Dato: 07.12.07

Det frisker alltid opp i et rakefisklag med noen sanger, taler og vitser. Send oss gjerne et innlegg og fortelle hva som slår best an i rakefisklaget ditt.

Hymne til rakefisken

Melodi: Dypt i bondens aker..


Innerst i en kjeller

hos hver ekte rakefiskmann,

mellom musefeller

står et rakefiskspann.

Fiskeren led savn og sult

for å fiske spannet fullt,

men han nådde da sitt mål,

Fiskermannens skål!



Spannet ingenlunde

er en knokkel-sarkofag

for der ligger runde

fisk i tette lag.

Pent det er å se derpå,

lukta kan være så som så

minner litt om gammel kål,

Rakefiskens skål!



Smør og flatbrødbunker

sirlig stablet på asjett,

klunkeflasken klunker

livets menuett.

Gyldne dråper i et glass,

balsam for sopran og bass,

lystig sang og muntert skrål,

Akevittens skål!


Skål for fiskevannet,

skål for smør og øl og dram,

han som fylte spannet

og for hans madam!

Skål for fiskefluen lur,

skål for hver en fisketur,

lyse netter,varme bål,

Sommer-Norges skål!

Til rakefiskens pris

Tekst: Dag Resvoll-Holmsen, Melodi: Denne visen kan synges til melodien: For Norge Kiæmpers Fødeland, men det er Øistein Sommerfeldts egen melodi til denne visen som brukes mest. Kopi av notene til den får du hos Jorid Baumann i musikkavdelingen på Nasjonalbiblioteket.



O Rakefisk, vi priser dig

du duftende, du fine.

O Rakefisk, vi spiser dig

med øl og brendevine.



Som jordelivet er og det

der leves udi vandet

svært kort, og fuldt av nød og ve

det har du sikkert sandet.




Du færdedes i elvens dyp

i kulde og elende,

og anet ei, du kjære kryp,

din ærefulde ende.



Thi kom en dag en fiskermand,

med fiskestang i hånden.

Du straks forlot det våte vand

og tok farvel med ånden.



Da kom din sande storhet frem,

du udvalgte blandt fiske,

For du var ikke med blandt dem

som skulde spises friske.



Du valgtes til å bli lagt ned

udi den salte lake,

for så fra dennes fred

at opstå blandt de rake.



Som den der først bak graven blev

henregnet tilde store,

slik blev DU først for alvor gjev

da du kom frem på bordet.



Skjønt du forlengst var slåt ihjel

begynte du at leve.

Vi kjender alle nu din sjel

i våre neser sveve.



Men brendevinets geist må til

- i ganske kraftig dose -

foruten liflig sang og spill,

ved din apotheose.



O Rakefisk vi priser dig

du duftende, du fine.

O Rakefisk, vi spiser dig

med øl og brendevine.

Rakefiskvisa

(Tone: Musevisa).


Når nettene blir lange og kulda setter inn,
begynner vi å lure på om fisken er blitt fin.

Hvis laken er sånn passe salt og kjeller,n god og kald,

da blir det sikkert rakefisk til jul i alle fall



Ref:

:/: Rake-rake-rake-rakefisk

Den spises godt i lag så du blir glad og du blir frisk.:/:



Ja, det er veldig spennende om fisken er blitt go'

og om det er blitt ordnet så vi ikke mangler no'

Her har vi alt vi ønsker med poteter og med smør,

det beste tilbehøret som det passer seg og bør.



Ref:



Vi skåler og vi hygger oss, det blir en drab'lig fest

med rakemor og rakefar slik alle syn's d'er best.

Det er en fin anledning og vi tar med rubb og stubb

til samling når vi fester i vår felles venneklubb.

Ref:

Hvis alt går som det skal..

(Melodi: På låven sitter nissen...)



Å, hvis du kjenner veien til et ørretvann

blant fjell og skog i Norges land,

og fiskekort og sånne ting er ordnet med

og du tar sekken din og drar av sted

en dag da det er mildt og godt i været -

tett med skyer - tunge svære -

da fisken aner hva som er i gjære

og tenker:Huff, det går mot jul,

for ærlig talt - jeg er da både ung og frisk,

vil nødig bli til rakefisk,

og verden er jo forurenset nok fra før

og trenger slettes ingen slik odør...,

og hvis du så får løst opp snørefloken,

kaster uti, holder koken,

og sistpå syns du kjenner no' på kroken,

og hvis du haler inn og drar,

og hvis det er en ørret du har dumpet på -

det er jo så mye rart å få,

som asp og laue,ørekyt og sørv og mort

og annet rusk som sku' vært rensket bort;

ja, er det ikke også sånn i livet?-

det man ønsker å fordrive,

det vrimler frem som morter ut av sivet -

men altså, hvissåskjønt, som sagt;

det virk'lig er en ørret du har trukket opp,

med rosa kjøtt og venuskropp

med passelig fordeling mellom hold og ben

og fri for skurv og uten varig men,

og hvis du var så svine svineheldig -

skjønt jeg tviler, tviler veldig -

at flere bet på kroken sånn tilfeldig,

så smått om senn det ble en haug -

ja, hvis du ikke da har b'ynt å spise a'n

av dem du fisket forrige da'n,

men tæret trutt på nistemat og turet frem

og bannet på å ha med fisken hjem

og gjennomlevet nattevåk og kulde

og så silregn, bøtter fulle,

men likevel har maktet det du skulle,

og hvis du dertil har en butt

som helst skal være passe stor og rund og vid,

har trutnet i et halvt års ti'

og luftet seg i fire uker, men som dog

er nyskurt, tett og skylt med einerlåg,

og setter du i gang og koker lake

så det skodder under taket

(for lake må du ha hvis du skal rake),

og hvis du tar en grundig vask

oooooog...


derpå lar deg tørke helt i vind og blåst,

er god og mett av seterkost

og smiler hvitt og bredt og blitt og smått om senn

blir nesten ikke til å kjenn' igjen,

og føler at du nå har fred i sinnet

og resepten friskt i minnet

og tror at tiden snart kan være inne

og laken kanskje er blitt kald,

og hvis du ikke nøler, men tar fisken nå

og strør litt salt og sukker på

og legger alle tett i tett med ryggen ned

når de er fri for tårer, blod og sved -

( ja, særlig er det tale om en blodrand -

den er skummel, møkka gror a’n –
det må'kke finn´s det aller minste spor a'n)-

og dersom været nå slår om

fra sønnavind til nordavind og stjerneklart-

og det kan komme nokså snart,

og helst så bør det treffemed et måne-ne-

og hvis det dessforuten skulle skje

en såkalt autolyse eller gjæring

(selvoppløsning, selvfortæring)

så alle små bakteriekryp får næring,

og dersom også et enzym

får ro og fred i fiskebuttens dunkle dyp

til samarbeid med nevnte kryp,

og fisken dertil ikke har sett minste spor

av solskinn eller hatt kontakt med jord,

så den er blitt befengt med botulisme

ved en mikroorganisme

som ikke lar seg inngå kompromiss med

og kan ta livet av en hest,

menslarver unna bendelorm er harmløst kre

(så hvis du skulle finne det-

det sies at de sees, og de sprer seg kvikt

med stingsild, måkeskrik og annet slikt

som forekommer langsmed våre kyster-

trenger ingen å bli dyster,

skjønt "fiskebendelorm som bor i cyster",

det ryster, om jeg så må si,

så dersom allting klaffer her i Norges land

og russerne har unngått brann,

så fisken bortimot er becquerellefri

og også Helseves'net endelig

kan si at dette her, det "vil en rå til"-

sånt et tungrodd, men det må til-

ja, dersom hvis det hele skulle slå til,

så blir det rakefisk til juli.


Tor Guttu

Vel spist

Melodi: En liten gylden ring





Mens vi har sittet sånn og mimret her,

så kom et barndomsminne ganske nær.

Det var en dag vi kom fra skolen hjem i friskt og høstklart vær.

Vi stanset brått, og pusten steg og sank,

for vi ble møtt av en forferd'lig stank,

som fra en eksplosjon i en septiktank.



Men dunsten - akk o ve!- den kom fra spannet,

som sto på vår WC og lekket lite granne.

Det var et spann av tre , sendt inn fra landet.

Det var til far og mor, men virkningen ble stor.

For hunden Trofast lå besvimt i gruset,

og mus og rotter små, de rømte huset.

Kanarifuglen vår brøt av sin sang.

Den luktet rakefisk for aller første gang.



Ja, der og da så skulle ingen tro

at vi ble venner, men det ble vi jo.

Nå syns vi både lukt og smak er god,

og spiser minst for to

Vi er på farten og tar del med hell

i sånne mesterskap som her i kveld-

lukter og smaker, velger og vraker selv.



Vi kommer gjerne hit og går og drømmer -

et kjært og triv'lig slit, når juleølet flømmer

og gylden akevitt i fine strømmer

får tenne bluss på kinn og varme sjel og sinn.

I fred og ro og mak har vi nå kåret

den beste fisk på smak i dette året.

Med blygt og blidt distre vi sier fra

at numer to og tre er kanskje like bra.



Eksperter påstår - og det er vel så -

at rakefisken stinker mindre nå,

og kanskje er vi blitt litt eldre, så -

vi merker mindre og.

Iallfall er vi - som du selv kan se-

blitt far og mor, og kanskje vel så det.

Ung eller gammel - dette må vi ha med:



En smak og mild odør av høstens dage

med rette tilbehør - av gode, gamle slaget.

At mangt var bedre før, kan man beklage,

men fisken da og der var null mot denne her.

Vi er blitt rakefrelst, og vil så være.

Vi skåler når som helst for denne lære:

"En omgang rakefisk med lukt og smak

bevarer blikket fritt og holder ryggen rak".



Tor Guttu

Nå har vi åpna butten..

Melodi :Julekveldsvise: Nå har vi vaska golvet....



Nå har vi åpna butten og duften den er fin

den pirrer neseboret som ekte årgangsvin.

Ja, rakefisk fra Valdres nå er du her igjen

vi hilser deg velkommen vår hjertegode venn.



Når høstmørket seg senker, da samles vi til fest –

Når venner kommer sammen, da har vi det som best.

Med rakfisken på bordet blir stemningen på topp

ja, det er medisinen for både sjel og kropp.



Nå har vi dekket bordet med lys og tilbehør
med lefse og poteter, med flatbrød og med smør.

No'godt vi har i glasset det som seg hør og bør

og fisken står i sentrum så fristende og mør.



Nå lar vi maten smake og glemmer stress og mas

det kan vi garantere når når første munnfull tas

Og fisken den vi priser med høylytt velbehag<brA
for alle har sett frem til et deilig rakfisklag.



Nå tar vi oss en pause og svinger våre glass

lar fisk og lefse hvile, ja, det er på sin plass.

Vi utbringer en skål- ja, en riktig god porsjon

for rakefisk fra Valdres - en gammel tradisjon !