Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Med Nicolaus på fisketur i Rio Clara

En americano, sier Nicolaus, om en av mallene vi tok.

Vi tar av fra riksvei 24 nord for byen Pinar del Rio med kurs for Rio Clara. Nicolaus gleder seg som en guttunge til å vise meg fiskeplassen sin. Han strekker ut med armene for å vise hva som venter oss av fangst. Her finnes maller på flere kilo, sier han. Nede ved det utbrente bålet ved stranda ligger beinrestene av en slik monsterfisk, men ingen båt med påhenger som jeg hadde forespeilet meg.

Cubanere flest har ingen båt


Nei, Niclaus har ingen båt i det hele tatt. Den vanlige cubanere har ikke lov å ha noen motorbåt og ytterst få har muligheter til å skaffe seg en robåt. Skal du fiske på Cuba, nytter det ikke å søke rundt på egenhånd, slik jeg gjør. Du kan selv utforske mulighetene, men straks det blir snakk om båtleie, rister folk på hodet. Bare noen få statsdrevne turistplasser kan ta med seg registrerte sportsfiskere ut på elvene og innsjøene og på jakt etter havets storvilt. Drømmer du om Cuba-fiske, går du inn på nettet og bestiller en pakketur med fiske gjennom en skandinavisk turoperatør . Og ta med eget fiskeutstyr. For en bortskjemt sportsfisker fra Norge er stenger og sneller og snører utslitte greier som dreper mye av fiskegleden før du får duppa snøret.


Innmat fra gris som agn


Jeg følger Niclaus i helene oppover langs den gjørmete stranda. Og der ligger farkosten vår. Litt av en fiskebå!. Med noen isopor-rester og andre materialer fra verkstedet på den italienske juice-bedriften han jobber på, har han snekret sammen sin egen flåte med plass til seg selv og gjesten han skal guide og fiske sammen med. I hendene har han to ganske nye haspelstenger. Det er en gave fra hans italienske arbeidskamerater på fabrikken. I lomma har han en eske med mark og en pose med noe frossen grisetarmer vi skal bruke som agn. Dette ser lovende ut. Når italienere er fornøyd med hans tilbud, må dette være bra nok for meg.


Med vann til livet


Han setter seg på den vaglete flåten sin med beina gjennom et hull i midten. Med en svømmefot ror og styrer han seg frem. På setet mot ham, med begge beina i vannet utenfor, sitter jeg. Med lette italienske sportsfiskere kan jeg forstå at flåten flyter brukbart. Med en velfødd nordmann som meg, går vannet til livet. Men temperaturen er behagelig. Utfordringen er å holde balansen. Greit så lenge alt er rolig om bord. Verre er det når maller drar i snøret og jeg skvetter til med et tilslag som truer med å velte hele greia. Jeg er egentlig glad jeg ikke fikk malla på 6 kilo. I drukne i den skjulte lumske undervannsskogen av sprikende mangroverøtter, kan jeg tenke meg er en skjebne verre enn døden.

Myk landing


Landingen fra flåten er også en prøvelse. Det aller meste av elvebredden består av sugende blaut leire. Med slam til knærne, er jeg totalt utslitt der jeg endelig får kravlet i land, mens Niclaus seiler videre til en tryggere havn lenger nede i elva.


Orkanen tok arbeidsplassen


Men fisketuren ble likevel en sterk opplevelse, kanskje mest på det menneskelige plan. Til tross for at Niclaus har gått arbeidsledig i lengre tid etter at juice-fabrikken ble tatt av orkanen, skulle han guide meg helt gratis. For ham betydde gleden ved å dele opplevelsene sammen med en like fiskefrelst gjest fra det kalde landet i nord, vel så mye. Månedslønna på 70 kroner måtte han klare seg uten. Som arbeidsledig får du ingen ting. Du må stole på resten av familien og nettverket rundt deg.


Fantastisk ferieland


Jeg elsker Cuba, cubanere og klimaet her. Å leie bil, bo på private casa’r og farte omkring på en karibisk øy med verdens fineste badestrender og fråtse i hummer og nyte dansen og musikken, er feriedrømmen min. Jeg tar med leiker og barnetøy, sportstøy og joggesko og andre gaver som ikke finnes eller er for dyre å skaffe seg her nede. For meg betyr det så lite. For den fattige cubaner er det som å oppleve julaften for oss.

Mitt livs fineste fiskeopplevelse


Skuffet som Niclaus er over å ikke innfri sine forventninger, må jeg trøste med å fortelle at jeg hjemme kan fiske i dagevis uten napp, og vi er enige om at opplevelsen med fiskestanga her ute i hans fiskerike, betyr langt mer enn selve fangsten. Fellesskapet og samværet sammen med Niclaus midt ute i Rio Clara, er en av mitt livs fineste opplevelser.


Hans første klokke


Når Niclaus (35) ved avslutningen av vår fem timer lange flåtetur spør meg hva klokka er, for om mulig å drøye tiden og kanskje til slutt få storfisken han ønsker å gi meg, får jeg anledningen til å gjøre noe til gjengjeld. I lomma har jeg et armbåndsur jeg selv har fått som gave og fester det på den tyne, brune vesntrearmen som aldri har hatt noen klokke, samtidig som jeg gir ham de to månedslønnene på til sammen 140 norske kroner han har gått glipp av siden arbeidsplassen ble tatt av den siste orkanen.


Vi følte den samme store gleden begge to. For meg var gaven småtteri mot hva nordmenn bruker på profesjonelle havfisketurer fra Marina Hemingway utenfor Havana. Mange med meg opplever vel at det å være litt rause mot folk vi møter på våre reiser ute i verden, gjør ferien vår enda rikere…

Eivind Fossheim

cuba3.JPG

Med finnen på ene foten styrer og ror han flåten sin, den eldgamle utgaven av belly-båten.

cuba.2 049.800.JPG

Det er ikke fisk som er hovednæringen på Cuba, men tobakken.

Kategori: