Omslynget av tett regnskog durer vi oppover Delok River. Longboaten skjærer seg gjennom vekselvis viltre stryk og speilblanke rolige loner. Rantau står bak og har kontroll med den kraftige påhengsmotoren. I strykene må han gi gass og følge dypålen. Da er William god å ha der han står foran i båten. Med en bred åre og en stake sørger han for å styre unna farlige steiner og komme seg over grunne partier der Rantau må trekke motoren ned på tomgang.

- Eivind, be prepared, roper fiskeguiden Alexis fra plattformen sin bak på båten. 11 o'clock, 20 meter. Cast now! Jeg strekker ut snøret mot skyggen av en bonefisk og flua lander en meter foran snuten på den.


- Strip, strip, kommer det fra Alexis. I rykk og napp trekker jeg inn snøret. Nå ser jeg den tydelig jage flua. Kommer rett mot meg. Jeg kjenner den tar. Ett markert rykk og jeg reiser stanga.


Vi starter duellen. Snøret raser ut av snella. Finere musikk finnes ikke. Jeg lar den løpe frtitt ut 50 meter, 100 meter og 150 meter langt inn på backingen . 200 meter skal holde, tenker jeg, mens jeg med spente muskler og noen bekymrede øyekast mot den roterende trommelen, venter på at fisken skal stoppe sin flukt fra den norske fluefiskeren.


Plutselig slakkes snøret. Har jeg mistet den? Nei, den bråsnur og kommer den mot meg i full fatt mens jeg sveiver inn slakken som gal. En bråstopp. Med et slag over fingrene fra sveiva gjør den nye utras . Jeg vet ikke hvor lenge duellen varer til Alexis tar fortommen og med vare hender løfter den opp i armene mine.



Jeg er ikke blant sportsfiskere som hyler i slike øyeblikk. Jeg står der bare med småskjelvende knær og føler meg som konge. Jeg har det utrolig godt inni meg. Alexis deler lykkefølelsen mens vi varsomt slipper den sølvblanke bonefisken tilbake i den glassklare, asurblå sjøen.

Etter reisen med Hurtigruten, hadde vi to hektiske dager i Oslo før vi satte nesa sørover
mot Asia. Med verdens beste flyselskap Qatar Airways, fikk vi en fin start på business klasse med topp service. Med flybytte i Doha, landet vi i Singapore 20.januar.

Når unge, moderne muslimer velger å gå med det religiøse
hodeplagget hijab, er det et signal til sine foreldre, sin familie og
venner om at de ikke har mistet seg selv i en stadig mer vestlig
orientert verden. Det er blitt et moteplagg i mer moderne design og
farger som understreker at de fortsatt vil beholde sin identitet, med
noen av sine tradisjoner og verdier og friheten til å være
selvstendige.

Møte med regnskogens minste kongefisker

Det høljer ned i bøtter og spann der vi snubler oss frem på stien i jungelens nattemørke. Med lyktene våre søker vi mot høyre og venstre og mot løvtaket over oss etter refleksen fra lysende øyne til store og små kryp. Kanskje fra villsvin som har slått seg til ro for natta, kanskje fra en livsfarlig skorpion eller en giftig slange på jakt. Det er varmt og fuktig. Vi nyter duftene av jungelens ville urtehage. Vi lytter til nattkonserten fra insekter, fugler og apekatter. Vi vandrer i en slags regnskogens rus av spenning og lykke over å være til.

Hvorfor skulle nettopp vi, som elsker havet og lever av fisken her, bli straffet på denne måten?

Fiskeren Gamini og sønnen Kelum på 20 år er fremdeles preget av tsunami-tragedien. Å oppleve at kona og faren ble slukt av flodbølgene mens hus og hjem og fiskebåten ble knust til pinneved, var nesten mer enn Gamini kunne tåle. Årene etterpå har vært fylt av mye slit og vonde tanker, betror han oss, men har vært heldig å skape et nytt hjem der tsunamien rammet som verst.

Bare her i Weligama druknet 69 mennesker i flodbølgene som veltet inn over strendene på morgenkvisten 26.desember i 2004. Mesteparten av bebyggelsen og de 25 fiskebåtene på stranda ble knust av vannmassene.

På vår reise til Borneo, hadde vi to ekspedisjoner inn i regnskogene fra vår første base i byen Kuching. Møtet med iban-stammen og høvdingen der og elvebåtreisen til Ulu Ai Longhouse og reisen inn i Bako National park, finner dere på annen plass på våre reportasjesider.

Her kommeren rapport fra vår tredje ekspedisjon inn i Kinabalu National Park med base fra byen Kota Kinabalu.Vi måtte finne verdens største ville blomst som kan bli 75 cm i diamater!

Der jeg rusler nedover mot fiskeplassen min i River Spey, på fiskestrekket Lower Wester Elchies i den sjarmerende skotske byen Aberlour, dreier alle mine tanker seg om hvordan jeg kan lure en atlantisk laks på flua så tidlig som nå i midten av mars.

For 25 år siden dro Anna Marie og Eivind ut i den store verden for første gang som backpackers. Riktig nok hadde vi reist mye før den tid, men det å ta bagasjen på ryggen og farte omkring på lykke og fromme, var noe nytt for oss. Vi klarte å komme oss gjennom de mange utfordringer uten å bli uvenner. Forholdet ble tvertimot sterkere. Vi ble to turtelduer som fløy til stadig nye reisemål.

- Årets laksefiske i Drammenselva skal bli veldig bra, sier Per Roger Fuglehaug i lakseutvalget og klekkerisjef Per Saad i Østsiden Jeger- og Fiskeforening til Fiskeguiden.no.

Mer enn 500 laks på 3,6 tonn og en snittvekt på 7,7 kilo er hittil tatt nedenfor Hellefossen, mot 300 laks til samme tid i fjor.

Reportasje fra Drammenselva: Eivind Fossheim, Fiskeguiden.no.