båten og venter på fileten vi serverer på de digre krokene våre.


Thomas anser seg for nybegynner, men får selvfølgelig de første fisken og den neste... Ikke av de største, men nok spenning til å sette fart i blodomløpet til to karer som sliter med høyt blodtrykk fra før.


Rafael - sjefen for fiskecampen- hadde vist meg rekordfisken og fortalt om de svære flakene vi skulle finne. Derfor er det med de største forventninger jeg legger minje første kast over småboblene som kommer opp borte under de greinene. Spenneingen blir ikke mindre ved at Edvardo strekker ut armene for å signalisere at boblene kommer fra storfisk som beiter der nede ved bunnnen.


Jeg lar agnet synke på slakt snøre og strammer opp akkurat nok til å registrere når fisken tar.


Plutselig begynner snøret å bevege seg. Edvardo ber meg vente med tilslaget, men etter tre sekunder, slår jeg til så vannet spruter. Reaksjonen kommer raskt. Stanga gir seg helt over, som om jeg står der med en pinne i handa. Snøret raser ut.
- Big, big, very big, roper Evardo, mens jeg føler at sena kan ryke når som helst.


I et kjempedrag setter storfisken rett inn mangroveskogen, inn mellom nettet av røtter og greiner, for til slutt å sette seg fast og bykse til vers og kappe snøret. Jeg kan ikke se dens farvel-hilsen,men plasket ligner på storlaksen jeg så hoppe i Gaula sist sommer.


Mallene holder seg merkelig nok mer i åpent vann og virker lettere å trette ut og løfte inn i båten. Verre er det med de store beistene. Som veteraner flest benytter de alle sine knep for å bli kvitt meg. Ja, de klarer det også. Ved å smette inn i mangroveskogen. Vi må rett og slett kappe snøret, slik det har satt seg fast inne i nettet av utilgjengelige røtter.


Hadde jeg hatt meitestanga mi og sterkt snøre, skulle jeg tatt rotta på begge to, tenker jeg i mitt stille sin. Som en elendig unnskyldning for å måtte kappe lina. Jeg hater nemlig å slite fisk.
Likevel, det var en fin opplevelse. Mallen til Thomas blir behørig tilberedt på kjøkkenet og serveres perfekt sammen nødvendig tilbehør og en kald øl på restauranten med utsikt over innsjøen som vi gjerne kommer tilbake til ved en senere anledning.



Vi møtte store landkrabber!



Familieferie for fiskeren


Fiskeguiden er ute for å spore opp en familieferie – der flue- eller slukfiskeren kan hyre seg en båt med guide og fullt utstyr for å jakte på bonefish og annen sprek fangst i mindre innlandsvann, mens resten av familien nyter verdens beste badestrender. Trinidad er vårt paradis på sørsiden av Cuba. I den vakre colonibyen med utekonserter og dans hver eneste kveld, får du et dobbeltrom i hotell eller en privat innkvartering for under en hundrelapp i døgnet og du kan spise deg stappmett på hummer (languster) med chilensk hvitvin til, for 180 kroner. En god og moderne leiebil , med forsikring og alt, kommer riktignok på 300 kroner døgnet, men prisen på bensin er halvparten av hva vi betaler hjemme. Lei en forholdsvis ny bil på Hotel Telegrafo i Havana. Stol på gamle brukbiler, ei heller på busser eller tog. De kjører seg fast både her og der.


Lei deg en forholdsvis ny, liten bil


Med en forholdsvis ny, liten leiebil som du får og leverer tilbake til hotellet i Havana, kan du farte rundt som du ønsker. Du kan unngå de dyrere turistgetto-hotellene på badestrendene, men isteden bo billig i hyggelige små colonibyer og herfra komme raskt til og fra hvilken badestrand du ønsker. Dessuten er måltidene på restaurantene inne i småbyene langt billigere. Du kan bestille deg hummer, svinesteik eller en saftig biff, alt etter dine ønsker.


Ta med kontanter


Ta med dollar, euro eller norske kroner hjemmefra. Å bruke visakortet er kjempedyrt. Vi betalte 350 kroner i provisjon for å ta ut 3000 kroner i cuba-dollar på visa-kortet vårt.


Les forøvrig vår andre reportasje fra Cuba, med flere tips. God tur.

fiske12.jpg

De bruker også harpunvåpen for å ta de store.

fiske18.jpg

Edvardo ledet oss inn i mangroveskogen- til storfisken!

Kategori: